Namsos bys Historielag

Byens eldste parti har rundet 130 år

Marius_Hægstad.JPG

Marius Hægstad var mannen som stod bak dannelsen av Namsos Venstre i 1884.

Venstre er byens eldste parti, og historien starter egentlig lenge før selve stiftelsen av partiet 7. januar 1884.

Det første fylkeslaget i Venstre ble etablert i Akershus allerede i 1880, og etter hvert kom det mange venstre-foreninger landet rundt. Både i Fosnes og i Overhalla var det Venstre-lag før det kom i Namsos. Alle disse foreningene ble så forent under dannelsen av Norges aller første parti 28. januar 1884 under ledelse av den samlende Johan Sverdrup.

Les mer: Byens eldste parti har rundet 130 år

Da de røde tok Namsos

Herman Thornes taler fra trappa på Folkets hus i Namsos 1. mai 1922. I følge Namdalens Socialdemokrat var det rundt 1500 mennesker til stede i bakken nedenfor arbeiderbevegelsens høyborg i byen. Fotograf var Ludvig Aanonlie.

 

I år er det 90 år siden den første storstreiken i Namsos og i resten av Norge. Streiken lammet hele samfunnet noen hektiske uker på forsommeren i 1921. Utgangspunktet var etter flere år med lav arbeidsledighet og stigende priser og lønninger, slo den økonomiske krisen etter den første verdenskrig inn over Norge fra 1920.

Streiken var en av mange harde politiske konfrontasjoner i tida etter første verdenskrig. Konfliktene førte etter hvert fram til at Namsos fikk sin første sosialistiske ordfører etter valget 11. desember 1922.

For i årene etter verdenskrigen fikk ikke bedriftene lenger solgt varene sine, og prisene falt. Stadig flere mistet jobbene sine, og i 1921 krevde Arbeidsgiverforeningen å sette ned lønningene med inntil 25 prosent.

Streiket i flere uker

Men skipsrederne krevde en lønnsreduksjone på 33 prosent, og da gikk sjøfolkene til streik. Snart var storstreiken et faktum. Fra 26. mai 1921 ble 120.000 LO-medlemmer tatt ut i streik over hele landet. En streik som varte fram til i juli.

Redernes utspill fikk dramatiske følger. Den 9. mai gikk Matros- og fyrbøterunionen. Flere steder i landet ble det slåsskamper og opptøyer mellom streikebrytere og de streikende, men så galt gikk det heldigvis ikke i Namsos. 1921-streiken endte med en lønnsreduksjon på 12 prosent, og ytterligere fem prosent fra 1. desember 1921.

1. mai-tog i Namsos på begynnelsen av 1920-tallet.

Men lenge før de store politiske konfliktene på begynnelsen av 1920-tallet, hadde sosialistene i Namsos vært aktive. Organisasjonen stilte liste for aller første gang i Namsos til lokalvalget i 1898. Den gangen fikk de inn tre representanter i Namsos bystyre. De tre pionerene innen fagbevegelsen i byen var Mikal Johansen, Ingebrigt Jakobsen og Ludvig Nilsen. Den gangen var det lokalvalg hvert tredje år.

 

Størst siden 1907

Også i 1901 fikk Arbeiderorganisasjonen inn tre representanter. I 1904 var Arbeiderpartiet etablert, og de fikk fikk inn seks i Namsos bystyre som til sammen hadde 20 medlemmer den gangen. I 1907 var Arbeiderpartiet det største partiet i Namsos da de fikk inn åtte representanter, uten at de fikk verken ordfører eller varaordfører. Siden 1907 har Arbeiderpartiet alltid vært det største partiet i Namsos, med unntak av i 2003 da SV fikk flest stemmer.

Men politisk makt fikk ikke partiet før etter valget i 1922. De borgerlige samlet seg alltid om å holde sosialistene unna ordførerstolen, men etter 1922-valget var det slutt. På den tiden var arbeiderbevegelsen splittet i to partier. Arbeiderpartiet som var kommunistisk og tilhengere av Sovjetunionen, og Sosialdemokratene. I Namsos fikk Arbeiderpartiet flest stemmer under valget i 1922, og fikk inn ni representanter. Sosialdemokratene fikk seks, Det liberalkonservative parti 5, Avholdspartiet 4, Venstre 3, og Det radikale folkeparti 1 representant.

Stor nød i Namsos

Men la oss se litt nærmere på situasjonen i Namsos på den tida som altså førte til at velgerne ønsket en sosialistisk maktovertakelse i byen. For Namsos var også hardt rammet av arbeidsledighet tidlig på 1920-tallet. I 1921 var ledigheten så stor at bystyret skrev brev til regjeringen og ba om at det ble satt i gang nødsarbeid i Namsos.

Namsos-politikerne ønsket å komme i gang med gravingen av den store jordskjæringa ved Tiendeholmen på jernbanen, omlegging av hovedveien i Trettvikbergan, og oppstart av jernbanelinja mellom Meosen og Tiendeholmen. På den tiden var ca 250 personer uten arbeid i Namsos. Det var mye tatt i betraktning at folketallet lå på rundt 3000. Årsakene var at alle byens fire sagbruk måtte stenge fordi de ikke fikk solgt trelast. Også tønnefabrikken, trevarefabrikken og de mekaniske verkstedet måtte stoppe produksjonen fordi ingen ville kjøpe varene de laget.

Stor demonstrasjon

Den 22. mai 1921 ble det arrangert en stor demonstrasjon i Namsos i forkant av den landsomfattende storstreiken. Namdalens Socialdemokrat som var arbeiderbevegelsens avis, og forløperen til Namdalsavisa, skrev følgende: "Den demonstration som var holdt her i byen i gaar gik over endog de dristigste forventninger. Den var fyldig og værdig. Det er det største tog som noen gang har gaat gjennem Namsos gater. Det var arbeiderne som kom - den hær som nu ved sultepisken, ved arbeidsløshet, skal tvinges til at sænke sin livsstandard".

Det kom demonstranter fra både Bangsund og Salsbruket, og til tonene fra tre musikkorps gikk rundt 650 mennesker i tog gjennom sentrum og Vika med start og ankomst ved Folkets hus. Herman Thornes holdt talen etter demonstrasjonstoget. Han var selv gammel sjømann, men var i 1921 blitt ansatt som redaktør i Namdalens Socialdemokrat. Han ble første gang valgt inn i bystyret i 1919, og var en taler med stor kraft. Etter talen ble det vedtatt en resolusjon: "Arbeidere i Namdal, samlet til demonstration i Namsos 22. mai og i en antal av 1200 gir sin uforbeholdne tilslutning til arbeidernes faglige landsorganisations reiste krav - Arbeide eller underhold!".

I toget ble det båret ni faner og sju merker. Namsos typografiske forening gikk under merket: "Retten til arbeide, til trygd for vort hjem". Kaiarbeiderne: "Sænk ikke sjømændenes lønninger - deres sak er vor sak". Sagarbeidferne: "Vi kræver arbeidsrett - ingen lønnsreduktion".

Streiken endte altså med 12 prosent lønnsreduksjon for arbeiderne, men sammen med den store arbeidsledigheten førte det til et stadig krassere politisk klima.

Klar oppfordring

I 1922 var det altså lokalvalg igjen, og før 1. mai-arrangementet samme år var oppropet fra Namdalens Socialdemokrat klinkende klart" "Arbeidere, kvinde og mand. Ind i rækkene den 1. mai. Uten hensyn til politiske særmeninger maa alle - organiserte som uorganisert - samles om de store krav på arbeidernes store dag. Frem til demonstration for ferieretten, for 8-timersdagen, mot lønsnedslagene, for Sovjet-Russland og den hele arbeiderklasses redning!"

                            Herman Thornes var Namsos aller første sosialistiske ordfører.

Om ettermiddagen samlet det seg om lag 1500 mennesker i bakken nedenfor Folkets hus for å høre Herman Thornes tale. Han holdt også talen for barna og festtalen i Folkets hus om kvelden.

Thornes mente spesielt sjømennene hadde fått utakk som lønn etter den store innsatsen de la ned under 1. verdenskrig. Han hyllet også "de trauste arbeidsmænd fra jernbanen som idag deltok med oss før første gang. Man tvang dem til å utføre ordinært samfundsmæssig arbeide som nødsarbeid", skrev Namdalens Socialdemokrat dagen etter.

"Vi vil det som er til samfundets gavn, socialismen. Det er oprørspolitikk, men den er samfundsvenlig. La os derfor slaa en ubrytelig ring om arbeidernes interesser, la os alle gaa med i denne ring, selv om det skulde kræves at ringen i første tilgang blir en riflering", sa Thornes.

"Talen blev av den store forsamling paahørt med levende interesse og høstet tilslut et langvarig og demonstrativt bifall", skrev avisa.

 

Thornes ble ordfører

Herman Thornes og Arbeiderpartiet (kommunistene) vant valget i Namsos 11. desember 1922.  På valgdagen oppfordret partiorganet Namdalens Socialdemokrat arbeiderne til å stemme: "Frem til valgurnerne! Frem til værn av arbeiderhjemmene! Vi er en arbeiderby, derfor er det vor ret at faa et arbeiderstyre! Stem med Namsos Arbeiderparti!".

Namdalens Socialdemokrat med klar oppfordring til arbeiderne på valgdagen 11. desember 1922.

Da Namsos bystyre skulle konstitueres noen uker senere var møtelokalet i Havnegata "fyldt til trængsel av interesserte", skrev Namdalens Socialdemokrat. Einar Hustad trakk seg som ordfører, og Thornes sa: "kommunistene var tidligere ved alle leiligheter blit holdt utenfor ved valgene i bystyret. De andre partier hadde rottet sig sammen for at opnaa dette..."

Etter en lang debatt ble kommunisten Thornes valgt til Namsos første sosialistiske ordfører med 14 stemmer, Brandzæg fikk 4 stemmer, Skøien 2, Wiik 2, Gerhardsen 2, Jacobsen 1 og Hustad 1 stemme. Sosialdemokraten Gerhard Gerhardsen ble valgt til viceordfører som det het i 1922.

Herman Thornes satt først som ordfører ut 1924. Da flyttet han til Bodø og ble redaktør i Nordlands Framtid i noen år på slutten av 1920-tallet.

 

Mistet makta igjen

Kommunisten og typografen Wilhelm Jakobsen overtok som ordfører, og satt til utgangen av 1926. Ved valget i 1925 fikk sosialdemokratene en representant mer enn kommunistene. Senere ble partiene slått sammen til Det norske arbeiderparti. I 1927 var Aps Johan Wiik ordfører før han ble valgt inn på Stortinget. Reidar O. Frog overtok som ordfører til utgangen av 1928. Ved valgene både i 1928 og 1931 fikk de borgerlige partiene nok stemmer til at de på nytt fikk ordføreren i Namsos.

Først satt Einar Hustad fram til 30. juni 1930, før Johannes Dahl fortsatte ut 1934. For ved valget i 1934 var Herman Thornes tilbake som Arbeiderpartiets ordførerkandidat. Og Ap vant valgene både i 1934 og 1937. Dermed satt Thornes som ordfører sammenhengende fra 1935 og ut 1940 da Vidkun Quisling og Nasjonal Samling overtok styringen også ute i kommunene.

Herman Thornes var også redaktør i Namdalens Socialdemokrat/Namdal Arbeiderblad nesten sammenhengende fra 1921 til 1940, bare avbrutt av en kortere periode i Bodø.

Under krigen valgte Thornes å melde seg inn i Nasjonal Samling, og fikk sin straff etter frigjøringen i 1945. Han kunne derfor ikke fortsette i Namsos-politikken etter krigen. Likevel vil han for alltid bli husket som en av de fremste sosialistene i Namsos i mellomkrigstiden, og som Namsos aller første røde ordfører.

 

Kalender

Juni 2019
M T O T F L S
1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30

facebook