Namsos bys Historielag

Skogbruk og sagbruk i Namdalen gjennom århundrene

skog.jpg

Det er ingen ting som har vært viktigere i Namdalen enn skogen. Gjennom skiftende tider har både bergverk, fiske og annet landbruk forsøkt å hevde seg i konkurransen om hva som var viktigst. Men når det kom til punktet om å skaffe seg rede mynt, så var skogen det man nesten alltid kunne falle tilbake på. Selvsagt har verdien av selve tømmeret og skogen svingt kraftig gjennom tidene. Konjunkturene og verdensmarkedene har til enhver tid påvirket skogbruket kraftig. Så også i dagens verden.

Les mer: Skogbruk og sagbruk i Namdalen gjennom århundrene

Namsosbedrifter 1946

NAMSOS BY

Bedrifter 1946

Namsos ligger ved Namsenelvens ut­løp, i bunnen av Namsenfjorden, og danner således et naturlig bindeledd mellom ytre og indre Namdal. Etter byutvidelsen i 1921 utgjør by­området omlag 1.400 mål. Folketallet var pr. 1. januar 1942 3.715. Den antatte formue og inntekt ved statsskattelikningen 1942/43 var hen­holdsvis kr. 6.458.000 og kr. 4.921.800. Antall skattytere var 1.601. Ved beregning av den skattbare inntekt er be­nyttet reduksjonstabell for byer med 30 pst. nedsettelse. Skatten var 4 promille på formue og 18 pst. på inntekt. Det er i første rekke trelastindustrien som preger arbeidslivet i Namsos. Her er 3 større sagbruk, 3 trevare-fabrikker, kassefabrikk, fabrikk for framstilling av ferdige hus m. v. av annen industri kan nevnes ullvarefabrikk, hermetikkfabrikk, marga­rinfabrikk, 3 kaviarfabrikker, sykkel­fabrikk, protokollfabrikk, 2 mekaniske verksteder m. v.

Oversiktskart over Namsos by

Oversiktskart over Namsos by

Handel og håndverk er naturlig nok sterkt representert i byens næringsliv. Dessuten er fiskeri og notbrukvirksomhet samt omsetning av fiskeprodukter en betydelig faktor.

Skipsrederi er også en vesentlig fak­tor. Foruten de 2 dampskipsselskaper som har sitt sete i byen, og som trafikerer kystlinjen til Trondheim og de ytre fjord- og øydistrikter, har byen flere mindre rederier for transportvirk­somhet og sleping.

Næringslivets utvikling har bortsett fra de svingninger som står i forbin­delse med verdenskrigen og den på­gående krig, foregått jevnt og sikkert. Med hensyn til trelastindustrien kan merkes at der tidligere var 6 sagbruk og høvlerier innenfor byområdet, mens det no bare er 3 i drift, men til gjen­gjeld er de gjenværende bedrifter ut­videt og modernisert, så deres kapasitet er større enn de 6 tidligere bruk.

Mens byens industri tidligere prak­tisk talt utelukkende bestod av trelast-industri, er den etter århundreskiftet blitt mer allsidig, men treforedlings­industrien er dog fremdeles den som for byens arbeidsliv har den avgjort største betydning.

Fiskeri og særlig notbrukvirksomhet spilte tidligere en langt større rolle enn i dag, men dette henger sammen med at fiskeriene på kysten her i de seinere år er gått tilbake.

Handel og håndverk har undergått en naturlig utvikling etter byens vekst, og forholdene er stort sett meget gode. En virksomhet som kaviarproduksjon er forholdsvis ny, men har vist seg å ligge vel til rette for stedet, og produk­tene omsettes over hele landet, og har utvilsomt store utviklingsmuligheter.

Elektrisitetsforsyningen er ordnet med kontrakt med Nord-Trøndelag Elektri­sitetsverk, og elektrisk energi leveres  nå til industrielle bedrifter til meget rimelige priser.

Den nye sentrumsplanen for Namsos

Den nye sentrumsplanen for Namsos viser til venstre båthavnen, så kommer kai og bygninger for industri og lager , dernest dampskipskaia med sheds. Midt i byen sees kirken på en liten høyde og ovenfordenne en plass flankert av 2 offentlige bygninger, den til venstre post- og telegrafbygning. Plassen til høyre er stasjonsplassen. Bygningene i trekanten øverst til høyre er kommunale bygninger.Til høyre sees også endel av industriarealet med et av trelastbrukene. Øverst på bildet sees Bjørumsklumpen som dominerer bybildet og skjermer byen mot nordlige vinder.

Kommunikasjonene er under normale forhold meget gode, idet byen har jern­baneforbindelse, en rekke automobil-ruter og gode sjøverts kommunika­sjoner. Havnen er god, og når kaien er gjenoppbygget etter krigen, vil meget store skip kunne legge til. Telegraf-og telefonforbindelsene er gode. Av nye tiltak som det arbeides med kan nevnes:

Kjølelager og slaktehus, teglverk, slipp med mekanisk verksted og en ny treforedlingsbedrift. Der er nedsatt en tiltakskomité og flere spesialkomiteer som arbeider med disse spørsmål.

Når driften kommer i gang i gruvene i Grong, vil utskipningen av kisen foregå over Namsos havn.

Namsos


 

Luftbilde fra Namsos

AAGESEN FRUKTKIOSK, Namsos.

Frukt- og tobakkforretning.

AAGESEN, H,. A/S, Skotøyforretning, Namsos.

Firmaet ble startet i 1936 med en aksjekapital på kr. 5.000. Nuværende disponent er hr. Håkon Aagesen. For­retningen omsetter alle sorter skotøy til damer, herrer og barn. Det er for det meste sko av innenlandsk fabrikat som omsettes, men også en del utenlandsk.

AAGESEN, OLE, A/S, Namsos. Frukt- og tobakkforretning.

AAKERVIK, M., A/S, Kjøttfor­retning, Namsos. Tlf. 27 k.

Firmaet ble startet i 1929 med en aksjekapital på kr. 30.000 med herr Marius Aakervik som disponent. For­retningen omfatter slakteri med pølse­fabrikk og kjøttforretning. Varene om­settes for det meste en detail fra eget utsalg, men en del leveres også en gros. Som egen avdeling er opprettet fabrikk for nedlegging av hermetisk kjøtt og kjøttboller. Bedriften er moderne innredet med lyse og sanitære lokaler.

AAKERVIK & MYRVOLD, Namsos.

Disponent Osv. Aakervik. Innkjøp av huder og skinn. Marsjandiserfor-retning.

AALBERG, ARNOLD, Namsos. Malermester.

AALBERG, OTTAR, Namsos.

Skomakerforretning.

AANONLIE, L., Fotograf, Namsos.

Forretningen ble startet i 1913 av herr L. Aanonlie, som fremdeles er innehaver og har den daglige ledelse. Virksomheten omfatter fotografering, framkalling av film, kopiering, og for øvrig alt under faget henhørende.

ADDES MØBELUTSALG A/S, Namsos.

Firmaet ble startet i 1928 med en aksjekapital på kr. 3.000. Disponent er herr A. Adde.

Forretningen omfatter utsalg av alle sorter møbler, enkle såvel som hele møblementer. Der mottas også bestil­linger og arbeidet utføres av egne fag­folk.


ALSTAD, AGNAR, Papirforretning, tapet, speil, rammer, leketøy. Tlf. 296.

Firmaet ble startet i 1940 av Agnar Alstad som innehaver, og han driver forretningen fremdeles. Foruten almin­nelig papirforretning føres også tapeter, reiseeffekter, leketøy og kosmetikk, samt fotografiske artikler.

Der drives også et innramningsverk-sted og et mindre aksidenstrykkeri.

På grunn av forholdene og den mini­male byggevirksomhet drives forretnin­gen i en barakke, grunnflaten er ca. 100 nr.

Forretningen beskjeftiger for tiden 4 personer.

ANDREASSEN, ARNOLD HAM-BERG,
Murmester og entreprenørforretning, Namsos. Tlf. 153.

Bedriften ble startet i 1897 av nu­værende innerhavers far, murmester Johan Andreassen, som drev forret­ningen i Namsos til utgangen av 1941, siden denne tid har den vært drevet av Arnold Hamberg Andreassen. Der er i disse år utført en mengde murarbeider i Namsos og tilliggende distrikter. Blant annet er murarbeidet vedrørende oppførelse av Namsos brannstasjon (1936) og Samvirkelagets nybygg (1938) utført av bedriften. Der inngis anbud på murbygninger i kom­plett stand og for øvrig alt til faget henhørende.

ANDRESEN, HALVDAN, Namsos. Snekkermester.

ARNESEN, A. M.  Tlf. 26.

Startet 1889 av enkefru Anna Arne­sen. Overtatt av broren Peter Røthe i

1890, men igjen overtatt av grunnleg­gerens sønn A. M. Arnesen i 1903. Der drives forretning i kolonial, mel, korte­varer og kjøkkenutstyr. Agentur av gjær og Norex-produkter fra De Nor­ske Gjær- og Spritfabrikker A/S.

AUNES FISKEMATFORRET-NING, Namsos.

Fiske- og fiskematforretning. Inne­haver Hjalmar Aune.

AUNE, ODIN, Namsos. Fiskeforretning.

AURSNES, IVAR, Namsos.

Advokat. Kredittopplysninger.

AURSNES, KNUT K., Urmaker og musikkforretning, Namsos. Tlf. 284.

Forretningen ble startet i 1919 av Knut K. Aurnes, som fremdeles er inne­haver. Den omfatter urmakerforretning med salg av nye ur og reparasjons­verksted. Der er også musikkavdeling med godt utvalg i de varer som føres i en slik forretning.

AVISKIOSKENE, Namsos.

Innehaver Johan Hustad. Aviser, blad etc.


BEDSVAAG, JOHS., Namsos. Tlf. 105.

 
Johs. Bedsvaag  

Firmaet ble grunn­lagt i 1936 av innehaveren Johs. Bedsvaag. Forret­ningen startet som kommisjonsforretning i alle sorter herreekvipering (en detail). Siden 1940 har inne­haveren drevet for egen regning. For-letningen gikk sta­dig fremover un­der hr. Bedsvaags ledelse og det ble nødvendig med mer plass, hvorfor der ble utvidet til også å omfatte damekonfeksjon, manufaktur, hatter og utstyrsvarer. Agentur for A/S Norske Alliance.

 

 

BILDØE, HERMANN, Wesselsgt. 8, Namsos. Tlf. 5. Tlgr.adr. »Bildøe«.

Firmaet ble startet 1. februar 1927 som skipsimeklerforretning. — Be­traktning, klarering og ekspedisjon. Dessuten innehas agenturer for flere firmaer, hvorav kan nevnes Viking Rem & Pakningsfabrik A/S, Oslo, — Drivremmer. A/S E. A. Smith, Trond­heim — bygningsartikler, jernvarer. Andr. L. Råis, Trondheim — vindus­glass, speilglass. Forsikrings Akse­selskapet Norden, Oslo — brannfor­sikring, og bibransjer.

BJERVE, B., Namsos. Tlf. 35.

Firmaet er grunnlagt i 1903 av B. Bjerve, som døde i 1936, hvoretter for­retningen ble overtatt av enken. Virk­somheten omfatter fabrikasjon og salg av sykler. Dessuten selges bilrekvisita, sportsartikler, pumper, vannledningsrør m. m. Verksted og butikk ligger i egen eiendom, og firmaet beskjeftiger 6 per­soner.

BOLKAN, HÅKON, JUN., Namsos. Lastebiltrafikk.

BOLKAN, JØRGEN, Namsos. Lastebiltrafikk.

BOLKAN, TRYGVE, Namsos. Drosjebiltrafikk.

BORKMO, HAAKON, Namsos. Manufakturforretning.

BRINCHMANN, A., Namsos. Drogeri- og parfymeforretning.

 


 BRØRS, CARL, A/S, Namsos. Tlgr.adr. »Oilstation«.

Agentur og lager for Norsk Brensel-olje A/S, Askim Gummivarefabrikk og »Viking« og »Fram« bilgummi. Dro­geri- og parfymeforretning.

BUGGE, TOMAS, Namsos. Tlf. 173.

Tomas Bugges snekkerverksted i huset til venstre

Herr Bugge startet snekkerverksted i 1920 med forarbeidelse av møbler og utvidet i 1930 med fabrikasjon av karosserier. I 1940 ble der også startet assortert handelsforretning. Snekkeribedriften har kunder i Namsos og om­liggende distrikter.

BUSCH, T., Skotøyforretning, Namsos. Tlf. 44.

Startet i 1922 av Tomas Busch, som er bedriftens nuværende innehaver.

Tomas Busch begynte 15 år gammel i skomakerlære i Brønnøysund, og kom i 1916, etter endt læretid, til Namsos, hvor han fortsatte som svenn i 6 år. Avla svenneprøve i 1919, og tok hånd-verksborgerskap i 1921.

Forretningen øket jevnt, slik at be­driften i 1939 beskjeftiget 15 arbeidere. Etter krigsutbruddet er imidlertid be­driften innskrenket til kun å omfatte skotøyforretning en detail og skomakerverksted med maskiner i egen barakk, hvorfra det leveres bestillingsarbeid og reparasjoner. Spesialitet sportsskotøy og ridestøvler.

BUSETH, REIDAR, A/S, Over-hallsveien 32, Namsos. Tlf. 31. Tlgr.adr. »Bokhandelen«.

Firmaet ble etablert 1863 og er en av byens eldste forretninger. Den nu­værende eier overtok firmaet i 1939. Fra å være en assortert forretning som førte alle slags kortevarer og galanterivarer, musikkinstrumenter, symaskiner, bøker, papirvarer o. m. a. er det no bok- og papirhandelen som er den ledende. Dessuten eier firmaet et mo­derne aksidenstrykkeri. Firmaets store

 BRØRS, CARL, A/S, Namsos. Tlgr.adr. »Oilstation«.

Agentur og lager for Norsk Brensel-olje A/S, Askim Gummivarefabrikk og »Viking« og »Fram« bilgummi. Dro­geri- og parfymeforretning.

BUGGE, TOMAS, Namsos. Tlf. 173.

Herr Bugge startet snekkerverksted i 1920 med forarbeidelse av møbler og utvidet i 1930 med fabrikasjon av karosserier. I 1940 ble der også startet assortert handelsforretning. Snekkeri-bedriften har kunder i Namsos og om­liggende distrikter.

 


 BUVARP. H. Namsos. Tlf. 193.

 
H. Buvarp  

Firmaet ble star­tet i 1927 som al­minnelig handels­forretning av Harald Buvarp, Namsos, og han er fremdeles inneha­ver av forretnin­gen. Der drives detaljomsetning av alminnelige kolo­nialvarer.  Kjøkken­utstyr, glass, stein­tøy og kortevarer samt fotoartikler og driver enn videre med framkalling av film og kopiering av bilder. Firmaet beskjeftiger 4 per­soner.

 

 

H. Buvarps forretningsgård

BØNDERNES SALGSLAG A/S, Namsos.

Bestyrer Alf Beistad. Alle slags landmannsprodukter, gjødning, kraftfor, drensrør, støpegods, bygningsartikler etc.

CENTRALCAFEEN, Namsos. Post-, vareadr. og tlf. Namsos.

Bedriften ble opprettet sommeren 1924 av nuværende innehaver, Aasta Susæg, og er basert på kafédrift, mid­dagsservering for tilreisende og faste spisegjester. Under krigsbrannen vå­ren 1940 ble gården, som var Susægs egen eiendom, ødelagt og alt innbo og lesøre samt dekketøy og servise gikk tapt. Bedriften har nå tilhold i provi­soriske lokaler i egen barakk i byens sentrum. Bedriftens kunder er både fra byen og tilreisende. Personalet er 3 til 4 kvinner.

Firmaet har hittil ikke kunnet ta fatt på oppførelse av ny gård, særlig på grunn av materialmangel. Men etter krigen vil byggevirksomheten i byen bli satt i gang og bedriften vil da for­håpentlig innen en rimelig tid flytte til penere og mer hensiktmessige lokaler i egen gård. Tross rasjonering og derav følgende varemangel har bedrif­ten kunnet holdes gående med besøk av mange tilreisende og et stort belegg av faste spisegjester.

DAHL, ADOLF, Namsos. Tlf. 26.

Forretningen startet i 1936 av nu­værende innehaver Adolf Dahl, og med ham som eneeier. Der omsettes frukt, grønnsaker og tobakksvarer.

DAHL, ARNE, A/S, Agenturforret­ning, Namsos.

 
Arne Dahl  

Firmaets sjef er Arne Dahl. Han etablerte først en landhandelsforretning på Stavseng i Helgeland i april 1914. Denne om fattet godt utvalg i alle sorter kolonial og fetevarer. Flyttet til Namsos i 1918 hvor han begynte agentur forretning. Firmaet Arne Dahl innehar en del av landets beste agen­turer og driver ved siden av innkjøp av fisk og sild i fersk tilstand, og denne del av forretningen er kommet mer og mer i forgrunnen i siste år. Arne Dahl er medlem av Namsos kjøpmannsforening og har vært foreningens mange­årige formann. Aksjekapitalen er kr. 3.000. Arne Dahl er Namsos bys ordfører fra 1941.

 

 

DAHL, CHARLOTTE, Namsos.

Brød- og melkeutsalg.

 

DAHL, O. C, Namsos. Tlf. 34. Tlgr.adr. »Papirdahl«.

Logo  
Firmalogo  

Firmaet er grunnlagt av O. C. Dahl i 1884 som bokbinderi. I 1892 ble for­retningen utvidet til også å omfatte papir, tapeter og kortevarer. Ved grunnleggerens død i 1920 ble forret­ningen overtatt av sønnene Johs. og Birger Dahl. Forretningsgården Hav­negaten 13 ble innkjøpt i 1896. Den brente ved Namsosbrannen i 1897 og ble gjenreist i 1898, men ble atter lagt i grus ved krigshandlingene i 1940. Siden har forretningen hatt sine loka­ler i Overhallsveien i den tidligere kafé »Birkelund«. Den omfatter papirforretning, bokbinderi,tapeter, linoleum, reiseartikler, lærvarer, leketøy, fotoartikler.

 


 O. C. Dahls forretningsgård

O. C. Dahls forretningsgård

 

DANIELSEN, G., Namsos.

Agentur. Kolonial, mel, tobakk, margarin, jernvarer.

DAVIDSEN, ARNE, Blikkenslagerforretning, Namsos.

Alt i blikkenslagerfaget utføres. Særlig foretas arbeid ved nybygg, men også reparasjoner, av alle slags foretas.

DAVIDSEN, BRØDR., Blikken-slagerforretning, Namsos. Tlf. 284. B

Startet 1913 av brødrene Hans og Georg Davidsen som også er ansvars­havende ledere. Utfører all slags bygningsblikkenslagerarbeid, ventilasjonsarbeid, reparasjoner, og alt i blikken­slagerfaget. Innehar håndverksborgerskap og handelsbrev, er medlem og styremedlem i Namsos Håndverker-forening, og tilsluttet Norges Hånd­verkerforbund. Den opprinnelige for­retningsgård brente i april 1940 og forretningen må derfor midlertidig holde til i barakk.

DEN NORDENFJ. KREDIT­FORENING, Namsos.

Repr. høyesterettsadvokat Finn Chri­stiansen.

DEVIK, PAULUS, Namsos.

Malermester.

DUUN & STENERSEN, A/S, Namsos.

Disponent Trygve Duun. Manufak­tur, garn, trikotasje.

ELDEN, KARL, Namsos.

Barber- og frisørforretning.

ELIASSEN, LILLY, & CO., Namsos.

Innehavere Lilly og Arvid Eliassen og Regine Vennevik. Damekonfeksjon, manufaktur, broderi- og garnforretning.

ENGESVIK, P. M., Namsos. Malerforretning.

 EVENSEN, ELSE, Namsos.

Damefrisørforretning.


EVENSEN, H., Namsos.

Elektrisk forretning. Radio, biler, bensin.

EVENSEN, SØSTRENE, Namsos.

Innehavere N. og M. Evensen. Fiske­mat- og delikatesseforretning.

FALCH, A., Namsos. Tlf. 84. Tlgr.adr. »Falch«.

Kommisjon, assuranse, agentur i margarin, kolonial, mel, frukt etc.

FELLESTRYKKERIET, A/S, Namsos.

Midlertidig faktor Alv Ingebrigtsen. Avis- og aksidenstrykkeri.

FORRETNINGSBANKEN, A/S Namsos. Tlf. nr. 48 og 226. Tlgr.adr. »Forretningsbanka.

 
Banksjef Barstad  

Banken ble startet 1. oktober 1931 som filial av A/S Forretningsbanken, Trondheim. Opptaket til starten ble gjort etter initiativ av representanter fra Namsos og Namdalen og ledelsen av A/S Forretningsbanken, Trondheim. Disse forhandlinger ble innledet våren 1931. Der var tidligere av en del in­teresserte forsøkt tegnet kapital til en ny aksjebank for Namsos og Namdalen med henblikk på å overta restmassen av Namdalens Privatbank som var un­der likvidasjon, men på grunn av for­skjellige forhold førte dette ikke fram. A/S Forretningsbanken overtok ifølge kjøpekontrakt Namdalens Privatbanks bankgård med inventar fra 1. juli 1931 og erter kontrakt med likvidasjonsstyret overtok A/S Forretningsbanken videre avviklingen av nevnte banks restmasse. Høsten 1932 ble den gjenværende masse kjøpt, og sluttutlodning til fordrings­haverne i Namdalens Privatbank under likv. foretatt våren 1933.

A/S Forretningsbankens avdeling i Namsos har helt siden den ble startet arbeidet seg jevnt og sikkert framover

og nyter stor tillit over hele Nam­dalen. Den har sin kundekrets og sine interesser knyttet til nærings- og be­driftslivet over hele distriktet, og har utvilsomt vært av stor betydning for de forskjellige næ­ringers trivsel og utvikling.

Banken beskjef­tiger for tiden 7 funksjonærer foruten banksjefen. Den lede:, av et stedlig styre bestående av advokat Torger Skøien, Namsos og disponent N. Chr. Pehrson, Bangsund, samt banksjefen Ingulf Barstad.

Banksjef Barstad er født i Klinga i Namdalen i 1893. Han begynte som bankmann i 1915 i Trondhjems Han­delsbank A/S, og ble ved A/S Forret­ningsbankens opprettelse i 1918 ansatt: som hovedbokholder og innehadde denne stilling inntil han høsten 1931 ansattes som banksjef ved den nyopp­rettede avdeling på Namsos. Han har ved studieopphold i utlandet og ved deltakelse i bankkurser m. v. samt gjennom den lange praksis tilegnet seg en grundig og solid utdannelse, som gjør ham godt rustet til å løse denne ansvarsfulle og viktige oppgave, å lede en forretningsbank på den riktige må­ten, i et rikt og vidtomfattende distrikt.


FRANG, H., Namsos.

Damefrisørforretning.

FREDRIKSEN, ANGELL, Namsos. Skredderforretning.

FREDRIKSEN, ARNE, Namsos. Blikkenslager.

FRUGT A/S, Namsos. Frukt, tobakk og aviskiosk.

FURRE, PETTER, Namsos.

Innehaver Anna Furre. Frukt- og tobakkforretning.

FØLSTAD, TRYGVE, Namsos.

Se Namsos Gjestgiveri, Namsos.

GJERP, JENS R., Namsos.

Blikkenslager. Innehaver av Namsos Glasmagasin.

GJERPS BLOMSTERFORRET­NING, Namsos. Innehaver Maren Gjerp. Blomster,

kranser og leketøy.

GRAN, GUSTAV, Namsos. Skreddermester.

GRAND HOTEL, Namsos.

Hotellet ble grunnlagt i 1897. Den nuværende innehaver, direktør Olav Følstad, kjøpte det i 1928. Det er f. t. det eneste moderne hotell i Namsos, med blant annet innlagt telefon på alle værelser. Det har rom for ca. 30 gjester. Foruten gjesteværelser og utpaknings­rom har hotellet spisesal og salonger. Garasje for 6 biler og bensinstasjon.

GULBRANDSEN, M Namsos. Barber- og frisørforretning.

GULDVIK, JOHS., Byggmester, Namsos.

Byggmester. Foretar oppførelse av I alle sorter større og mindre bygg i tre, stein og betong. Dessuten foretas I innredninger av nye hus og reparasjoner av eldre.

HAAGENSEN, RAGNVALD, Namsos. Kolonialforretning.

HAGENSEN, M., Namsos. Frukt- og tobakkforretning.

HAGEN, ARNE, Namsos. Malermester.

HANSEN, HÅKON, Namsos. Sykkelreparasjonsverksted.

HANSEN, MARIE, Namsos. Tlf. 65.

Firmaet er grunnlagt i 1898 av inne­haveren frk. M. Hansen. Virksomheten omfatter salg av manufakturvarer, damekonfeksjon, broderier samt mote-varer. Firmaet har eget hus, og be­skjeftiger 4 personer.

HANSSEN, A., Namsos. Lastebileier. Varetransport.

HAVIK, ODDMUND, HARALD, Rygg- °g tømmermestre, Namsos. Tlf. 222 og 75.

Firmaet er startet i 1921 av Harald Havik. Det eies nå av Harald og Odd­mund Havik som begge fungerer som ledere av bedriften. Firmaet utfører nybygg og reparasjoner.


HAVNECAFEEN, Namsos.

Post, vareadr. og tlf. Namsos.

Bedriften ble opprettet 1940 av nu­værende innehaver frk. A. Kristiansen. Den er basert på alminnelig kafédrift. Den har tilhold i provisoriske lokaler i egen barakk nær byens sentrum. Den har sine kunder blant byens befolkning og tilreisende, især de som kommer sjø­vegen. Bedriften beskjeftiger 4 personer. Etter krigen vil den fortsette i nye og mer tidsmessige lokaler, når tidene til­later oppførelse av nye hus i byen.

HILDRUM, PETRA, Namsos.

Se Schei Gjestgiveri, Namsos.

HOFF, OLINE, Namsos.

Pensjonat og spiseforretning.

 

HOJEM, O., Trykkeri, Overhalls-veien 9, Namsos. Tlf. 10.

 
Barakken som ble oppsatt etter brannen, og hvor  O. Hojems Trykkeri holder til for tiden  

Startet i 1925 av boktrykker Olaf Hojem. Disponent Olferd Hojem. Tryk­keriet utfører nesten alt i boktrykk i en og flere farger. Huset brente under bombingen i 1940, men det ble straks fortsatt i provisoriske lokaler.

 

 

 

 

HOLM, HJØRDIS, & CO., Namsos.

Innehavere Hjørdis Holm og Bjarne Falch. Mote- og manufakturforretning.

HOVIG, ANDREAS, Namsos.

Firmaet startet 11. november 1911 i leiede lokaler i Namsos. I 1917 ble egen forretningsgård kjøpt i byens hovedgate — Havnegaten 17. Grunn­leggeren Andreas Hovig er fremdeles innehaver og har den daglige ledelse. Da firmaet startet, ble det ført alminnelig kolonial, fetevarer, glass, steintøy, kjøk­kenutstyr, jernvarer etc. I 1917 ble imid­lertid eiendommen ombygget og moder­nisert, og alle hensyn tatt til lettvint behandling av varene, likesom der også ble lagt vekt på lettvint betjening av kundene. Alle sanitære hensyn ble tatt på lager og butikk, likeså ble lokalene be­tydelig lysere og større. Der ble no opptatt flere bransjer, såsom alle sorter skipsproviant, samt olje og kull og mannskapsutstyr — en meget omfattende for­retning. Der ble også en egen avdeling for malervarer og annet tilhørende denne bran­sje. Kundekretsen er Namsos og tilstøtende distrikter, samt tilrei­sende fartøyer og deres besetning. Forretnings-gården ble ødelagt un­der krigsbegivenhetene i Namsos i april 1940, og fortsetter for tiden med 2 utsalg — fra kjellerbutikk i kjøpt gård og i nyopp­ført barakk. Ny foirretningsgård er plan­lagt og påbegynt på den gamle tomten.

HUSTAD, EINAR, Agentur- og kommisjonsforretning, Namsos. Tlf. 138,232. Tlgr.adr. »Einar«.

Firmaet driver en allsidig agentur­forretning med kommisjonslager for flere av de representerte firmaer. Salgs-distriktet er Namsos og hele Namdalen, og innbefatter kystdistriktene Bjørnør og nordover til Nordlandsgrensen, og innlandsdistriktene like til svenskegren­sen. Forretningens nuværende eier, Einar Hustad, som overtok i 1935, re­presenterer delvis de samme firmaer som han overtok etter sin far, og som før den tid ble representert av hans bestefar. Det er således nå den tredje generasjon som holder de samme for­retningsforbindelser vedlike. Einar Hu­stad representerer nå blant andre Vaks­dal Mølle, Bergen - A/S Norske Shell - A/S Hansa Bryggeri, Bergen - R. Kjeldsberg A/S (kolonial) - Djønne & Co. (frukt, grønnsaker) Electrolux kjøleskap og anlegg, med flere. Dessuten er Einar Hustad ekspeditør for Vesteraalens Dampskibsselskap, Stokmarknes.



HØGDEN, ARNE M. Engros- & agenturforretning, assuranse. Wesselsgt. 3. Tlf. 244. Tlgr.adr. »Høgden«.

Forretningen ble etablert i 1925 med kontor og lager i egen gård. Den om­fatter lager og salg av alle sorter ov­ner og kaminer, en gros og en de­tail. Det omsettes også alle sorter bygningsartikler, takstein, glass og glassdisker. Lager av margarin og bakefett, frukt og grønnsaker, samt andre næringsmid­ler, en gros. Agen­tur for person- og lastebiler, samt tek-stilvarer. Kundekretsen er Nord-Trøndelag og store deler av Nordland.

IVERSEN, SIG., Rørlegger, Namsos.

Rørleggerforretning som utfører alle sorter arbeid innen faget. Foretar alle rør- og sanitærarbeider i nybygg og utfører reparasjoner.


IVERSEN, THEODOR, Namsos

Smie og mekanisk verksted. Inne­haver Inga Iversen.
Bilreparasjoner, vulkanisering, bensin.


JOHANSEN, BERTHA, Namsos. Blomster, kranser og liktøyforretning.

JOHANSEN, HJALMAR, Sykkelreparatør, Namsos.

Bedriften ble opprettet i april 1942 og er basert på reparasjon av sykler, samt salg av nye sykler og tilhørende deler. Herr Johansen arbeidet som mekaniker i Namsos i ca. 24 år. Per­sonalet er 2 mann. Kundekretsen er Namsos og omegn.

JOHANSEN, JULIE, BRANDTZÆG, Namsos. Frukt-, tobakk- og aviskiosk.

JOHANSEN, L., Kolonialvarer, frukt, grønnsaker, hermetikk, tobakk, sportsforretning, kaviar fabrikk. Namsos. Tlf. 24, 242 og 166. Telegradr. »Kaviar«.

Forretningen ble startet i 1875 av Ludvig Johansen, som døde i 1916 og forretningen ble da overtatt av hans sønn Chr. Johansen. L. Johansens kaviarfabrikk som var en av de første som begynte med framstilling av kaviar for salg i løs vekt, ble startet i 1910.

 

JOHANSEN, ØIVIND, Radio, musikk, sport, elektrisk forret­ning, Namsos. Tlf. 113.

 
 Øyvind Johansen's forretninsgård etter brannen  

Firmaet er startet 1. september 1934, innehaver Øivind Johansen. Firmaet ble i den første tid drevet som ren spesialforretning i radio med tilhørende serviceverksted, seinere utvidet til også å omfatte sykler og sportsartikler samt etter krigen elektriske artikler av alle slags.

 

Firmaet hadde før 20. april 19-10 lokaler i egen forretningsgård i Havne­gaten. Gården ble totalt ødelagt ved krigsbegivenhetene i Namsos.

Forretningsbarakk ble oppført høsten 1940, i denne fortsetter firmaet sin virksomhet.


KASPERSEN, K., & CO., Slakter og pølsemakerforretning, Namsos. Tlf. 83.

 
Juleutstillingen 1939 hos K. Kaspersen & Co.  

Firmaet er etablert 1. februar 1935 av Kaare Kaspersen og Alf Nilsen, begge med svennebrev i pølsemaker-faget. Firmaet har eget slakteri, pølsefabrikk og butikk. Før krigen ble også drevet salg fra bil i hele Indre Namdalen med daglige ruter. Siden 1940 forretningen vært dre­vet i Håndverkbarakken på jernbanetorget da de tidligere lokaler brente under krigs­handlingene. Før kri­gen hadde firmaet er. betjening på 9 perso­ner. Under nuværende forhold

 
Velassortert utstilling hos K. Kaspersen & Co.  

beskjeftiges 6 personer. Disponent er K. Kaspersen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

KIRKHUS, E., Namsos.

Vulkaniseringsverksted.

KJÆRSTAD, O., & CO., Namsos. Tlf. 263.

Firmaet ble startet 1, mars 1932 av Oddmund Kjærstad. I juni 1940 ble Alf Vibstad opptatt som kompanjong og disse 2 er :.o innehavere. Forretningen omfatter manuraktur og damekonfeksjon. en detail og heimefarging, en detail og en gros. Firmaets egenkapital er kr. 10.000. Under brannen i 1940 gikk eiendommen tapt, men fortsatte i provisoriske barakkebygg. I mars 1942 flyttet firmaet inn i moderne lokaler i Overhallsvegen ved siden av postkontoret. Firmaet er således det første som flyttet inn i permanent bygg etter siste Namsosbrann.

 


 KNUDSEN, KNUT,

 
Kjøpmann Kåre Knudsen  

Herreekviperingsforretning, Namsos. Dresser — Kapper — Frakker. Knut Knudsen startet den 15. septemer 1934 en detail -herreekviperingsforretning under eget navn. Å gå i gang med en ny forretning i denne bransje på den tiden var litt av et eksperiment, men det gikk godt. Fra en beskjeden begynnelse har innehaveren drevet forretningen fram til å bli en av de største og mest ansette forretninger på stedet i sin Kjøpmann bransje. Firmaets Knut Knudsen.      motto   har alltid vært reell behandling av kunder så vel som leverandører, og tilliten er således grunnfestet. Firmaet har i den siste tiden opptatt damekonfeksjon og pelsverk og har også her opparbeidet en betydelig omsetning.

 

KNUDSEN, SVANHILD, Namsos. Tlf. 256.

 
Svanhild Knudsens forretning  

Firmaet ble startet av nuværende innehaverske, Svanhild Knudsen, den 4. desember 1923, og bestyres av dennes sønn Morten Knudsen. Firmaet førte i begynnelsen bare kolonial, mel og fetevarer, men har etterhvert som behovet har meldt seg, også opptatt andre salgsvarer, såsom frukt og tobakk, glass, steintøy, manufaktur, skotøy etc. og har etter forholdene opparbeidet en god omsetning også av disse varer.

 

KVAALE, KNUT K., Namsos.

Agentur- og kommisjonsforretning.

LEDANG, N., Sild- og fiske forretning, Namsos. Tlf. 19.

 
N. Ledang  

Forretningen ble startet i 1927 med alminnelig torg­handel, til i 1934, da den ble utvidet og fikk lokaler i byens sentrum. Der omsettes en detalj, sild, fisk, kveite og laks. Dessuten leverer forretnin­gen varer en gros til samvirkelag og kjøpmenn over hele Nord-Trøndelag.

 

 

 


L IEN, ALFRED, Namsos. Tlf. 42.

 
Alfred Lien's forretning  

Firmaet ble startet i 1927 av Alfred Lien som fremdeles er innehaver. For­retningens formål er omsetning av alminnelige kolonialvarer, fetevarer, glass, steintøy, kjøkkenutstyr, jernva­rer, m. m. Forretningen har stor søk­nad av stedets folk og fra tilliggende distrikter, samt gjennomreisende.

 

 

LØVOLD, HAAGEN, Sild- og fiske­forretning, fiskematkjøkken, rognkaviar. Namsos. Tlf. 959,62.

Forretningen ble startet 20. februar 1927  av  nuværende innehaver som

fremdeles driver i egen eiendom. Be­driften går ut på salg i detalj fra butikk av fersk, saltet og røket sild og fisk. Der er til stadighet første­klasses nylaget fis­kemat. Fiskebiler besøker regelmes­sig de omkringlig­gende bygder og leverer samme go­de vare som i butikken

MEIDAL, OLA, Namsos.

Agentur i moderne bokholderisystemer og maskiner.

MØRKVED, OLE, Forstkandidat, Tlf. 135, 141. Tlgr.adr. »Mørk-skog«.

Bedriften ble grunnlagt av nuvæ­rende innehaver 1921. Den omfatter sagbruk, høvleri, kassefabrikk. Be­skjeftiger 32 arbeidere og funksjonærer.

NAMDAL SKOGSELSKAP, Skage i Namdal. Tlf. 24.

Firmaet er grunnlagt i 1913. Styret består av 5 medlemmer, med disponent Salamon Mørkved som formann, adr. Spillum i Namdal. Gunnar Grande er selskapets sekretær, samt bestyrer av selskapets planteskole.

Selskapets formål er veiledning og støtte i rasjonell skogbehandling, samt skogkultur.


 

NAMDAL TREVAREFABRIKK, A/S. Dører, vinduer, trapper og innredninger, Namsos. Tlf. 129. Tlgr .adr. »Trevaren«.

 
Namdal Trevarefabrikk AS  

Fabrikken er oppført av det gamle Namsosfirma Lavikens Dampsag & Høvleri — Andr. Bjerkhoel i 1912. Da dette firma i 1924 gikk til likvidasjon ble eiendommen solgt til A/S Namsen Trelastforretning. Firmaet leidde først fabrikken i noen år av A/S Namsen Trelastforening og kjøpte den i 1936. Moderne elektrisk tørkeanlegg er oppsatt seinere. Driften omfatter framstilling av dører, vinduer, trapper og alle sorter innredninger. Fabrikken beskjeftiger for tiden 13 mann foruten driftslederen.

 NAMDALENS AKTIE-DAMPSKIBSSELSKAP, Namsos. Tlf. 248, 321. Tlgr.adr. »Namdalske».

 
På dekk på D/S Folla  

Firmaet er grunnlagt i 1890 og har for tiden 3 dampskip: »Herlaug« bygd : 1891, 112 fot lang, drektig 178 br. tonn, »Rollaug« bygd i 1902, 115 fot lang, 230 br. tonn, »Folla« bygd i 1909, 124 fot lang, 260 br. tonn. Skipene er helt overbygd, har gode passasjerbekvemmeligheter på 1. og 3. plass og er utstyrt med elektrisk lys overalt. Selskapet er statsunderstøttet og underholder med skipene, som er postførende, lokalfarten på de namdalske fjord

 
Ut Namsenfjorden  

og øydistriktene i korrespon­danse med kysthurtigrutene i Rørvik og jernbanen i Namsos. Selskapet har en aksjekapital stor kr. 152.600 og et styre på 3 medlemmer samt et repre­sentantskap på 12 medlemmer — en fra hvert herred som trafikkeres. Sty­rets formann er for tiden dampskips­ekspeditør Asbjørn Olsen, Namsos, og representantskapets formann kjøpmann H. B. Bragstad, Faksdal.

 

D/S Rollaug tilhørende Namdalens Aktie Dampskipsselskap


 

 NAMDALENS TELEFONFORE­NING, A/S, Namsos, A/S Namdalens Telefonforening ble stiftet 14. februar 1890, og det første styre bestod av nuværende professor M. Heggstad, D. Klykken og Hans Seem.

Det nuværende styre er advokat S. Sundh, formann, Johan O. Sellæg, M. A. Øvesvoll, Joar Sellæg og Johs. H. Seem' Som driftsbestyrer fra 1941 er an­satt Kjell Høivik.

Ved kgl. res. av 21. desember 1889 og 17. mai 1890 ble selskapet meddelt konsesjon til å drive telefonanlegg mel­lom Namsos og herredene Overhalla, Grong, Klinga og Vemundvik. Seinere kom herredene Høylandet og Har-ran til.

I løpet av 1890 hadde selskapet opprettet sentraler på følgende steder: Namsos, Mælen, Ranem, Grong, Fiskum og Høylandet. Dessuten var der opprettet talestasjoner på Hunn, Øysletta og Flasnes. Anlegget var da kommet på kr. 9.724,19, og der var bygget ca. 105 km stolpekurs med enkeltlinjer og anskaffet det nødven­dige stasjonsutstyr. Pr. 1. januar 1892 hadde selskapet 34 abonnenter, og minimumsabonnementet pr. år var kr. 25 for byen og kr. 15 for landet.

I årene 1891—1909 ble der oppret­tet sentraler på Bangsund, Spillum, Alhusstrand, Øysletta,  Elstad, Haklien, Klinga, Gryten, Glømmen (Flas-nes), Lilleskogmo og Ristad. I 1905 ble kjøpt nytt sentralbord for 150 nr. til Namsos, og i 1906—08 ble de første dobbeltlinjer bygget på strekningen Namsos—Bangsund og Namsos— Mælen.

I 1918 ble anskaffet et multippel-bord til Namsos for 450 nr. I 1921 ble de første jordkabler lagt ned i Namsos. Haklien og Gryten sentraler ble i 1925 slått sammen til en sentral som ble lagt på Hunn og kalt Skage.


 

I 1926 ble anskaffet nytt sentralbord for Namsos, og det gamle bordet ble delt i tre deler som ble plassert på Skage, Overhalla og Bergsmo. Året etter ble der lagt en del nye kabler i Namsos.

På generalforsamlingen i 1928 ble det besluttet å skrive opp aksjekapi­talen til kr. 43.800, idet der ble utstedt 4 friaksjer å kr. 10 på hver opprinne­lig aksje.

I årene 1930—32 ble der lagt kabel over Namsenbrua og Spillum sentral nedlagt, idet abonnentene til denne sen­tral ble tatt inn til Namsos gjennom den nye kabel. Selskapet hadde nå disse sentraler: Namsos, Bangsund, Klinga, Alhusstrand, Skage, Mælen, Ristad, Overhalla, Olstad, Lilleskogmo, Flasnes, Høylandet, Bergsmo, Øysletta, Tømmerås, Harran, Elstad og Selnes.

I 1930 begynte man å arbeide med planer om å automatisere anlegget, samtidig som alle abonnentlinjer skulde bygges om til dobbeltlinjer. I forbin­delse med disse planer ble kabelnettet i byen utvidet, likesom der ble lagt kab­ler ved en del av landssentralene. Så­ledes ble der i Bangsund lagt ned 1390 m kabel og 38 linjer ble bygget om til dobbeltlinjer.

I 1939 ble der besluttet bestilt auto-matsentraler for Bangsund og Klinga. Imidlertid kom april 1940, og sentra­len og største delen av kabelanlegget i Namsos ble ødelagt.  Ved velvillig imøtekommenhet fra Larvik Telefon­selskap fikk selskapet overdratt et gammelt sentralbord for 300 abonnen­ter. Dette bord ble så satt inn i en tøm­merhytte som ble kjøpt fra Namssko­gan og benyttes fremdeles. Bordet er nå for lite, og selskapet kan .ikke ta inn alle dem som ønsker telefon.


 

I mellomtiden er der så bestilt automatsentral for Namsos og nytt kabel-anlegg for byens sentrum. Den nye sentral skal få plass i Telegrafverkets nybygg som også skal huse postkon­toret. Etter planen skulde Namsos, Bangsund og Klinga vært ferdig auto­matisert i løpet av sommeren 1942. Det blir dog bare Bangsund og Klinga som blir ferdig.

Selskapet har for tiden ca. 950 abon­nenter og 17 sentraler, idet Selnes sen­tral ble nedlagt i 1940.

Følgende tabell viser selskapets ut­vikling. Den 1. juli 1943 ble selskapet over­tatt av staten.

NAMDALENS TRÆSLIPERI, A/S, Namsos. Tlf. 30, 124, 300. Tlgr.adr. »Namdalpulp«.

Sliperiet er grunnlagt i 1909 med en aksjekapital på kr. 1.250.000. Det har tidligere et par ganger vært moderni­sert. Siste modernisering ble fore­tatt i  1939/40, hvo ned det nå må anses som et av de mest moderne i landet. Det har en kapasitet på 37.500 tonn våt mk. pr. år. Firmaet leier også A/S Namdalens Træsliperi, A/S Van Severen & Co. Limits sagbruk og høv­leri. Både sagbruk og høvleri har en kapasitet av 6—7000 stdr. pr. år. Pro­duktene selges over hele Nordland og Finnmark og på Vestlandet. En del går for eksport. Disponent er Arvid Astrup, som tiltrådte i 1929.


 NAMDALENS ULLVAREFA­BRIKK, A/S. Tlf. 184. Tlgr .adr. «Ullvarefabrikkene*.

Grunnlagt i 1913 med en aksjekapi­tal på kr. 120.000. I 1933 ble fabrik­ken rekonstruert, med en kapital på kr. 45.000 og med S. Straume som disponent. Styret består av 5 medlem­mer, med kjøpmann Andreas Hovig som formann. Under krigsoperasjo­nene i Namsos den 20. april 1940 ble fabrikken sterkt skadet. Fargeri-, ap­pretur- og lagerbygning som var opp­ført av tre brente ned til grunnen, og lager av råstoff og ferdig vare strøk med. Det brente er gjenoppbygget i mur og nye maskiner er innmontert. Virksomheten omfatter fabrikasjon av garn, tepper og herrekonfeksjonsstoffer. Det beskjeftiges ca. 35 personer. Selskapet har tre faste reisende som bereiser hele landet.

NAMDALS ARBEIDERBLAD, Namsos.

I samarbeid med Arbeider-Avisen, Trondheim. Forretningsfører Gustav Sveen.

NAMDALSBRUKET, A/S, Namsos. Tlf. 1. Talg .adr. »Namdalsbruket«.

Forretningen er grunnlagt i 1895, rekon­struert i 1920 med en aksje­kapital på kr. 176.800, og med Math. Mørkved som disponent. Sty­ret består av 3 medlemmer med Lorentz Nagelhus som formann. Virksomheten omfatter sag­bruk, høvleri og kassefabrikk, og der leveres både høvlet og uhøvlet vare. Års­produksjonen ligger på ca. 1.200 stdr. Der beskjeftiges for tiden ca. 35 mann.

NAMSENFJORD CANNING A/S, Namsos. Tlf. 68. Tlgr .adr. »Namsen«.

Grunnlagt 1937 med en aksjekapital på kr. 86.500, og med Eugen Knudsen som disponent og fast medlem av styret, som består av 5 medlemmer med kjøpmann Kåre Ranum som for­mann. Virksomheten omfatter nedleg­ging av fiske- og kjøtthermetikk. Fir­maet kjøpte av kommunen det tid­ligere Bjerkhol Bruk som er blitt om­bygget og utvidet og har fått moderne og hurtig arbeidende maskiner, slik at anlegget nå er helt tidsmessig. Sel­skapet beskjeftiger i alt 60—70 arbei­dere og funksjonærer. Bedriften fabrikkerer dessuten vakuum-tørket fiskemel til kraftfor og revefor. Representanter i Oslo Sev. Sverdvik & Co. A/S.


 

NAMSEN TRÆLASTFORENING A/S, Namsos. Tlgr .adr. »Namdalpulp«.

Disponent Arvid Astrup. Dampsag, Høvleri, kassefabrikk.

 NAMSOS APOTEK, Namsos. Tlf. 22.

Apoteket er grunnlagt i 1861. Den -.tværende innehaver, apoteker Hj. Lydersen, overtok det i 1927. Apoteket har egen eiendom, og beskjeftiger 8 personer. Ved bombardementet av byen : april 1940 brente eiendommen og det har seinere holdt til i leiet lokale.

 

NAMSOS AUTO, Namsos. Tlgr .adr. »Auto«. Innehaver G. Jakobsen.

Bilrekvisita, motorsykler, bensin, sportsartikler, au­torisert radioforhandler.

NAMSOS AVHOLDSLAGS CAFE, Namsos.

Bestyrerinne Justine Ekker. Kafé og spiseforretning.

NAMSOS BARBER OG FRISER­SALONG, Namsos. Innehaver Marie Petterson. Barber og frisørforretning.


 

NAMSOS CEMENTVAREFABRIKK, Namsos.

Innehaver Jørgine Buvarp. Dispo­nent Odin Buvarp. Alle sorter støpte sementvarer.

NAMSOS DAMPSKIPSSELSKAP, Namsos. Tlf. 216. Tlgr .adr. »Namsosselskapet«.

Lokalrute Namsos—Trondheim.

Namsos Dampskipsselskap ble stiftet i 1867 med D/S Namsen. I 1891 ble D/S Nauma bygget ved Trondhjems Mek. Verksted, som samtidig overtok D/S Namsen i mellomregning. Samme år åpnet Steinkjer og Inntrøndelagen Dampskipsselskap konkurransefart mel­lom Namsos og Trondheim. I 1896 ble etter vennskapelig overenskomst etablert samseiling som varte til 1914. Namsos Dampskipsselskap overtok da D/S Indtrønderen og en kullbrygge i Namsos, og Indherreds Aktie Damp­skibsselskap sluttet med rutetrafikken på Namsos. I 1909 ble D/S Kysten bygget ved Trondhjems Mek. Verksted og i 1914 D/S Aafjord ved Aker Mek. Verksted. Under krigsoperasjonene i Namsenfjorden våren 1940 forliste D/S Aafjord. Skipet er berget og ligger nå ved verksted d påvente av reparasjon. I desember 1940 ble D/S Sortland ex Hadsel innkjøpt av Vesterålens Damp­skipsselskap. Skipet ble overtatt den 22. januar 1941 og omdøpt til D/S »Bjørnør«, og satt inn i ruten den 1. februar s. å. sammen med D/S Kysten.

NAMSOS GARN- & TRICOTAGEFORRETNING, Namsos. Tlf. 43. Telegr.adr. «Tricotageforretningen«.

Den forrige innehaver frk. Adeline van Severen overtok forretningen i 1895. De nuværende innehavere — frøknene Agnes Bergmann og Amanda Nordli overtok 2. august 1914 og har siden drevet forretningen godt fram­over. Den er nå stedets eldste og best assorterte forretning i garn- og trikotasjevarer.


 

NAMSOS GJESTGIVERI (tidl. Grand Gjestgiveri), Namsos. Tlf. 57.

Innehaver T. Følstad. Gjestgiveriet er en fortsettelse av Grand Hotell som brente våren 1940. Grand Hotell ble overtatt av Olav Følstad i 1928, men hotellet hadde vært i drift i flere år, og under flere eiere. Da hotellet brente ble en annen eiendom innkjøpt, hvor driften fortsetter under navnet Namsos Gjestgiveri. Der drives alminnelig ho­telldrift. Stedet er meget søkt både av norske turister og i normale tider også av mange utlendinger. Det ligger sen­tralt til og gjennomgangstrafikken er stor, hvorfor der er mange som tar opphold for kortere og lengere tid. Der er 20 senger, salong og spisesal. 01-og vinrett. Huset har en vakker belig­genhet nær byens sentrum. Betjeningen er 6 personer.

NAMSOS GLASSMAGASIN, Namsos.

Innehaver Jens R. Gjerp. Glass, steintøy og kjøkkenutstyr.

NAMSOS JERNVAREFORRET­NING, A/S, Formo privat Skage gård, Namsos. Tlf. sjef 38, kontor og butikk 116. Tlgr .adr. »Jern«.

Forretningen ble etablert i 1933 og innehas av nuværende disp. Mathias Formo. Bedriften omfatter handel med alle sorter bygningsartikler, verktøy av alle sorter, innenlandsk og utenlandsk, jern- og stålvarer. Til nybygg og re­parasjoner besørges alt sanitærutstyr, ror og alle sorter anleggsmateriell. Der fores også til stadighet stort utvalg i kjøkkenutstyr, glass, steintøy. Innehave­ren er også autorisert sprengstoff-for-handler. Der føres alle sorter maler-varer og malerverktøy, olje, farger etc. Der holdes stort lager av olje, kull og salt. Stedet har ofte besøk av fiskeflåten og andre fartøyer.


 

NAMSOS KASSEFABRIKK,

Namsos.   Tlf. nr. 8.

Tlgr .adr. »Kassefabrikken«.

Bedriften er startet i 1937 av nu­værende eier herr Kristoffer Nilsen, Namsos. Fabrikasjonen omfatter alle sorter kassematerialer, samt skurlast, høvlet og uhøvlet. Ved saging av kassebord benyttes egen metode. Størsteparten av kassematerialene le­veres til Nordland, og da særlig til margarinfabrikker. Selve fabrikkens grunnflate utgjør 375 m2, dertil kom­mer 3 lagerhus for ferdigskåret stav samt 1 skur for avfallsved, spon og rasp. Disse lagerskur har en grunn­flate på 350 m2. Kapasiteten utgjør ved normal drift 4.000 m3 tømmer. Produksjonen ved fullt driftsår ca. 100.000 kasser. Kassefabrikken er an­sett som en av de mest moderne i sin bransje i Namdalen. Bedriften beskjef­tiger ved normal drift 15 mann.

NAMSOS KOMM. ELEKTRISI­TETSVERK, Namsos. Tlgr .adr. «Lysverket».

 Elektrisitetsverket eies av Namsos kommune, og den første utbygning fant sted i 1907. Tavlåvassdraget, ca. 6 km fra Namsos, ble utbygget med 2 aggre­gater å 150 HK. Der ble installert 2 generatorer å 125 kVA. 5.500 Volt, 3-faset, 50 per. Strømmen ble gjennom en fjernledning med 3 X 16 mm3 kob­ber ført til Namsos, hvor den ble for­delt gjennom 3 transformatorer. I 1913 ble Tavla kraftstasjon utvidet med et aggregat å 300 HK, og i 1917 ble den ytterligere utvidet med 2 aggregater å 300 HK. Den samlede kapasitet 1.200 HK, og generatorer for 1.000 kVA. Fjernledningen ble samme år forsterket med 3 X 50 mm3 kobber. Strømmen ble fordelt gjennom 12 transformatorer i Namsos, Vemundvik og Klinga. I 1920 ble Smørøyfallet i Tavlåvassdraget ut­bygget med 2 aggregater a 300 HK. 1 1933 ble der opprettet kontrakt med Nord-Trøndelag  elektrisitetsverk om strømlevering, og seinere har en hatt samkjøring med dette verk. Etter bran­nen i april 1940 er hele fordelingsnettet i Namsos by utvidet og omlagt til jord-kabelnett i de avbrente bydeler. I 1941/42 er der bygget en ny transfor­mator- og fordelingsstasjon for en kapasitet av 10.000 kVA. Der er foreløpig innsatt en transformator 5.000 kVA. 20.000/5.500 Volt for strømleve­ring til Namsos fra Nord-Trøndelag elektrisitetsverk. Denne er nå satt i drift. Strømmen fordeles nå gjennom 22 transformatorer i de forskjellige by­deler. Den årlige strømlevering er om­lag 10 mill. kWh. Verkets styre består av 3 medlemmer. Driftsbestyrer er ingeniør H. Aursand. Elektrisitetsver­kets anskaffelsesverdi ca. kr. 2.400.000. Nedskrevet bokført verdi ca. 1.300.000 kroner. Taps- og vinningskonto pr. 30. juni 1942 kr. 263.000. Elektrisitetsver­ket driver egen installasjonsforretning og salg av forbruksapparater og utstyr. Strømmen leveres etter følgende tariffer:


 

A1. Strøm til belysning og annet bruk 30 øre pr. kWh.
B1. Strøm til belysning og annet bruk. Fast årspris kr. 270 pr. kW.
B". Strøm til belysning og annet bruk med grunnavgift 5 øre pr. m2 pr. termin            for lagerrom og sjøpakkhus, 10 øre pr. m2 pr. termin for husholdninger og husholdninger med små verksteder og 20 pr. m2 pr. termin for forretninger, kon­torer, kafeer, hoteller, pensjonater og trykkerier. For de første 3 kWh pr. m2 pr. termin betales 5 øre, og for de overskytende 1,8 øre. Året deles i 10 terminer.
Bm. Romoppvarmning og/eller vann-varmning med fast opplegg uten stikkontakter, uten grunnavgift, 1,8 øre pr. kWh.

C. Industri, motordrift, sveise- og tine-transformatorer fra 20 til 4 øre pr. kWh etter forbruk.

C". Bakeri og tørkeovner, 3 øre pr. kWh.

NAMSOS KOMM. FOLKEBAD,

Namsos. Tlf. 214.

Badet er grunnlagt i 1914. Styret består av 3 medlemmer med banksjef Barstad som formann. Badet har damp og badstueavdeling samt karbadavdeling og dusjbad i 2. etasje. I 3. etasje er innredet leilighet for bademesteren. Badet har sitt eget vaskeri. Fylkes-bilene i Nord-Trøndelag har sitt kon­tor i bygningen.


 

NAMSOS KOMM. KINEMATO­GRAF, Namsos.

Kinodriften i Namsos begynte om­kring 1908, da det ble startet et aksje­selskap med elektroingeniør Aursand i spissen. Denne kino ble snart over­tatt av elektriker Hans Evensen og om­trent samtidig ble enda en kino, under navn av Werdensteatret, startet i Nam­sos av fotograf W. Thorne.

I disse stumfilmens første dager var det jo ikke rare greiene sammenliknet med filmen i vår tid. Men filmen ble hurtig populær og kinoene ble bedre etterhvert.

Fra driftsåret 1921/22 gikk kinodrif­ten i Namsos over til å bli kommunal. Det ble nå bare én kino med W. Thorne som bestyrer.

Omkring 1928 kom den første lydfilm til Namsos (grammofonledsagelse) og det ble snart etter besluttet å anskaffe lydfilmanlegg. Det ble hel revolusjon med talefilmens komme.

I januar 1940 ble som ny bestyrer ansatt redaktør og ordfører Herm. Thornes, idet kinoens mangeårige le­der, W. Thorne, trådte av for alders­grense og sviktende helbred. Ordnin­gen ble at Thorne skulde fungere til 1. mai samme år, da den nye bestyrer skulde overta.

Etter krigsbegivenhetene i Norge den 9. april 1940, ble bybefolkningen evakuert og kinoforestillingene innstil­let. Den 20. april ble Namsos bombet, og kinoen totalbrente med maskiner og alt inventar.

Den kommunale kino hadde hittil leiet lokale hos private. Etter brannen stod kinoen der uten hus og med en brannassuranse på kr. 30.000 for det brente maskineri og inventar. Det ble en vanskelig oppgave den nye besty­reren fikk med å få kinoen i drift igjen.

Hele bebyggelsen var brent og kravene som reiste seg for å bringe folkelivet på fote igjen, ble mange og store. Det ble dog av stats­kassen oppnådd et lån til provisorisk kinobygg stort kr. 25.000. Et fullt moderne lydfilm­anlegg ble øyeblikkelig kontrahert med sikker­het i mulig krigsskade-trygd. Byggematerialer ble sikret og arbeidet satt i gang. Den 30. ble den nye og etter forholdene helt ypperlige kino åpnet og siden har den vært i full drift.

Den nye kino i Namsos har 360 sitte­plasser og 26 ståplasser.

Sammenliknet med gjennomsnittsinn­tekten fra de siste 20 år før 1940, har kinobesøket og spilleinntekten vært tre­doblet. Så vel det maskinelle anlegg som bygningen er nå fullt betalt.

Da den nye kino ble bygget var det forutsatt at en permanent kinobygning skulde søkes reist innen 5 år. Som for­holdene nå har utviklet seg må nok den permanente utstå til etter krigen. Men den provisoriske er fremdeles en god kino. Den beskjeftiger f. t. helt eller delvis 6 personer. Bestyrer er Herm. Thornes. Maskinist Mads Thorsen har vært ved kinoen fra starten av.


 

NAMSOS LIKKISTEFABRIKK, Namsos.

Innehaver Harald Nilsen. Likkister. Sparkstøttinger. Skaftefabrikk.

 

NAMSOS MARGARIN-FABRIK A/L, Namsos. Tlf. 147 k.

Fabrikken startet for margarinproduksjon i april 1934, av P. C. P. Grevstad, Volda og Paul K. Håskjold, Volda. I 1936 ble fabrikken overtatt av nu­værende bestyrer Paul K. Håskjold.

Salget foregår i Nord-Trøndelag med tilstøtende distrikter. Fabrikkens grunnflate strekker seg over 300 m2. Ved dagsdrift produseres ca. 1.500 kg, som omsettes bare gjennom handels-firma.

Ved fabrikken er 5 funskjonærer og arbeidere i beskjeftigelse.

NAMSOS MEIERI A/L, Namsos. Tlf. 32. Tlgr .adr. »Namsos«.

Startet 1939. Produksjon av smør og ost samt melkesalg. Første driftsår ca. 2 mill. kg. Nuværende formann Joh. O. Sellæg, Sævik, Spillum i Nam­dalen. Bestyrer Nils Solum. Meieriet er en sammenslutning av Nora Melke-utsalg, Høknes melkeutsalg, Namsos meieri samt Skage meieri.


 

NAMSOS MØBEL & TRÆVAREFABRIKK A/S, Dører, vinduer, trapper, møbler. Tlf. nr. 255.

Namsos Møbelfabrikk A/S ble star­tet 1916, under ledelse av snekkerme­ster H. Tranas.

Fabrikkens formål var å framstille møbler av så å si enhver art. Det gikk ganske godt en tid framover og med 9 mann i arbeid ble det produsert ganske betydelig, særlig av malte møbler.

Eik spisestuer ble det også forarbei­det nokså meget av. Det meste ble le­vert til forhandlere på stedet, men der ble også solgt en del direkte og etter bestilling.

Omkring 1930 ble forholdene så dår­lige at det kunde ikke arbeides med mer enn 4 mann og det forte til at aksjeselskapet ble oppløst. Så ble der dannet et andelslag med snekkerm. Ludv. Thorsen som leder. Arbeidet ble da omlagt til også å omfatte byg­ningsarbeider, spesielt i butikkinnredninger. og det gikk så noen­lunde bra inntil krigen kom i 1940 og stoppet det hele.

Fra 1. juli 1940 ble driften gjenopptatt av herr Thorsen, og det arbeides nå nesten bare i bygningsarbeider, fordi de nødven­dige materialer til møbelfabrikasjon ikke kan skaffes. Bedriften beskjeftiger nå 10 mann.

 


 

 NILSSEN, OLAF, Elektrisk for­retning, Namsos. Tlf. 238, 239.

Forretningen ble startet i november 1941 av Olaf Nilssen, som fremdeles er innehaver. Firmaet omsetter elektriske belysningsartikler, koke- og varme­apparater, moto­rer, verktøymaski­ner, kjøleskap, ma­teriell, glødelam­per, kokekar for elektrisk kokning, pengeskap og safe-dører. Glødelam­per leveres til be­drifter og hand­lende. Emaljerte kokekar og elek­triske belysninger importeres fra ut­landet. Forretningen fører til enhver tid stort utvalg av alle varer innen den elektriske bransje.

NORDTRØNDEREN OG NAM­DALEN. Tlf. 56.

Fellesbladet «Nordtrønderen og Namdalen« kommer ut i Namsos, og lese-kretsen er Namsos og Namdalen. Avisen utgis i fellesskap av Nordtrønderen Aksjesamlag og Namdalen A/L. De to selskaper gav tidligere ut hver sin avis »Nordtrønderen« og »Namdalen«. Avisene er sluttet sammen fra 1. april 1942. »Nordtrønderen« ble startet i 1883 som venstreblad for Namdalen med professor Marius Hægstad som redak­tør. »Namdalen« ble startet i 1919 som fortsettelse av »Namdalens Blad« og ble da organ for Norges Bondelag. Avisens redaktør i dag er Kjell Saxvik. Styrets formann er kjøpmann Kåre Ranum, Namsos. Under brannen i Namsos våren 1940 brente begge de to avisers kontorer og trykkerier, og siden høsten 1940 har de to selskaper vært sammen om trykkeri, som er et eget firma Fellestrykkeriet.

Avisen og trykkeriet har midlertidig lokale i barakk, og beskjeftiger for tiden 9 personer.

«Nordtrønderen og Namdalen« har i den seinere tid utviklet seg sterkt, og er i dag godt utbredt i alle Namdalens bygder. Avisen kommer ut 3 ganger ukentlig i 4-sidig format.


 Namdalsbygdene som strekker seg fra svenskegrensen og ut til de ytterste skjær har et sterkt og rikt jord- og skogbruk. Og i kystbygdene drives det meste av året et utstrakt fiske. Distrik­tet har uanede muligheter, og «Nord­trønderen og Namdalen´s fremste opp­gaver blir i framtiden å tjene utnyt­tingen av disse muligheter.

NORSK BOLIGINDUSTRI A/S, Norsk Selskap for fremstilling av ferdige hus, avdeling Namsos. Tlgr .adr. »Ferdighus«. Norsk Boligindustri A/S ble stiftet i begynnelsen av 1941 på initiativ av arkitekt Carl Vassel som også er fir­maets disponent.

Krigsbegivenhetene i 1940 og den derpå skrikende boligmangel brakte spørsmålet om ferdighusproduksjon i vårt land fram i aller første rekke. Våre naboland har i en årrekke bygget etter ferdighusprinsippet, og betingelsene for en slik produksjon hos oss har vist seg å være tilstede i fullt mon.

Norsk Boligindustri A/S har sitt hovedkontor i Oslo, og sine fabrikker og avdelinger i Ulefoss, Elverum, Trondheim og Namsos.

Produksjonen omfatter monterings-ferdige trehus og alt hva dermed står i forbindelse. Firmaet har eget arki­tektkontor som står til disposisjon for publikum med råd og vink, samt med forslag og typer av alle slags, fra sportshytter, egne hjem, større eneboli­ger, firemannsboliger, forretningsbygg, forsamlingslokaler, hoteller og restau­ranter.Produksjonen foregår ved egne fa­brikker, og husene leveres i ferdige elementer og enheter som er enkle og lette å montere. Hytter og små hus kan en nevenyttig mann selv montere. Nødvendige konstruksjonstegninger og beskrivelser følger med hver forsendelse. Leveransen omfatter alt trevirke og innbefatter veggfast innredning, kjøk­keninnredning, trapper, skap etc.


 

Det å bygge monteringsferdig er ikke noe nytt av i dag, det er en gam­mel idé som allerede i 1850 ble prak­tisert i Amerika. Seinere er andre land kommet etter, og det er svenskene som hittil har vært de ledende på dette om­råde i Skandinavia.

Fordelene ved en ferdighusproduk­sjon er innlysende, og det er i grunnen forbausende at vi ikke i vårt land i noen vesentlig grad har forstått å ut­nytte de fordeler som dette system byr. Især har en slik produksjon berettigelse for de nordlige forholdsvis trefattige fylker, som allikevel må hente sine vesentlige materialer sørfra.

Ved ferdighusmetoden sparer man arbeidstid og kapitalforrentning. Man får en bolig som på forhånd er gjennomprøvet, gjennomtenkt og økonomisk tilrettelagt, helt vellykket.

For gjenreisningen har firmaet levert hus til praktisk talt alle de krigsherjede steder, Namsos, Steinkjer, Åndalsnes, Molde, Kristiansund N., Bodø, og mange andre steder, alt omfattende fra de minste stuer til de største eneboliger, forretningsgårder og også skoler.

Fabrikken i Namsos er beliggende direkte ved kai, slik at store båter kan gå inn. Fabrikken Ugger i et av de mest trelastrike distrikter i landet, og har en ideell beliggenhet for de nord­lige fylker. Fabrikkens leder er arkitekt Trond Dancke, og ferdighusfabrikken beskjeftiger ca. 25 mann.


 

NÆSS, BERIT SOFIE, Namsos. Damefrisørforretning.

OFSTAD, HANS, Namsos. Gullsmedforretning.

OFSTAD, ODD, Namsos. Gullsmedforretning.

OLSEN, ASBJØRN, Namsos. Tlgr .adr. »Asbjørn«.

Agenturforretning og kommisjon.

OLSEN, AUG., Namsos.

Innehaver Arthur Nordhøy. Bakeri, konditori og kafé.

OLSEN, JOHAN, Namsos. Tlgr .adr. »Asbjørn«.

Dampskipsekspedisjon, skipsmekler-spedisjon.

OLSEN, JOHAN A., Møbelfor­retning, Namsos. Tlf. 132. Startet i 1938 av Johan A. Olsen og omfatter salmaker- og møbeltapetser-verksted, samt utsalg av møbler.

OLSEN, O. B., Namsos. Barber- og frisørforretning.

 

OLSEN, OLAV B., Namsos.

Kaviarfabrikk. Innehaver Gudrun Olsen.

ORIENT, A/S, Namsos.

Innehaver Charles Bergmann. Frukt- og tobakkforretning.


 

PEER GYNT, CAFE, Namsos.

Bedriften ble startet av nuværende innehaver fru Petra Ingebrigtsen i 1929. Den holder til i egen eiendom og er basert på kafédrift, middagsservering og lunsjretter. Under krigsbrannen våren 1940 brente gården med alt in­ventar og løsøre, dekketøy, servise og dessuten familiens eiendeler. Det ene­ste som ble reddet var noe sengetøy og de saker som herr Ingebrigtsen tok med seg da han under bombingen av byen forlot huset. Der ble av en til­feldig forbipasserende tatt et bilde av herr Ingebrigtsen idet han forlot huset og det er dette bildet som sees her. Det har sin historiske verdi til minne om den katastrofe som rammet Namsos, da hele byen ble til en ruinhop. Be­driften beskjeftiger 4—5 personer med noe leiet hjelp somme tider. Bedriften kom i gang igjen i november 1940 i egen gård som ble bygget til midlertidig bruk. Bedriftens kunder er både fra byen og distriktene, og mange av de gamle kundene fra før finner vegen tilbake til »Peer Gynt«.

 PRYTZ A/S, ELEKTRISK FOR­RETNING, Namsos. Tlf. 20.

Forretningen hie startet 3. desember 1940. Innehaver er autorisert installa­tør Kaare Prytz og disponent Gunnar Prytz. Det utføres alle slags lys- og kraftinstallasjoner, samt salg av elek­triske maskiner, apparater og belys­ningsutstyr. Firmaet driver også agen­turvirksomhet og er godkjent ammunisjonsforhandler og våpenforhandler for Namdalen. Autorisert som installatør i Namsos by og Vemundvik herred.

RANUM, O. S., Namsos. Tlf. 33.

Etablert 1894 av O. S. Ranum, og ble drevet av grunnleggeren til høsten 1940, da firmaet ble overtatt av sønnen Kaare Ranum. Forretningen drives som en gros og en detail, og er en av Namsos største i sin bransje. Ved bybrannen i 1897, strøk forretningen med, og ble da fortsatt i proviso­riske lokaler til ny forretningsgård ble oppført på den gamle tomt i Havnegt. 3. Under krigshandlingene i 1940 ble forret­ningen atter lagt helt i grus, men kom straks i gang i sjøpakkhuset, som da var bedriftens eneste. Samme år ble innkjøpt ei større sjøpakkhus, hvor det nå er innredet butikk og kontorlokaler. Ny forretnings­gård er planlagt, og skal oppføres så snart forholdene tillater det.


 

RENBJØR, O., A/S, Urmaker-forretning, Namsos. Tlf. 235.

Firmaet ble star­tet i 1892 av ur­maker Olaf Renbjør. Etter herr Renbjørs død i 1935 gikk det over til avdødes 3 barn, Øistein, Olav og Birgitte som dan­net aksjeselskapet og fortsatte forret­ningen  med urmaker Olav Schiefloe som bestyrer. Aksjekapital er kr. 10.000. Firmaet beskjeftiger 4 mann og har til formål og drive reparasjoner og detaljsalg av ur, dessuten salg av optiske og fotografiske artikler.

 

 

ROMULD, HARALD, Namsos.

Frukt, tobakk, parfymeri, lærvarer og leketøy, papir og kortevarer. Frukt og næringsmidler.

 RØBERGVIK, JOHAN, Namsos. Tlf. 264.

Bok- og aksidenstrykkeri. Innehaver Joh. Røbergvik.

RØTHE, B., Namsos. Tlf. 55.

Forretningen ble startet i 1896 av Bernt Røthe. Den innehas nå av Sigurd, Birger og Harald Røthe, som også er bestyrer. Virksomheten omfatter alminnelig assortert handel med kolonialvarer, steintøy, kjøkkenutstyr, fargehandel, lærvarer.

SAMVIRKELAGET, Namsos. Tlf. 65.

Forretningen ble grunnlagt i 1932 Styret består av 8 mann med Adolf Holm som formann. Som bestyrer ble ansatt Johannes Johnsen. Virksomheten omfatter alle sorter kolonialvarer, fetevarer, mel, glass, steintøy, kjøkkenutstyr, jernvarer etc. Der er også opprettet en egen avdeling for skotøy og lærvarer. Der omsettes for øvrig alle slags varer som medlemmene har bruk for. Der drives i ikke liten utstrekning omsetning av alle sorter landmanns-varer. I 1939 ble bygget ny forretnings-gård, da den gamle ble for liten og lite hensiktsmessig da forretningen hadde vokset betydelig. Der beskjeftiges for tiden 6 personer.


SANDNES, ERIK, Herreekvipering, Namsos. Tlf. 156.

 Den 10. oktober 1932 startet herr Erik Sandnes ovennevnte firma i Havnegaten nr. 9 i Namsos med salg av ferdige herre- og gutteklær. På grunn av de mange realisasjoner som var i denne tiden i denne bransje, var det ikke den beste tiden å drive i. Men omsetningen steg etter hvert og i 1936 utvidet firmaet sine lokaler og fikk da etter forholdene et rommelig forretningslokale. I årene framover var det jevn framgang.

Ved siden av det daglige salg ble det drevet meget med bestilling etter mål og dette øket etter hvert. Alt i herretøy kunde nå leveres etter mål og som konfeksjon på kort tid. Etter krigen i april 1940, da   hele forretningseiendommen brente ned, er for- Erik Sandnes, retningen blitt drevet i provisoriske lokaler. No da vare-knappheten har gjort seg gjeldende, og da spesielt i denne bransje, som kanskje er mest rammet, blir fordringene til lokaler ikke så store. Der foreligger imidlertid planer om gjenreisning av forretningseiendommen. Der arbeides nå med regulering av krigsherjede strøk, og når dette arbeid er ferdig vil gjenoppbyggingen ta fatt, da materialer kan skaffes.

SCHJØLBERG, P., Namsos.

Bakeri og konditori. Inneha. Alfred Schølberg.

 SCHEI GJESTGIVERI, Namsos.

 
Schei Gjestgiveri  

Hotellet brente under krigen våren 1940 og der ble da innkjøpt ny eiendom hvor bedriften fortsetter under navn Schei Gjestgiveri. Innehaveren er frk. Petra Hildrum. Schei Hotell ble opprettet av fru Johanna Schei i 1873. Hun drev hotellet til 1923 da det ble overtatt av nuværende innehaver. Der er 8 gjesterom. Betjeningen 3 personer.

 


 

SEVEREN, VA/N, AS, & CO. LIMIT. A/S NAMSEN TRÆLASTFORENING. A/S NAMDALENS TRÆSLIPERI. Sagbruk, høvleri, kassefabrikk, tresliperi, skogeiendommer. Adr. Namsos, Postboks 73. Tlf. sentralbord   124, 146, 150. Tlgr .adr. »Vanseverenco« og »Namdalpulp«.

Det var først fra midten av forrige århundre at døren ble åpnet inn til de svære muligheter for virksomhet og omsetning som de skogrike Namdals-bygdene hadde gjemt på i mange århundrer. En industriell ekspansjon var i emning. Det kom unge, framsynte og driftige forretningsmenn til de stille og avstengte dalfører. De så og de verdsatte mulighetene som de praktfulle skogene bar i seg. God og stor skog på moer og i lier, langs de strie elvestryk og de rolige vassdrag, fra havkanten og til skogbandet mot de veldige vidder og grensefjell. Slik var det i Namdalen.

Grunnleggeren av det nuværende firma A/S Van Severen & Co. Limit., Namsos, var en i det forrige århundre velkjent og usedvanlig drivende forretningsmann, O. G. Olsen. Han kom til Namdalen i 1847, men allerede 10 år etter hadde han kjøpt opp og samlet på en hånd en rekke store skogeiendommer som tidligere hadde vært på forskjellige hender, vesentlig var eierne utenbysboende. Han skapte en forretningsmessig enhet av de vidstrakte eiendommer og satte i gang sagbruksdrift på flere steder i Namsos omegn. Storparten av eiendommene ble imidlertid seinere solgt til et konsortium av forretningsmenn i Antwerpen og Wetteren i Belgia, samt Hamburg. En tid var eiendommene på det store Namdals-firma Rist & Cos hender, men i 1869 ble O. G. Olsens tidligere skoger, sagbruk og andre eiendommer overtatt av belgieren van Cromphaut, Antwerpen. To belgiske brødre J. F. og C. A. Van Severen overtok bestyrelsen av firmaet som også fikk deres navn. Og selskapet av i dag kan datere sin stiftelse fra dette årstall. Seinere kom det andre eiere inn, bl. a. den namdalske forretningsmann Johs. Havig, skogeier Carl Gulbranson og proprietær "Juell.


 

I 1901 ble firmaet overtatt av et aksjeselskap. Det gamle firmanavn ble beholdt, men de to belgiske brødres forbokstaver ble sløyfet og firmanavnet framstod slik som det er i dag.

Aksjonærer fra starten av dette sel­skap var Elias Kiær og Hans Kiær, Fredrikstad, og grossererne Hans P. Krag og P. C. Solberg, Oslo samt dispo­nent Carl Bull, Namsos. Den siste har vært firmaets forretningsmessige leder gjennom en årrekke. Den opprinnelige aksjekapital var kr. 260.000, i 1902 forhøyet til kr. 520.000, i 1910 forhøyet til kr. 1.560.000, i 1918 til kr. 6.240.000. Aksjekapitalen i dag er kr. 3.750.000. I 1905 ble Bjørumsbruket, Namsos, overtatt av firmaet. Gjennom en len­gre tid hadde firmaet også sagbruk på Statland i Namsenfjorden foruten bruket i Namsos.

Under den store økonomiske etterkrigs krise som i høy grad rammet tre­foredlingsindustrien og som også merkedes hårdt i den utpregede trelast by Namsos fra 1920 og utover, ble en ny­ordning nødvendig for flere trefored­lingsbedrifter i byen. Under dette ut­løstes en ordning hvorved A/S Van Se­veren & Co. Limit, overtok A/S Nam-dalens Træsliperi, Lauvsnes og A S Namsen Trælastforening, Namsos. Disse firmaer står i dag som førstnevn­tes under- eller datterselskaper.


 

I årene før den siste storkrig ble det gjennomført omfattende modernise­rings- og utvidelsesarbeider ved fir­maets bedrift i Namsos. Den stod ved krigens utbrudd som en av de mest tids­messige og moderne bedrifter i vårt land — i sin bransje. Gjennom en lang tidsperiode har det i alle firmaets skog­eiendommer vært drevet en utstrakt skogskjøtsel og kultivering etter mo­derne, anerkjente prinsipper.

Underselskapet AS Namdalens Træ­sliperi, Lauvsnes, gjennomgikk i 1935 en større modernisering og utvidelses-prosess og fikk et helt gjennom nytt og moderne maskineri. Bedriften ble da dimensjonert etter en årsproduksjon på 25.000 tonn tremasse. Denne kapasitet ble ved ytterligere modernisering i 1940 utvidet til 37.500 tonn. Bedriften har egen vannkraft med ca. 1.000 HK. ut­ bygget og med adgang til utbygging til ytterligere 800 HK.

Under krigshandlingene i Namsos våren 1940 gikk hele firmaets anlegg og beholdninger der opp i luer. Men allerede 14 dager etter ødeleggelsen var den første oppryddings- og byggingsgjeng i virksomhet på branntom­tene. Nybyggene reiste seg raskt på de gamle tomter. En tid leiet firmaet Stat-landbrukets sagbruk på Statland, et par mil utenfor Namsos. Men i løpet av kort tid var firmaets egne fored­lingsanlegg i full virksomhet. En ny brann herjet den nye sagbruksbygning, men også denne skade ble fort utbe­dret. Og etter fullført gjenoppbyggings­arbeid står firmaets treforedlingsan­legg i dag som helt moderne og i fullt samsvar med hva tiden krever av en i alle deler tidsmessig bedrift på området.

Bedriften i Namsos omfatter sag­bruk, høvleri, kassefabrikk og tørkean­legg. Det bebyggede areal utgjør ca. 5.700 m2. Sagbrukets kapasitet er 6.000 standard pr. år, høvleriets 10.000 stan­dard pr. år og tørkeanleggets 10 stan­dard daglig. Bedriften i Namsos har egen kraftsentra!.

Firmaets skogeiendommer utover de rike skogstrøk i Indre Namdalen ut­gjør 468.000 dekar med en beregnet til-vekstmasse på 38.500 m3 granskog og 2.000 m3 lauvskog. Firmaet har en rekke skogfunksjonærer som under ledelse av en skogsjef tilser driften om vintrene og skogkjøtsel og kultive­ring sommers tid. Et betydelig antall personer er året rundt beskjeftiget i brukets skoger med hogst og framdrift, fløtning, skoggrøfting, planting og blinking.

Før krigen gikk en del av trelastproduksjonen utenlands, men det største marked var på Vestlandet, Nordland og Finnmark, hvor firmaet gjennom alle år har hatt en stor og økende kun­dekrets. Skipningen av last til utlandet ble slutt ved krigsutbruddet. Tremasse-produksjonen fra underselskapet A/S

Namdalens Træsliperi har hele tiden vært levert på det utenlandske marked.

Den faste arbeidsstokk ved bedriften i Namsos er 100—120 mann. Ved tre­sliperiet 60 mann.

Direksjonen i de tre sammensluttede selskaper består for tiden av dipl.ing. Hans Th. Kjær, direksj.revisor Sverre Dahl, direktør Cato Rachlew, direktør L. Grønvold og brukseier Nils Fr. Aall. I A/S Namdalens Træsliperi er foruten ovennevnte herrer også dispo­nent Astrup styremedlem. Firmaets ledere gjennom årene siden grunnleg­gelsen av det moderne firma har vært Carl Bull, 1901—1921, Torbjørn Skog-vold 1921—1929 og Arvid Astrup fra 1929 og fremdeles.

 

 SIMONNÆS, O., Namsos. Fotograf.


 

SITTER, H., & CO., Namsos.

Frukt- og tobakkforretning. Inne­haver Hedvig Sitter og Dagny Ander­sen.

 SIVERTSEN, M., Namsos. Mode- og manufakturforretning.

 SKILINGSTAD, LEIF, Namsos. Kolonialforretning.

 SKLÆTS, JOHS., L., EFTF., Namsos.

Kolonial-, skotøy- og lærforretning. Innehaver Astri Ystgård.

 SPILLUMBRUKET, A/S, Namsos. Tlf. 181. Tlgr .adr. »Spillumbruket«.

Bruket er grunnlagt i 1885. Forstkandidat S. Mørkved er eneeier og disponent. Virksomheten omfatter sag­bruk, høvleri og snekkerifabrikk. Det beskjeftiges 40 a 45 personer ved bruket.

STRØMHYLDEN & NIELSEN, Namsos.

Forretningen ble startet 29. juli 1940 av nuværende innehavere Delly Strømhylden og Mary Nielsen. Den omfatter manufaktur for herrer, damer og barn, ferdige ting og metervarer. Der føres dessuten påtegnede broderi saker og forskjellige pyntesaker. Forretningen er meget søkt av folk fra Namsos by og tilstøtende distrikter.

STRØMSNES MODEFORRETNING, Namsos.

Forretningen ble startet av nuvæ­rende innehaver Johs. Strømsnes i mai 1933, som spesialforretning i damehat­ter og huer med egen systue. Salget foregår for det meste i detalj, men også en del en gros. Fra juli 1940 ble det også opptatt manufaktur, dametrikotasje m. m.

SUND, H., Namsos.

Kolonial- og fruktforretning. Inne­haver Marie Sund.


 

SUSÆG, AASTA.

Se Centralcafeen, Namsos.

SUSÆG, INGRID, Namsos.

Kafé og spiseforretning.

SUSÆG, JOAKIM, Namsos.

Smedforretning.

SUSÆGS CAFE, Namsos.

Bedriften ble opprettet i 1940 av nu­værende innehaver Ingrid Susæg, og er basert på alminnelig kafédrift.

Ingrid Susæg har i en rekke år drevet Centralcafeen sammen med sin søster Aasta. Susægs Café er beliggende nær byens sentrum, og drives i egen eien­dom. Kundene er både fra byen og tilreisende.

 

SVENSEN, AUGUSTA A/S, Namsos.   Tlf. 135.

Firmaet er grunnlagt i 1902 av fru Augusta Sven sen, som driver spesial­forretning i herrekonfeksjon. Firmaet har egen eiendom.

SVENSEN, GUSTAV, Ass. han­delsforretning, Namsos. Tlf. 267 k.

Firmaet ble startet i 1923 av kjøp­mann og bakermester Gustav Svensen, som fremdeles er dets innehaver og leder.

Forretningen drives i egen gård som ble oppført ved starten. Firmaet er basert på en assortert handelsforretning med egen bakeribedrift, og hvor der er avdelinger for henholdsvis kolonial, brød- og konditorvarer og steintøy. Videre har firmaet eget anlegg for salg av bensin og oljer.

I kolonialbransjen omsettes alle sorter kolonialvarer. Mesteparten av omsetningen her går til faste og mer tilfeldige kunder i byen  foruten at en del også leveres til kunder i byens omegn.


 

I bakeriet produseres alle slags brød og konditorvarer. Disse varer selges hovedsakelig over disken i egen forret­ning, men også en god del leveres til forretninger rundt i byen, på land- og d sjødistriktene. Til fiskeværene går det også betydelige mengder under fiskeperiodene.

Under krigsbrannen i 1940 ble for­retningen og bedriften skånet for full­stendig ødeleggelse, bare mindre skader oppstod. Men størstedelen av varebeholdningen ble ranet. De opp­ståtte skader ble hurtig utbedret, slik at bedriften som den eneste i bakerbransjen som stod igjen etter brannen var den første som med full kapasitet ble satt i drift.

Forretningslokalene omfatter en grunnflate på ca. 70 m2 og bakeriet ca. 90 m2 og der er samlet beskjeftiget 9 arbeidere.

 TINGLUM, T. Kolonial, steintøy, kjøkkenutstyr, Namsos. Tlf. 128.

Forretningen ble grunnlagt i 1925 av nuværende innehaver T. Tinglum. Virksomheten omfatter kolonial, fete­varer, kjøkkenutstyr, glass og steintøy. Firmaet holder til i egen eiendom.

TRANAS, KLARA, Namsos. Tlf. 90.

Manufaktur-, garn- og trikotasjeforretning.

 UNDERTØIHUSET A/S, Namsos.

Disponent Maja Oltmann. Dameundertøy, manufakturforretning.

VALLUM, ING., A/S, Namsos. Gullsmedforretning.

VALLUMS MANUFAKTUR­FORRETNING, Namsos. Manufaktur, alle sorter. Innehaver  Odd W. Wallum.

VIBSTAD, JOHAN, Namsos.

Bakeri og konditori. Innehaver Kalla' Vibstad.

WALSTADS, A., EFTF., Namsos.

Bakeri og konditori. Innehaver Leif Skipenes.

 WESTERDAHL, OLE, Namsos. Snekkerverksted. Likkistefabrikk.

WIIK, NORMANN, & CO., Namsos.

Agenturforretning. Innehaver Nor­mann Wiik.

WULLUM, ALB., Namsos. Kolonialforretning.

WÆRUM, TOMAS, A/S,

Manufaktur, herreekvipering, Namsos. Tlf. 67.

Forretningen ble startet i 1899 med Tomas Wærum som eneinnehaver til 1921 da aksjeselskap ble opprettet med Tomas Wærum som disponent. Fra starten i 1899 ble forretningen drevet som ass. handel med kolonial, manu­faktur, kortevarer etc. Etter aksjesel­skapets opprettelse gikk forretningen over til å spesialisere seg i manufaktur og herreekvipering og var i sin bransje en av det største i Namsos. Da byen brente i 1940 strøk også Wærums forretningsgård med, men fortsetter nå sin virksomhet i provisorisk lokale.

Kilde: Utdrag av Nord-Trøndelag fylkesleksikon

           Det Norske næringsliv

 

 

 

 

Namdalens Telefonforening

 

A/S Namdalens Telefonforening og kriseløsningene.

Telekommunikasjonen i Namsos etter bombinga bar selvsagt mye preg av kriseløsninger. Alt av utstyr hadde blitt flammenes rov. Den første uka etter bombinga var det overhodet ikke noe samband med omverdenen. Da fikk man låne telefonveksleren fra Ristad sentral. Denne ble montert hos garver Hundseth i Hestmarka. I slutten av mai fikk man lokaler i Brørsgården nederst i Havvikveien (nr. 3). Der fikk man til å begynne med montert et bord med 90 nummer. Disse ble senere utvidet med 40 nye nummer. Først høsten 1946 fikk man nytt sentralbord med plass til 600 linjer.

I tillegg til lokalene i Brørsgården fikk man etter hvert på plass den hytta som vises på dette bildet.

Bildet viser tømmerhytta som ble innkjøpt fra Ristad i Overhalla  av A/S Namdalens Telefonforening for å huse telefonsentralen. Brakka bak var verksted og lager for montørene i telefonselskapet. Samtidig var det rom for toalettene (eller mer korrekt utedassene) i dette bygget. Tømmerhytta skal visstnok ha vært stabbur på en av Ristadgårdene før den ble fraktet til byen og tatt i bruk til sitt nye formål. I annen etasje på selve hovedhytta bodde ei av selskapets telefonister, Ester Olsen.

Hytta ble benyttet til dette formålet fram til ny sentral sto ferdig i Havnegata 12. mai 1951.

Bak hytta til høyre ser vi toppen av Namsos Trevarefabrikk, til venstra bak hytta står Hammergården. Der bodde Johan Hammer og kona, samt 3 døtre. Der var også en leieboer ved navn Oskar Leithe.

Til venstre for denne skimtes den gjenreiste Lindsethgården. For øvrig skimter vi Russerleiren og den ene kringkastingsmasta til høyre i bildet. De to trærne som står til venstre vil jeg anta er de poplene som sto der frem til ca. 1980. De ble etter hvert svært store. Overhallsveien gikk noe annerledes i den nedre delen på denne tiden. Den ble senere flyttet nærmere der bensinpumpene nå står. Samtidig ble veien hevet ca. 40 centimeter. Det tror jeg var midt på 50-tallet.

Foran tømmerhytta ser vi grunnmuren av et hus. Der bodde visstnok en vognmann Johan Lorentsen Vindset og kona Gusta Andreasdatter. Han var oppprinnelig fra Vindset på Otterøya mens hun kom fra Jøa. I hans virksomhet inngikk ansvaret for gravferdstransporten fra kirka til kirkegården.

Bildet kan tidligst være tatt sommeren 1942.

Beliggenheten på hytta var ganske rett bak Hågensens nåværende butikk Snippen Storkiosk.

Telefonselskapet som var privat ble overtatt av staten 2. juli 1943. Selskapets siste styreformann var sakfører Sverre Sundh.

Denne hytta ble etter krigen kjøpt av han og flyttet til en plass under gården Heimdal på Sørenget i Vemundvik. I dag eies hytta av hans datter, Astrid Sundh.

Namsosbedrifters innsats på Svalbard på 1900 tallet.

 

Tilbakeblikk på Namsosbedrift(er)’s innsats på øygruppen på 1900 tallet.

 

Firma Birger Pedersen

Byggmester Johan Pedersen startet firma i 1897. Foruten byggevirksomhet i Namsos-området ble det etter hvert satt i gang lafting av hus (vår tids ferdighus). Disse halvfabrikata ble så sendt for det meste nordover, til eksempel Sulitjelma i Nordland og Birtavarre i Troms. Dette kjenner jeg litt til fordi min far Anton Efskin deltok i arbeidet med å fullføre byggingen på stedet.

Gruvedrift i Longyearbyen hadde vært drevet i lang tid og det trengtes boliger og andre bygninger til folk og utstyr.

1938 bestemte Johan Pedersen seg for å være med på dette. Mulighetene for arbeid i Namsos og omegn var ikke de beste. Derfor reiste Johan og de fire sønnene, Hjalmar, Ludvik, Olav og Birger av gårde.

Birger og Johan Pedersen

Sverdrupbyen ble det satt opp mannskapsboliger eller brakker for de ansatte i “ Store Norske Spitsbergen Kullkompani “. Arbeidet i Longyearbyen varte til 1941, men ble da evakuert på grunn av krigen som var i gang.

Det meste av Longyearbyen ble av tyskerne bombet og brent, så det ble å ta fatt på nytt med gjenoppbygging og nybygging. Byggmester Johan Pedersen meldte seg igjen på for å være med på jobben. I 1946 ble det sendt opp folk og materialer for å få i stand hus til gruvearbeiderne og andre som trengte det, for gruvedriften måtte fortsette.

Byggeteknikk og leveranser

Oppbyggingen og nybyggingen var av så stort omfang at det var nødvendig å gjøre en god del i Namsos. De store mannskaps-hybelhusene ble “hugget sammen” og det var etter gammel handverkstradisjon. Det ble brukt grove dimensjoner: Den nederste svilla (det som skulle ligge oppå tømmerpelene på byggeplass) var 6”x 8” boks, stavline, den neste svilla og den tredje var 4”x 5”. Bjelkelaget var 3”x 8”, Bjelkelaget ble “kammet” ned i svill og stavline. Oppå bjelkene ble det hogd ned en såkalt “overfeller” som stolpene i veggene skulle kvile på. Den 6”x8” svilla ble skjøtt med fransklås, meget arbeidsomt.


Stavline 4”x5” ble skjøtt med hakelås. Sammenføyningen av svill og stavline i hjørnene var også meget spektakulært. Taksperrene , som var 3”x8” ble også hugget og skåret i hop. Hele operasjonen kan kalles precut, men i dag har vel spikeren overtatt forbindelsen mellom delene.

Materialene ble for en stor del levert av Ole Mørkved sagbruk og  Van Severen i Namsos.  Det var hektisk virksomhet på sagbruket når en bestilling kom inn. Tømmerstokken kom rett fra tømmerbommen, gjennom sirkelsaga og ut på andre enden, hvor vi som skulle bruke materialene tok i mot, og lastet det på lastebil som kjørte det til anleggsplassen.

Som ung i lære var dette meget interessant, om noe tungt arbeid. Lignende oppgaver ble det mange av de følgende årene. Stormessa i Longyearbyen var et stort bygg.

Andre hovedleverandører under Birger Pedersen var Aage Weider AS (rør,varme og sanitær), Nord-Trøndelag E-verk (elektro) og Kåre Kaspersen (matvarer).

Et stort oppdrag for Staten var den første Sysselmanns gården. Arbeidet ble utført 1949-1950. Tømmeret til gildestua ble hugget i Saltdalen i Nordland og fraktet til Namsos hvor laftingen ble utført og deretter sendt til Svalbard.

Isfjord radio

I 1956 startet et stort prosjekt, bygging av ny radiostasjon på Cap Linne’ ytterst i Isfjorden. Det ble en veldig krevende oppgave. På grunn av byggeplassens beliggenhet, uten naturlig havn. Mannskaper og materialer ble fraktet med selskuta “Polarbjørn”. Framme ved Isfjord Radio måtte lasten over i motorbåt og fra båten heises på land.

Bygget ble utført plass-støpt betong. Grunnarbeidene var meget krevende. Deler av hovedbygget hadde også kjeller slik at fundamenteringen måtte djupt ned til sikker tele. Hovedbygget inneholder hybler for de ansatte, stue og stort kjøkken.


Selve radiostasjonen er bygget sammen med hovedhuset i en egen fløy. Båthus med jernbaneskinner til “brinken”og krana er også bygget.

Det oppstod en del vansker med fundamenteringen av byggene. Vi skulle bruke kompressor og bormaskin for boring i telen. Den medsendte universalkoblingen mellom traktor og kompressor fungerte ikke. Da var det å ta fatt med slegge og jordbor. Vi greide å slå boret til ca. 1,60 meter dypt, men da var det bom stopp, telen ble for hard. Omsider etter en noe lang ventetid, koblingen måtte fraktes med båt fra fastlandet, fikk vi fortsette med traktor,kompressor og bormaskin.

Det jordlaget vi kom til under de 1,60 meter var gammel havbunn. I havbunnen fant vi skjell fortrinnsvis blåskjell som innvendig var belagt med perlemor, noe som vi ikke hadde sett før.

I 1978 ble selve radiostasjonen påbygget, samt mange betongfundamenter for diverse radio- og radarutstyr.

 Ekspedisjonene i 1957

I 1957 ble to ekspedisjoner sendt til Svalbard. Det skulle bygges kirke i Longyearbyen og lasteanlegget på “Hotellneset” skulle få ny spisemesse for mannskapet der.

 

Capp Line’ er en fin plass med et yrende fugleliv samt fargerik flora. Når kvitfisken kommer flokk innpå “bayen” er det et fantastisk skue. En dag kom en selfangstskute oppover og drev fangst på dyrene; skinn og spekk ble tatt vare på.

     

Fritid ble det lite av, men søndager kunne vi dra på tur. I 1955 forliste 2 kullbåter ved innløpet til Isfjord, de gikk på grunn og sank.; dvs “Don” som var den ene brakk i to og baugen ble stående rak, vi kunne tydelig se den fra Isfjord Radio. En søndag tok vi motorbåt over fjorden for å se på den, det tok en time over. Båten var fullastet med trelast som skulle til Longyearbyen. Et pussig sammentreff var det at samme lå i Namsos for lasting og vi var tre mann som fikk jobben med å innrede kullbaksen for passasjertransport over havet, men nå lå den altså her i fjæresteinene som vrak.


Europeiske romfartsåret

I forbindelse med det europeiske romfartsåret i 1965 -66 ble det satt i gang en rekke forberedelser.

Også firma Byggmester Birger Pedersen (firma Byggmester Johan Pedersen var overtatt av yngste sønn Birger og het Byggmester Birger Pedersen; i dag heter firmaet Birger Pedersen A/S ) meldte seg på som interessert i å være med på det relativt store prosjektet som dette innebar.

 

Kings Bay Kullkompani i Ny Ålesund var for få år siden nedlagt som kullgruve. Hva passet da bedre enn å få ny virksomhet til Ny Ålesund ? Europeiske romfarts myndigheter godkjente dette.Planen var at det skulle bygges en telemetristasjon, samt to radomer inneholdende store antenner, altså en såkalt satelittfølgestasjon.Dessuten var det påkrevd med ny infrastruktur så som sikring av vanntilførsel, kraftforsyning og avløpsanlegg.


 

Ny flystripe og renovering av eksisterende anlegg

En flystripe ble anlagt et stykke utenfor byen. Noen av de eksisterende byggninger ble renovert, slik som spisemessa, hybelhus og Roald Amundsen huset, det ble bygget om til sykestue. Nye strømaggregater kom på plass. Videre ble kaianlegget forbedret. En kom til at en del gamle bygninger skulle saneres bort, da en ikke trengte dem., deriblant gamle gruveinnganger som bestod av treverk. Det ble etter hvert mye pyromanvirksomhet da alt treverk ble brent.

Rundt 20. Mai la vi ut fra Namsos med en del utstyr og mannskaper. For å få sengplass til så mange mann, ble det plassert 2 “Moelvenbrakker” på dekk .Det var ikke noen behagelig sjøtur når vi kom til havs og rullingen tok til. 

Turen over havet til Kongsfjorden på Svalbard bortimot 3 døgn; da var det godt å komme på land. Mannskapet fikk plass i et eksisterende hybelhus.


 Skuta ble losset og arbeidet på det nye stedet kom i gang. Klargjøring av tomta for telemetristasjonen var noe av det første som ble satt i gang. Stasjonen ligger på en fjellknaus ca 2 km fra “byen”. Meget dårlig issprengt fjell slik at borearbeidet ble vanskelig, en måtte være sikker på at fundamenteringen for stasjonen ble god nok. Etter sprenging og graving var det klart for forskaling, armering og støping av fundamenter for stasjonen.

Stasjonsbygget ble levert som lemmehus med rask monteringstid.

Samtidig ble arbeidene med ledningskassene satt i gang. Da snøen var dyp skapte det en del problemer med å få frem materialene, men ved hjelp av hjullaster, bulldoser gikk det jo bra.

 

   

Kassene ble bygget som lemmer 2 sider bunn og lokk 80 cm x 4. Kassene ble lagt på bjelker av 2”x 4” og ribord som var festet til tømmerstokker ned i telen (bring, sprenging og graving). I alt ble det bygget ca 4,5 km med kasser.

Sprenging, graving, forskaling, armering og støping av de såkalte “radomer” kom i gang (Radom “ er en sirkelrund konstruksjon, --mer som en tank. Disse hadde en diameter på 8,0 m, høyde 6-7 m).

Oppå disse betongkonstruksjonene ble montert kupler i et glassfibermateriale.

Arbeidet med flystripa kom i gang. Den ligger like ved telemetristasjonen. Det var store jord masser som skulle flyttes på. Prosjektet ble karakterisert som veianlegg.

Fordi det ikke skulle skape politiske problemer overfor naboen…Da den sovjetiske konsulen var på besøk sa han ganske ironisk at dette var en bred veg på et slikt sted; veien var nemlig 30 meter bred.


 

Ellers var folk fra Barentsburg ganske ofte på besøk, enten med helikopter eller med båt. Prosjektet var øyensynlig interessant. Konsulen og hans folk ble bevertet på alle vis, med god mat og godt drikke.

 

 

 I løpet av sommeren var det hyppig besøk av vitenskapsfolk og eller det var  turister. Glasiologer hadde etablert seg med en nærmere Kongsbreen.

Fiskebåter var av og til innom.

Forpleiningen var førsteklasses. Vi hadde egen stuert og kokk--de kunne lage god mat. Det hendte at noen av våre karer drog ut på fisketur lengre ut i fjorden og satte garn etter ishavsrøya; det ble det god mat av til hele mannskapet.

Andre ganger var det noen som skjøt ryper som ble til herrlig middag.

Etter hvert ble dagene kortere og vi måtte belage oss på tur heimover. 

 

 

 

Kalender

April 2019
M T O T F L S
1 2 3 4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30

facebook