Namsos bys Historielag

Politiet i Namsos

Politiet i Namsos

 

Artikkel nr. 1 av (?) fra boka om "Politi i Namdal" skrevet av Hjalmar Græsli

NAMSOS BYS UTVIKLING OG POLITITJENESTE.

Det var enestående for vårt land, heter det, at en by ble anlagt på et sted med så ringe bebyggelse som på Bråholmen. Her var intet som minnet om by, bebyggelse, folkemengde eller forretninger. Men byen fikk allerede i 1845 stadfestet sine grenser og straks kom flere forretningsmenn hit,som besluttet å bygge og bo her. Byen laget sin reguleringsplan. Inntil byen fikk sin egen styrelse, lå området fremdeles under Overhalla, og det nærmeste politioppsyn lå under lensmannen som bodde i Havika. Men på grunn av at trafikken og virksomheten på Bråholmen ble stadig større, foreslo fogden allerede i 1848 for kommunestyret at Namsos måtte få sitt eget politi. Den 4. mai 1849 bevilget Overhalla kommunestyre lønn til en politibetjent i Namsos fra slutten av juni samme år. Be­vilgningen gjaldt inntil videre, men politimannen ble lovet kr 48 i årlig lønn som skulle taes av brennevins­avgiften, og i tillegg skulle han få kr 12 til et lokale i samme øyemed.

Messingarbeider Peter Rinnan ble ansatt. Han var den første politibetjent i Namsos og var den spede begynnelse til Namdal politikammers utøvende polititjeneste. Lønnen måtte ha vært i minste laget, for allerede året etter søkte han om forhøyelse, men dette ble avslått av kommune­styret. Det var først etter at Namsos by fikk sin egen administrasjon og sitt eget budsjett, at lønnen til poli­tibetjenten ble forhøyet til kr 200 årlig. Han skulle da, selv holde arrestlokale. Dessuten ble det stilt kr 100 til disposisjon for politimesteren, som skulle brukes til gratiale for politibetjenten, hvis han oppfylte sine funksjoner tilfredsstillende. Ut i fra dette kan en for­stå, når eldre namsosinger forteller at politiet hadde lønn etter hvor dyktig de var til å putte inn arrestanter.

Det arrestlokale det her er snakk om, var en fyllear­rest, for varetektsfengsel ville lensmannen i Havika frem­deles ta seg av. I 1853 ble underoffiser Daniel Schistad ansatt som politibetjent, og han hadde jobben ut 1859. Han sa da opp stillingen; det ble vel for mye å gjøre for ham, fordi han både var poståpner og dampskipsekspedi­tør ved siden av å være politibetjent. Det meldte seg da 5 søkere til jobben som politibetjent og Ivar Fredrik­sen ble ansatt. Han skulle ha kr 300 i årlig lønn og plik­tet da for egen regning å holde et forsvarlig værelse, hvori arrestanter midlertidig kunne innsettes.

Alt dette tyder på at Namsos etter hvert begynte å få bypreg. Ved resolusjon av 1859 ble også de alminnelige bestemmelser for gateorden m.m., i politilovgivningen for kjøpstedene, gjort gjeldende for byen. Dette skjedde etter anmodning fra byens myndigheter. Fredriksen kom heller ikke til å  bli lenge i polititje­nesten i Namsos. Han sluttet allerede i 1865; han fikk da jobb som vaktmester ved distriktsfengslet, som ble oppført her i 1863. Fra 1865 ble politibetjentstillingen slått sammen med andre kommunale gjøremål som inspektør­stillingene for feiing, brann, vannledning og veier. Han ble lovet en lønn på kr 720, og Daniel Schistad søkte og ble ansatt på nytt. Denne mannen fikk etter hvert så mye å gjøre at magistraten foreslo å ansette en assistent, og Jakob Frøseth ble inntatt for en lønn av kr 80 i året.

Kombinasjonen politiarbeide sammen med et eller flere andre kommunale arbeider, ble praktisert her i Namsos helt til etter at den nye embetsordningen ble innført, med politimester og Namdal politikammer, ja, kanskje så lenge politimennene var kommunale tjenestemenn. Hvilket politiarbeide betjentene utførte på den tiden, har jeg ikke funnet direkte beskrevet. Jeg antar det kunne være forefallende ordensoppgaver, de måtte ta et tak når be­hovet meldte seg.

Kalender

November 2018
M T O T F L S
1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11
12 13 14 15 16 17 18
19 20 21 22 23 24 25
26 27 28 29 30

facebook