Namsos bys Historielag

Skole og utdanning

Skoleverket i bykommunen Namsos

JON HILDRUM:

Lang og vanskelig fødselsprosess for skoleverket i bykommunen Namsos

Noen glimt fra oppstartingsfasen i 1850-åra

Fra privatskole til allmueskole

Da ladestedet Namsos ble grunnlagt 7. juni 1845, bodde bare 23 men­nesker innenfor bygrensene. De få skolepliktige barna som bodde i byen, måtte gå på nærmeste landsfolkeskole. De foreldre som hadde råd til det, sørget for privatundervisning til barna sine. Men folketallet vokste fort. Al­lerede i 1846 var innbyggertallet kommet opp i ca. 90.

Fra nyttåret 1849 fikk Namsos sin første skole. Noen familier slo seg sammen og fikk i gang en liten privatskole for ti elever. Læreren het Ram-schau, han var født i Holsten, og kildene beskriver han som liten og tynn-vokst, respektert, kunnskapsrik og nidkjær som lærer. Etter bare et par måneders lærervirke reiste Ramschau fra Namsos. Nå overtok lærer og kir­kesanger Johs Guldvik fra Klinga lærerstillingen i privatskolen. Elevtallet vokste i løpet av våren 1849 til ca. 20. Den spartanske lærerlønna lød på 1 Spd pr. uke — på egen kost. Skolen holdt til i Georg Thornæs' bygård.

Allerede høsten 1849 var det igjen lærerskifte. Ny lærer ble seminarist Svend Nielsen fra Overhalla. Skolen fikk nå et lite bidrag fra kommunen (Overhalla) og ble kalt allmueskole. Fra nå av gikk alle skolepliktige barn i Namsos på denne skolen.

Skolens økonomi var meget skral. Budsjettforslaget for 1851 viser at av byens brennevinsavgift på 192 Spd, ble det foreslått bevilget 80 Spd til vannledning og skolevesen i Namsos. Minst 30 Spd av denne summen skulle gå til skolen. Slik ble også vedtaket.

20 ukers skoleår

Av en redegjørelse, datert 1853, som sognepresten Leigh gir om skole­stellet i Namsos, går det fram at det på denne tiden ble holdt 20 ukers sko­le i byen. Noen år hadde skoleåret vært nede i 16 uker. Driften av skolen beløp seg til ca. 80 Spd årlig, av dette gikk ca. 40 Spd til lærerlønn. Elev­tallet i 1853 var 32.

 Sognepresten (Leigh) framsetter ønske om utviding av skoletiden og om et eget skolebygg. Her var det absolutt nødvendig med tilskudd fra det of­fentlige, for de fleste av byens borgere er «fattige arbeidere som vanskelig kan erlægge noget bidrag til skolevæsenet hersteds», skriver sognepresten.

Skolebygg påkrevd

Da ladestedet Namsos i 1855 ble egen kommune (tidligere hadde det vært en del av Overhalla kommune), ble en av de sentrale oppgavene å skaffe stedet et skolebygg i samsvar med lovens krav. Ladestedene sorterte da under «Lov om almueskolevæsenet i kjøbstæderne» av 12. juli 1848. Denne loven krevde at i hver kjøpstad «skal det i det mindste være en efter denne lov indrettet almueskole». Videre sier loven at ingen lærer måtte «i regelen ha mere end 60 barn at undervise på en gang».

Tallet på skolepliktige barn var i Namsos i 1855 mellom 20 og 30. Fol­ketallet i byen var nå steget til 591. Den offisielle folketelling som foregikk dette året, viste et stort mannsoverskudd i byen, 323 menn og 268 kvin­ner. I 1865 hadde dette utjevnet seg til denne fordeling: 595 menn og 594 kvinner.

Skolekommisjon (skolestyre) velges

Den nye kommunen skulle etter loven ha sin egen skolekommisjon. Kommunestyret fastsatte medlemstallet i skolekommisjonen til tre. I til­legg til disse tre kom soknepresten, som var selvskreven formann, og ma­gistraten. Det første som skolekommisjonen bestemte, var at læreren skul­le ha lovens minstelønn, 40 Spd. Videre ønsket skolekommisjonen at se­minarist Svend Nielsen, som karakteriseres som en dugelig og såre nidkjær lærer, måtte fortsette i lærerstillingen. Også lensmann Havig uttaler at Ni­elsen har ytet Namsos store tjenester både i skolen og utenfor denne «ved sine indflytelsesrike samtaler med de forskjellige individer der hadde et el­ler andet moralsk brøst, og forøvrigt bidrog så væsentlig til oppnaaelse av flere for stedet gavnlige øyemed».

Seminarist Nielsen fortsatte imidlertid ikke i allmueskolen i Namsos. Han reiste til Kristiania for å studere realfag og utvandret senere til Ameri­ka der han i en periode var redaktør for avisa «Skandinaven».

 Lærermangel — ungene gjør kommers på gaten

Det viste seg å være vanskelig å få en ny lærer etter Nielsen. Først ble seminarist Andreas Olsen Hølaas tilsatt. En medvirkende grunn til at han ble valgt var at han «antoges at være ungkar». I saksdokumentene står det: «En familieforsørger kan ikke ha tarvelig utkomme med 150 Spd». Hølaas tok ikke imot stillingen. (Han ble statsrevisor og siden fogd i Setersdalen).

Så ble seminarist Johannes Grong fra Trondheim tilsatt. Også han var ungkar. Han tiltrådte ikke stillingen før slutten av skoleåret 1856—57. Elevene fikk nesten ingen skolegang dette skoleåret.

Til Trondhjems Adresseavis skrives det fra Namsos 8. april 1857 bl.a.: «Siden vor dygtige lærer S. Nielsen forlot os i august f.a. har her ikke været holdt skole, og man ser derfor barnene i skokkevis paa gaten gjørende kommers, forglemmende den kundskap bemeldte fratraadte lærer med saa megen opofrelse og ihærdighet bibragte dem».

Mange og uegnede skolelokaler

Seminarist Svend Nielsen skriver i 1856 at i den tida han var lærer i Namsos, hadde skolen holdt til på ni forskjellige steder i byen. Han klager over at huseierne i Namsos ikke vil leie bort lokaler i mer enn høyst tre måneder. De benytter seg av den vansken skolen er i til å presse husleia i været, mener Nielsen. Han påpeker også at lokalene ofte er uegnet til sko­lebruk.

«Der var mangel paa bekvemmeligheter skikket til avbenyttelse for sko­len, og eierne av disse vet meget godt at benytte sig av omstændigheterne, saa at leien tildels har været høi og vil formodentlig end yderligere stige».

Om lokalene skriver han:

«Formedelst denne flytten av skolen hænder det ofte at lokale der har været benyttet for skolen, pludselig angives til avbenyttelse for handel, dans osv., likesom det værelse der idag er vertshus, kan imorgen være for­vandlet til skole. Dette er en uomgjængelig følge av sakernes nutidige ordning». Det var også vanskelig å finne lokaler som var store nok — nå når elevtallet nærmet seg 70.

Almueskolen leide fra 1855 lokaler hos brennevinshandler Peter Kling­en. Fra 1. september 1856 ble skolen flyttet til brennevinshandler Anders Olsens hus, der lærer Grong hadde «frit lokale paa kjøkkenloftet». 

Dårlig utstyr på skolen

Seminarist Grong finner det utstyret som skolen rådde over meget dår­lig og mangelfullt. Han søker derfor om følgende nyanskaffelser, som han får innvilget:

«Et vandspand med øser, 9 lyseplater med lysesakser og talglys til skole-værelset samt et nabbetræ til barnenes tøi».

Håndgjerningsskole for ukonfirmerte piger

Skolekommisjonen fikk i 1855 en henstilling fra 16 innbyggere i byen om å få i gang en håndgjerningsskole for ukonfirmerte piker. Man tenkte seg undervisning i «fruentimmerarbeid» som sying, strikking, hekling m.m. Kommunestyret bevilget mot to stemmer 75 Spd. Lokaler ble leid hos baker Johan Olsen, og som lærerinne ble ansatt madame Bay. Senere fikk håndgjerningsskolen lokaler i samme hus som allmueskolen. Da «handgjerning» ikke var obligatorisk fag, ble «syskolen» lagt utenfor den faste undervisningstid.

Skolebygning — finansieringsvansker

Arbeidet med å skaffe byen en skolebygning fortsatte i siste halvdel av 1850-åra. Prokurator Hagemann, som var medlem av skolekommisjonen, fikk i oppdrag å fremlegge tegninger samt prisoverslag til en passende sko­lebygning. Hagemann engasjerte byens mest bygningskyndige mann, toll-rorskar P. Dahl, til å utarbeide tegning og prisberegninger. Dahls tegning og prisoverslag (1418 Spd) ble forelagt skolekommisjonen i møte 22. okto­ber 1855. Skolekommisjonen mente imidlertid at denne sum ville over­stige kommunens økonomiske evne. Nødvendigheten av å ansette en læ­rer til («en andenlærer») gjorde heller ikke de økonomiske fremtidsutsikte­ne lysere for skoleverket i kommunen.

Tanken om å kjøpe hus, som allerede var oppført, ble antydet, men magistraten ville ikke anbefale en slik ordning. Han minte om at det var arbeidsløshet i byen. Byggearbeid ville avhjelpe dette problemet noe. Dessuten ville «en fra nyt av opført bygning formodentlig bedre svare til sin bestemmelse». Arbeidsprisene var lave, derfor fant magistraten det ret­test at bygningen ble oppført for kommunens regning med herr Dahl som «bygningsf orstander».

Mange finansieringsordninger ble nå undersøkt, men noen løsning fant man ikke. Fra Kirkedepartementet kom det i mars 1858 beskjed om at renten var forhøyet, mulighetene for rimelige lån var derfor ikke til stede. Ordet «krise» ble benyttet om situasjonen. Skolen hadde fra 1856 (fram til 1860) leiet lokaler i brennevinshandler Anders Olsens gård. Halvårsleien her var 30 Spd for lokale med lys og brensel for allmueskolen og håndgjer­ningsskolen.

Etter mye om og men vedtok kommunestyret enstemming i møte 18. september 1858 en finansieringsplan for en skolebygning. 20. januar 1859 foreslo skolekommisjonen en utvidet byggeplan, og P. Dahl laget et nytt grunnriss. 5. februar samme år ble tomt for den nye skolen tilvist, og bygge­arbeidet kom i gang. Skolen skulle ha en 29 alens fasade mot Rollaugs gate.

Byens første skolebygning innvies i 1860

Så kom den store dagen da den nye skolebygningen i Namsos kunne innvies. Det skjedde 19- august 1860. Skolekommisjonens formann, sog­neprest Leigh, foretok innvielsen. Den nye skolen ble betegnet som tids­messig og rommelig. Både læreren og handgjerningslærerinnen fikk fri bolig i den nye skolen.

I og med at byen nå fikk sitt første skolebygg, innledes en ny periode for skoleverket i Namsos. Folketallet økte raskt, allerede ved folketellinga i 1865 hadde den 20 år gamle byen 1189 innbyggere. Nevnes må også at den nye skolen i Rollaugs gate ble berget fra flammene da en stor brann herjet Namsos i 1872.

Kilder:

O. S. Aavatsmark: Namsos, byens anlæg og utvikling (1914).

Gamle skoleprotokoller.

Aviser.

Kalender

November 2018
M T O T F L S
1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11
12 13 14 15 16 17 18
19 20 21 22 23 24 25
26 27 28 29 30

facebook