Namsos bys Historielag

Namsos bys historie

Svalbard utbygging

Svalbard

Tilbakeblikk på Namsosbedrift(er)’s innsats på øygruppen på 1900 tallet.

Byggmester Johan Pedersen startet firma i 1897. Foruten byggevirksomhet i Namsos-området ble det etter hvert satt i gang lafting av hus (vår tids ferdighus). Disse halvfabrikata ble så sendt for det meste nordover, til eksempel Sulitjelma i Nordland og Birtavarre i Troms. Dette kjenner jeg litt til fordi min far Anton Efskin deltok i arbeidet med å fullføre byggingen på stedet.

Gruvedrift i Longyearbyen hadde vært drevet i lang tid og det trengtes boliger og andre bygninger til folk og utstyr.

 1938 bestemte Johan Pedersen seg for å være med på dette. Mulighetene for arbeid i Namsos og omegn var ikke de beste. Derfor reiste Johan og de fire sønnene, Hjalmar, Ludvik, Olav og Birger av gårde.

I Sverdrupbyen ble det satt opp mannskapsboliger eller brakker for de ansatte i “ Store Norske Spitsbergen Kullkompani “. Arbeidet i Longyearbyen varte til 1941, men ble da evakuert på grunn av krigen som var i gang.

Det meste av Longyearbyen ble av tyskerne bombet og brent, så det ble å ta fatt på nytt med gjenoppbygging og nybygging. Byggmester Johan Pedersen meldte seg igjen på for å være med på jobben. I 1946 ble det sendt opp folk og materialer for å få i stand hus til gruvearbeiderne og andre som trengte det, for gruvedriften måtte fortsette.

Oppbyggingen og nybyggingen var av så stort omfang at det var nødvendig å gjøre en god del i Namsos. De store mannskaps-hybelhusene ble “hugget sammen” og det var etter gammel handverkstradisjon. Det ble brukt grove dimensjoner: Den nederste svilla (det som skulle ligge oppå tømmerpelene på byggeplass) var 6”x 8” boks, stavline, den neste svilla og den tredje var 4”x 5”. Bjelkelaget var 3”x 8”, Bjelkelaget ble “kammet” ned i svill og stavline. Oppå bjelkene ble det hogd ned en såkalt “overfeller” som stolpene i veggene skulle kvile på. Den 6”x8” svilla ble skjøtt med fransklås, meget arbeidsomt.

Stavline 4”x5” ble skjøtt med hakelås. Sammenføyningen av svill og stavline i hjørnene var også meget spektakulært. Taksperrene , som var 3”x8” ble også hugget og skåret i hop. Hele operasjonen kan kalles precut, men i dag har vel spikeren overtatt forbindelsen mellom delene.

Materialene ble for en stor del levert av Ole Mørkved sagbruk i Namsos.

Det var hektisk virksomhet på sagbruket når en bestilling kom inn. Tømmerstokken kom rett fra tømmerbommen, gjennom sirkelsaga og ut på andre enden, hvor vi som skulle bruke materialene tok i mot, og lastet det på lastebil som kjørte det til anleggsplassen.

Som ung l lære var dette meget interessant, om noe tungt arbeid.

Lignende oppgaver ble det mange av de følgende årene. Stormessa i Longyearbyen var et stort bygg.

Et stort oppdrag for Staten var den første Sysselmanns gården. Arbeidet ble utført 1949-1950. Tømmeret til gildestua ble hugget i Saltdalen i Nordland og fraktet til Namsos hvor laftingen ble utført og deretter sendt til Svalbard.

Svalbard radio ble bygget på 1950 tallet.

I 1956 startet et stort prosjekt, bygging av ny radiostasjon på Cap Linne’ ytterst i Isfjorden. Det ble en veldig krevende oppgave. På grunn av byggeplassens beliggenhet, uten naturlig havn. Mannskaper og materialer ble fraktet med selskuta “Polarbjørn”. Framme ved Isfjord Radio måtte lasten over i motorbåt og fra båten heises på land.

Bygget ble utført plass-støpt betong. Grunnarbeidene var meget krevende. Deler av hovedbygget hadde også kjeller slik at fundamenteringen måtte djupt ned til sikker tele. Hovedbygget inneholder hybler for de ansatte, stue og stort kjøkken.

Selve radiostasjonen er bygget sammen med hovedhuset i en egen fløy. Båthus med jernbaneskinner til “brinken”og krana er også bygget.

 I 1978 ble selve radiostasjonen påbygget, samt mange betongfundamenter for diverse radio- og radarutstyr.

I 1957 ble to ekspedisjoner sendt til Svalbard. Det skulle bygges kirke i Longyearbyen og lasteanlegget på “Hotellneset” skulle få ny spisemesse for mannskapet der.

Capp Line’ er en fin plass med et yrende fugleliv samt fargerik flora. Når kvitfisken kommer flokk innpå “bayen” er det et fantastisk skue. En dag kom en selfangstskute oppover og drev fangst på dyrene; skinn og spekk ble tatt vare på.

Fritid ble det lite av, men søndager kunne vi dra på tur. I 1955 forliste 2 kullbåter ved innløpet til Isfjord, de gikk på grunn og sank.; dvs “Don” som var den ene brakk i to og baugen ble stående rak, vi kunne tydelig se den fra Isfjord Radio. En søndag tok vi motorbåt over fjorden for å se på den, det tok en time over. Båten var fullastet med trelast som skulle til Longyearbyen. Et pussig sammentreff var det at samme lå i Namsos for lasting og vi var tre mann som fikk jobben med å innrede kullbaksen for passasjertransport over havet, men nå lå den altså her i fjæresteinene som vrak.

 I forbindelse med det europeiske romfartsåret i 1967 ble det satt i gang en rekke forberedelser.

 Også firma Byggmester Birger Pedersen (firma Byggmester Johan Pedersen var overtatt av yngste sønn Birger og het Byggmester Birger Pedersen; i dag heter firmaet Birger Pedersen A/S ) meldte seg på som interessert i å være med på det relativt store prosjektet som dette innebar.

Kings Bay Kullkompani i Ny Ålesund var for få år siden nedlagt som kullgruve. Hva passet da bedre enn å få ny virksomhet til Ny Ålesund ? Europeiske romfarts myndigheter godkjente dette.Planen var at det skulle bygges en telemetristasjon, samt to radomer inneholdende store antenner, altså en såkalt satelittfølgestasjon.

Dessuten var det påkrevd med ny infrastruktur så som sikring av vanntilførsel, kraftforsyning og avløpsanlegg.

En flystripe ble anlagt et stykke utenfor byen. Noen av de eksisterende byggninger ble renovert, slik som spisemessa, hybelhus og Roald Amundsen huset, det ble bygget om til sykestue. Nye strømaggregater kom på plass. Videre ble kaianlegget forbedret. En kom til at en del gamle bygninger skulle saneres bort, da en ikke trengte dem., deriblant gamle gruveinnganger som bestod av treverk. Det ble etter hvert mye pyromanvirksomhet da alt treverk ble brent.

Rundt 20. Mai la vi ut fra Namsos med en del utstyr og mannskaper. For å få sengplass til så mange mann, ble det plassert 2 “Moelvenbrakker” på dekk .Det var ikke noen behagelig sjøtur når vi kom til havs og rullingen tok til.

Turen over havet til Kongsfjorden på Svalbard bortimot 3 døgn; da var det godt å komme på land. Mannskapet fikk plass i et eksisterende hybelhus.

Skuta ble losset og arbeidet på det nye stedet kom i gang. Klargjøring av tomta for telemetristasjonen var noe av det første som ble satt i gang. Stasjonen ligger på en fjellknaus ca 2 km fra “byen”. Meget dårlig issprengt fjell slik at borearbeidet ble vanskelig, en måtte være sikker på at fundamenteringen for stasjonen ble god nok. Etter sprenging og graving var det klart for forskaling, armering og støping av fundamenter for stasjonen.

Stasjonsbygget ble levert som lemmehus med rask monteringstid.

Samtidig ble arbeidene med ledningskassene satt i gang. Da snøen var dyp skapte det en del problemer med å få frem materialene, men ved hjelp av hjullaster, bulldoser gikk det jo bra.

Kassene ble bygget som lemmer 2 sider bunn og lokk 80 cm x 4. Kassene ble lagt på bjelker av 2”x 4” og ribord som var festet til tømmerstokker ned i telen (bring, sprenging og graving)--I alt ble det bygget ca 4,5 km med kasser.

Sprenging, graving, forskaling, armering og støping av de såkalte “radomer” kom i gang (Radom “ er en sirkelrund konstruksjon, --mer som en tank. Disse hadde en diameter på 8,0 m, høyde 6-7 m).

Oppå disse betongkonstruksjonene ble montert kupler i et glassfibermateriale.

Arbeidet med flystripa kom i gang. Den ligger like ved telemetristasjonen.--Det var store jord masser som skulle flyttes på. Prosjektet ble karakterisert som veianlegg.

Fordi det ikke skulle skape politiske problemer overfor naboen…Da den sovjetiske konsulen var på besøk sa han ganske ironisk at dette var en bred veg på et slikt sted; veien var nemlig 30 meter bred.

Ellers var folk fra Barentsburg ganske ofte på besøk, enten med helikopter eller med båt. Prosjektet var øyensynlig interessant. Konsulen og hans folk ble bevertet på alle vis, med god mat og godt drikke.

I løpet av sommeren var det hyppig besøk av vitenskapsfolk og eller det var turister. Glasiologer hadde etablert seg med en nærmere Kongsbreen.

Fiskebåter var av og til innom.

Forpleiningen var førsteklasses. Vi hadde egen stuert og kokk, de kunne lage god mat. Det hendte at noen av våre karer drog ut på fisketur lengre ut i fjorden og satte garn etter ishavsrøya; det ble det god mat av til hele mannskapet.

Andre ganger var det noen som skjøt ryper som ble til herrlig middag.

Etter hvert ble dagene kortere og vi måtte belage oss på tur heimover. 

 

Kalender

Oktober 2021
M T O T F L S
1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 28 29 30 31

facebook