Namsos bys Historielag

Namsos bys historie

Jørgen Johannes Havig byens far

Jørgen Johannes Havig

 

Namsos grunnlegger ble minnet på sin 200-årsdag

Jørgen Johannes Havig er en av de aller fremste menn som Namdalen har fostret på 1800-tallet, skriver historieprofessor Jørn Sandnes. Havig stod i spissen for å få anlagt en by ved Namsosen. Han medvirket til at det allerede i 1842 ble opprettet en sparebank her, visstnok den første i landdistrikt nord for Trondheim. Bygging av kirker, skole og igangsetting av bibliotek og andre fellesgoder engasjerte han seg sterkt for. Kort sagt, han hadde en styrende hånd med i det meste som skjedde i den vesle byen på Bråholmen fra grunnleggelsen i 1845 fram til begynnelsen av 1880-åra. Det vil si i mer enn en femdel av den samlede byhistoria.

 

 

Selvlært

Det ble tidlig klart at Jørgen Johannes Havig hadde meget gode evner. Allerede som 12 åring arbeidet han på kontoret hos sorenskriver Hetting på Finnanger. Fra han var 16 år, var han assistent på kontoret hos sin far, lensmann Johan J. Havig, som også var lærerutdannet.

Under farens sykdom utførte unge Jørgen Johannes lensmannsarbeid. Noen formell skolegang hadde unggutten ikke, men faren ga ham undervisning. Det samme gjorde prokurator Søren Reiersen Thornæs (1783 – 1875) og prost Boye. Han leste flittig på egen hånd og tilegnet seg store kunnskaper, særlig i matematikk, astronomi og fransk. Det er sagt at han lånte bøker av Hans Barlien

Lensmann som 18-åring

Da faren døde i 1826, ble Jørgen Johannes utnevnt som lensmann i daværende ”Jøens og Sunde Fjerdinger”, senere Namsos og Fosnes lensmannsdistrikt  Da formannskapslovene ble innført i 1837, kom Havig straks med i Sævik kommunestyre. Som lensmann, kunne han ikke bli ordfører eller medlem av formannskapet. Men han satt i kommunestyret i 36 år. 31 år gammel ble han første gang valgt inn på Stortinget for Nordre Trondhjems amt. Det viser hvor stor tillit den unge mannen hadde i sitt heimdistrikt.

 

Den kontakten han nå fikk med mange dyktige personer, ble nyttig for hans senere arbeid, blant annet med opprettelsen av Namsos by. Under oppholdene i Christiania orienterte han seg om byplanlegging og næringsliv. ”Hvor høyt står ikke industriens kunst her mot hos oss,” skriver han i et brev. Men først og fremst arbeidet han for å få anlagt en by Namdalen.

”Byens far”

7. juni 1845 ble det vedtatt at det skulle opprettes en by ved Namsens utløp. Lensmann Havig ble et aktivt medlem av reguleringskommisjonen. Som den praktisk anlagte personen han var, ble han den drivende kraft i oppbyggingen av byen på Bråholmen. Han stakk ut gatene og gjorde Namsos til byen med ”de rette kvartaler”. Han målte opp og fordelte tomter. Til sammen ble det 15 kvartaler i kvadraturen under Klompen. Han satte navn på gatene: Namsegata, Herlaugs gate, Rollaugs gate og Havnegata og flere. Ei av hovedgatene fikk navnet Meyers gate. I dag heter den Abel Margrethe Meyers gate og er antakelig den eldste gata i Norge som bærer et kvinnenavn. Her har vi en attraksjon i Namsos.

 

Kirke- og skolebygger

 Under Havigs ledelse ble fire kirker i sognet bygd: Vemundvik (1844), Namsos (1859), Klinga (1866) og Namsos (1874). Han medvirket til at hans velstående farbror, Anders Havig, donerte pengegaver til disse og andre bygg, for eksempel borgerskolen som kom i gang tidlig i 1860-åra. Også fra Sævig sparekasse (senere Namsos Sparebank) ble det gitt pengegaver. Havig var fra 1842 til 1875 direktør og kasserer i banken som hadde kontor i Havika  - der Havig ble født 31. juli 1808, og der han bodde hele sitt liv. Han var gift med sitt jevngamle søskenbarn, Anne Margrethe Guldvig.

Bibliotekbestyrer

Havig hadde sterk tro på folkeopplysning. I 1839 medvirket han til at det ble opprettet et almuebibliotek i Sævig sogn. Han ble valgt som bibliotekbestyrer. Havig hadde selv et rikholdig bibliotek. I dag er hans tippoldebarn, Mimi Havig, biblioteksjef ved Namsos folkebibliotek.

Fra stabelplass til småby

Havig maktet i løpet av et aktivt liv å forvandle den kuperte halvøya Bråholmen fra en stabelplass for tømmer med 23 beboere i 1845, til et vel fungerende bysamfunn med nær 2000 innbyggere ved byens 50-års jubileum i 1895. Selvsagt hadde han mange gode medhjelpere. Det var også i perioder svært vanskelige tider, særlig under oppbygginga da den nye byen ble kalt ”Sveltos”. Uro, misbruk av brennevin m.m. gjorde at lensmannen til tider brukte harde ord om sine undersåtter.

 

Professor Jørn Sandnes skriver om Havig: ”En solid, avbalansert og praktisk dyktig mann, en arbeidskraft av de sjeldne, en som hadde evnen til å få gjennomført sine planer og som fikk gleden over å se at det grodde etter seg. - Er det noen som fortjener å kalles byens far, så er det han.” 

 

Lensmann Havig ble i 1876 tildelt medaljen for borgerdåd som takk for sin offentlige innsats. Han døde i 1883 og er gravlagt på Namsos kirkegård.

 

Hedret

Namsos Rotary hedret byens grunnlegger på hans 200 årsdag med å avduke ei minneplate i Lensmann Havigs gate på Vika. Etter avdukinga ble det holdt et festmøte på Ullvarens kantine. Her overrakte banksjef Kjell Erik Strøm i Sparebank 1 Midt-Norge en kopi av et maleri av lensmann Havig til ordfører Morten Stene i Namsos kommune. Maleriet ble utført i 1948 av Namsos-kunstneren Henry Arntzen (1885 – 1957) på grunnlag av et fotografi. Så nå har Namsos kommune endelig fått et bilde av byens grunnlegger i kommunestyresalen.

Det var kommunal flaggdag 31. juli 2008. For framtida vil denne dagen bli kommunal flaggdag til ære for byens grunnlegger.

 

Kilder: O. S. Aavatsmark: Namsos, byens anlæg og utvikling

            Kjell Andersen: Namsos, gatenavnene og historiene bak

            Jørn Sandnes: Namsos Sparebank 1842 – 1967

Kalender

November 2018
M T O T F L S
1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11
12 13 14 15 16 17 18
19 20 21 22 23 24 25
26 27 28 29 30

facebook