Namsos bys Historielag

Krig og okkupasjon

Glimt fra arrestasion og opphold på Falstad 1942

Artikkelen er skrevet av Nils L. Mentsen

Arrestasjonen foregikk om morgenen en dag i mai-juni 1942 av sivilt politi fra Namsos politikammer. Jeg ble ført til en tidligere snekkerfabrikk  - ”Idrettens hus” ( Russerleiren). Her var allerede innbrakt flere og tilslutt var vi 25 personer, for det meste ungdommer. På grunn av ansamling av mennesker utenfor bygningen, ble vi lastet inn i to tyske lastebiler med kalesje over og kjørt til Skage jernbanestasjon.

Så dro vi videre med tog og lastebil fra Ekne til Falstad. Vaktmannskapene fra Namsos til Falstad var ”ganske greie”, men etter framkomsten utenfor porten med kommandorop og oppstilling, telling, kvittering for levering, forstod vi hva vi var kommet til.

Bildet tilhører Falstadsenteret

Etter mye jaging og herjing med oss, kom vi innenfor bygningen, først gjennom legekontroll hos dr. Rytter og senere hårklipping utført av en medfange. Senere fikk vi utlevert fangeklær og ble plassert på rommene. Rommet som vi 25 fangene fra Namsos, ble tilvist lå i 1. etasje med to etasjers køysenger med ca. 50-60 centimeters avstand mellom sengene. En svart vedovn var plassert på indreveggen. Rommet hadde vindu mot gårdsplassen , og en måtte gå igjennom et rom foran for å komme frem.

Første måltid ble om kvelden i 6-7 tiden, og bestod av et krus tynn ”kaffe”-erstatning og to mugne tyskstumpskiver. På bordet var det plassert en kum med saltet torskerogn, som det var mulighet til å ha på brødet. Men på grunn av all marken som rørte seg i rogna, ble dette aldri rørt.

Middagene bestod enten av to klippfiskstykker (med mit i kjøttet) og to kålrostykker eller nestlesuppe (brennnesleblad) med to terninger med harsk hestepølse som lå og fløt på toppen av vannsuppa. Dette fikk vi annnhver dag. På søndagene fikk vi servert en tallerken med melkesuppe med havregryn,  hvor melk og gryn var en gave fra gårdbrukernaboer til leiren. Etter at vi hadde vært der en stund fikk vi anledning til å ta imot pakker hjemmefra. Det besto for det meste av litt brødvarer, men da pakkene var blitt liggende lenge var innholdet muggent. Vi var sultne, og maten gikk ned uten at vi tok skade av det.

Arbeidstiden var så vidt jeg husker fra klokken 7 om morgenen og til 6-7 om kvelden med en pause for ”middagsmaten”. Vi ble herjet mye med, og i tillegg måtte vi gjennom straffeeksersis om kveldene. Vaktmannskapene med maskinpistoler skiftet utover dagen sammen med schæferhunden Tarsan på vaktholdet. Noen av vaktene var forholdsvis humane, helst når ingen andre var i nærheten, men til gjengjeld var andre, som navnene er borte på, rene sadister etter det tyske nazistiske system.

Det første vi ble satt til var å bryte opp røtter fra en stubbmark rett over veien for bygningen. Redskaper fikk vi utlevert lagvis, feltspader og sløve økser. Ellers ble grantopp brukt til å bryte opp røttene med. Etter at en rot var kommet opp av jorden, var det å bære den i haug ved bygningen- Dette med så få mannskaper som mulig, og under kommando og delvis stans med kryping og rulling i bløt jordbunn. Resultatet ble våte klær resten av dagen og når en da ikke var ferdig med dagen før ved 9-10-tiden om kvelden, var en helt utslitt.

Opp i all elendigheten med straffeeksersis og skitne og våte klær, hadde vi en god hjelper i Namsos-ungdommen Johannes Thornes som under flukt til Sverige ble tatt og havnet på Falstad. Han hadde jobb i vaskeriet i kjelleren, og gjennom han fikk vi nye fangeklær, samtidig som våre egne klær ble vasket og tørket. Ellers var det vanlig å legge fuktige underklær i sengen, og la kroppen tørke dem om natten.

Etter flere dager med rotarbeid ble vi satt til å sage opp røttene. Vi jobbet to og to med sløve dobbelsvans. Her stod vi hele dagen og drog sagene fram og tilbake under kommando, med tempo og spark i baken. Her var ikke spørsmål om produksjon, men arbeidsinnsats i det to-mannslaget kunne greie et skår gjennom rota i løpet av dagen.

Her og i mellom arbeidsoppdragene, ble en eller flere kommandert ut til forskjellige straffeoppgaver som kryping, rulling, hodekråke eller armhevinger med strak kropp fra marka. Her var den tyske støvel sammen med fordømmelse av late nordmenn ekstra med.

En av de verste straffemåter som jeg har hørt om, var en utplukket gruppe med flere fra oss med. Her var det blant annet med en 17-åring. De måtte til slutt krype gjennom avløpsrøret i veien som var full av vann og skitt. Dette ble gjentatt flere ganger helt til noen stupte. Siden ble de dratt inn og ned i kjelleren. Påkjenningen for 17-åringen var stor at han kom til å trille ned steintrappa til kjelleren. Dr. Øverli og Lange kunne ikke gjøre noe på grunn av guttens lungeproblemer, men etter ro på sykestua kom han seg.

En annen episode med plaging, var inspeksjon på rommet. En kveld fant de ikke noe å sette fingeren på, men en «gløgg» tysker åpnet ovnsdøra og dro fingeren innenfor med resultat, sot på fingeren. Det ble da henting av vann i bøtter i kjelleren og innholdet ble slått på gulvet i en mengde opp til dørstokken, og med kort tidsfrist skulle alt vannet være borte og gulvet tørt.

Med en mengde senger og liten avstand mellom, ble dette en vrien jobb. Her ble brukt alt som brukes kunne med brett og spader og til slutt klær til å tørke opp med. Vi trodde vi hadde greid det, men da vi måtte gjennom forrommet, fantes muligens noe å sette fingeren og på. Selv om vi fikk hjelp av "trondhjemsboerne", endte det med at vi  måtte ut til det vanlige oppgavene.

I det helvete man levde i hver dag, var det små episoder som glimtet litt, som da tårnuret stoppet, og urmakeren fra Namsos forsøkte å få det i gang, men uten resultat. Følgen ble at han måtte sitte oppe i tårnet for å fungere som urverk. På tallskiva var plassert en luke stor nok til å få hodet ut for å se hvor viserne befant seg, men det hendte at tiden ble lang i tårnet og da senket klokka. Ble det for mye, skjøt vaktene mot tårnet og da kom hodet ut og forsinkelsen ble fort innhentet.

Nå er det mange ting her en kunne tatt med. Hendelser både dag og natt og det gjaldt hele belegget med fanger, men da blir dette korte innblikket for omfattende. Til slutt kan jeg ta med en liten historie som vedrørte meg selv. På slutten av oppholdet fikk jeg betennelse i venstre hånds lillefinger. Jeg fikk ingen behandling, og verkfingeren vokste. Den ble større og vondere og doktorbehandling var utelukket, for en måtte ha feber for å komme inn på sykestua.

Gjennom ”kapo” Jørgen Vogt fikk jeg på en eller annen måte komme til dr. Øverli og da var fingeren tykk som en pølse. Jeg fikk sitte på en stol foran doktoren og han skar et snitt i fingeren for så å klemme ut verket uten bedøvelse. Da så jeg stjernehimmelen på nært hold.

Etter dette ble jeg overført til kjelleravdelingen under ledelse av jøden Komissar, og med hånden i fatle ble det bare høyrehåndsarbeide som blant annet var vasking av dører i kjeller og i første etasje. Vi var flere i denne operasjonen.

Med bøtter og kluter inntok vi hver vår dør til å begynne med, og etter hvert flyttet vi fram til en ny dør som allerede var blitt vasket og slik gikk det i flere dager inntil vi ble frigitt. Den morgenen på appellen hvor vi ble oppropt og fikk beskjed om innlevering av fangeeffekter og utlevering av våre klær, var en glede. Men ingen ting var som da vi hadde kommet et stykke gående bort på veien og snudde oss og så den forhatte bygningen og sadistene som herjet der. Det var da en av gutta sa: ”dette oppholdet var nok”.

Falstad

Bildet tilhører Falstadsenteret

Tog fra Ekne jernbanestasjon, via Steinkjer og heim var siste etappe.

Kalender

Juli 2020
M T O T F L S
1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30 31

facebook