Namsos bys Historielag

Namsos bys historie

O. G. Olsen - byens første gründer

 

Tidlig på 1800-tallet var Namdalen en region med tydelige skillelinjer rent geografisk. Indre Namdal med sine enorme fjell- og skogområder, og ytre Namdal hvor fiskeriene var den dominerende næringsveien. Bosettingen var spredt, og i de store skogene var det lite som minner om dagens skogsdrift.

Folk levde av jordbruk og fangst og fiske. Skogen var stort sett brukt til vedhogst og husbygging. Skogen var kongens gods - Vestre og Østre Namsealmenning, men den ble senere solgt til private.

Mindre sager

Likevel var det noe skogsdrift. På Statland og på Finnanger på Otterøya var det sager tidlig på 1600-tallet. De ble eid av sognepresten i Fosnes - Christopher Van Aphelen. Siden kom Sævik-saga, og mindre sager flere steder i Namdalen.

Fra 1750-tallet og utover drev Madam Meyer i Overhalla sager i Opdalselva og i Horka, disse ble senere solgt til justisråd Henrik Hornemann. Og nettopp Hornemann ble utover 1700-tallet den største sagbrukseieren i både i Namdalen og i resten av Trøndelag. Han kjøpte opp en rekke skogeiendommer, og tjente store penger på verdiene han fikk ut.

Ole Gunerius Olsen kom til Namsos fra Kristiania. Han ble født der i 1820, som sønn av en tollbetjent, som det står i Namsos-boka "Byens anlæg og utvikling". I sin ungdom var han i tjeneste hos konsul Clausen i Kristiansund, og senere hos konsul Bastian Width i Molde. Han ble forlovet og senere gift med Widths søster. Deretter reiste til han til Hamburg. Her startet han en forretning sammen med en annen nordmann, Eiler Hagerup Holtermann. Her fikk han også en militær grad i Hamburgs borgermilits. Noe som indikerer at han hadde en viss posisjon i den tyske byen.Men Olsen ble ike lenge i den tyske byen. Av en eller annen grunn reiste han opp til Namsos i 1847, og bestemte seg for å slå seg ned her.

Bygde på kirkehaugen

Han var heldig og fikk tilvist en byggetomt oppe på kirkehaugen. Den ble visstnok rekvirert av krigsraad Holterman, så Olsen hadde bekjentskapene i orden!

Namsos sentrum i 1869. Vi ser Olsens hvite villa oppe på kirkehaugen sammen med byens første kirke (1859).

Oppe på kirkehaugen bygde han en stor hvit trevilla som kan sees på bildene av byen før brannen i 1872. Villaen ble bygd i årene 1847-48. Deretter kom Olsen til å sette sitt tydelige preg på Namsos' og Namdalens utvikling i årene som fulgte.

Men Ole Gunerius Olsen eide ikke bare den store hvite bygården oppe på kirkehaugen. Den 18. oktober 1853 ble Bjørum-gården solgt på auksjon, og Olsen fikk etter hvert overta den ene parten av Bjørum. Nemlig det vi i dag kjenner som Havig-gården. Her satte han opp bolighuset i 1854, som fortsatt står der i all sin prakt.

Men nå skal vi ta et kjapt tilbakeblikk på en dramatisk hendelse i villaen oppe på kirkehaugen søndag 10. januar 1858. Byen var i ferd med å få sin første kirke. Den ble bygd like ved Olsens flotte villa. Både tårn og spir var ferdig. Det samme var åpningene for vinduer og dører, men de var bare spikret igjen - men bare fra innsiden. For denne dagen blåste det opp til en forferdelig orkan, som rammet folket i den lille byen på Bråholmen. Olsens feiret sin bursdag med mange gjester. Deriblant en korrespondent for Trondhjems Adresseavis. Noen dager senere skrev han ned dramaet som utspilte seg opp på kirkehaugen:

"Hos kjøpmand O. G. Olsen, hvor nedskriveren befandt sig, sat familien samlet i et værelsei nedre etage. Som vender mot det nylig opsatte kirke, der stod ca 35 alen deffra. Vi hørte stormen rase med en fryktelig voldsomhet. Folk kunde ikke staa paa gaten, vinduer blaaste ind og søndersloges. Tildels av stein fra jorden, og fra tekerne, hvorfra det likesom regnet ned og truet med at sønderknuse enhver der vaaget at stikke hodet ut, og mure paa taket styrtet ned gjennem skorsteinene. Vi var alle ængstelige og samtalen blev ofte avbrutt ved at lytte til uveiret. Omtrent kl halv åtte sprang vinden plutselig om til nordvest og et forfærdelig bulder lot sig høre. Vi stod som forstenet av skræk. Men det varte kun et øieblik, ti i et nuu sprang alle vinduer i det værelse hvor vi sat, som ved en eksplosjon og med en saadan kraft at glasset formelig sprøitet ind. Lyserne slukkedes og vi hørte atter bulder over vore hoder som om hele taket styrtet ned. Enhver sprang op og søkte at redde sig ved at springe til dørene. Som dog ved stormens trykk var vanskelig aa faa op. Orkanen trykket gjennem de sønderknuste vinduer og alle mindre gjenstande hvirvledes om i værelset. Barnerne skrek og man famlet om i mørket for at finde dem. Endelig lykkes det alle at komme uskadet ut i et andet værelse. Men ængstelsen var endnu ikke over; ti flere av barnerne befandt sig i annen etage paa et værelse der vender ut mot samme side; men som ved et vidunder var ogsaa alle der i behold. Man sparng nu op og ut for at se hvad der var paafærde. Og det viste sig til vor forfærdelse at den øvre del av kirketaarnet var styrtet mot huset og stod opreist mot væggen. Paa værelset like overfor hvor vi var samlet, var hele væggen styrtet ind og værelset oppfyldt med bjelker, tømmer og bord av kirketaarnet. Senger og møbler var knuist og det var en Guds lykke at familioen endnu ikke var gaat til sengs, da de ellers maatte være blit knust; ti det hele skedde med saadan hurtighet at redning vilde ha vært umulig."

Men familien berget og han fikk erstatning for skadene på huste. I 1859 kunne endelig byens første kirke tas i bruk.

Ole Gunerius Olsen satte sitt tydelige preg på Namsos' og Namdalens utvikling i disse årene.

I samtiden ble han beskrevet som "unge, virkelysten og en initiativtager".

Bygde skipsverft

 

Han startet en handelsforretning, og i 1848 gikk han i gang med å bygge et skipsverft i Namsos. I 1849 gikk det første skipet på vannet. Det var skøyta "Olga" som han bygde til seg selv. Det ble bygd flere båter på verftet de neste årene, men i 1854 solgte han verftet til sin bror Carl Julius Olsen.

Olsen var byens rikeste innbygger først på 1850-tallet. I skattelikningen for 1853 står han oppført med en inntekt på 3000 spesidaler, mens nestemann på lista, Anders Havig, hadde en inntekt på 1200 spesidaler. Det sier litt om Olsens økonomiske posisjon i den lille byen.

Han var også framtredende i nesten alle råd og utvalg som byens politikere satte ned for å fortgang i utbyggingen av Namsos.

I 1854 kjøpte Ole Gunerius Olsen et dampskip i England. Tanken var å bruke skipet til sleping, og til annen virksomhet etter behov. Skipet het "Lionel" og ble ført av kaptein Koch fra Bergen. Da skipet skulle seile til Norge hadde det med seg kullast, og 22. februar 1854 gikk skipet ut fra England i vakkert vær. Men skipet fikk uvær over havet, og skipet sank etter kort tid. Flere av mannskapet mistet livet på denne ferden, og Olsen tapte penger på ulykken.

Dette var det det første forsøk på å skaffe byen et dampskip, og det skulle gå mange år før noen forsøkte igjen. Først i 1867 ble Namsos Dampskibsselskap stiftet, og de bestilte raskt dampskipet "Namsen" som var i distriktet i mange år.

Ellers var dette ei stor blomstringstid i Namsos. Den lille byen nærmest eksploderte, og allerede i 1850 var det 32 håndverkere i Namsos. Og nettopp 1850 - årene var gode tider for trelastbransjen, og et førte til at folketallet steg fra litt over 300 i 1850 - til det dobbelte fem år senere.

Og det var i denne tidsånden Ole Gunerius Olsen slo seg opp.

 

De første årene ble huset bare benyttet som feriested for hans store familie på åtte barn. Men da tidene ble dårligere, solgte han bygården, og flyttet på landet. I folketellingen i 1865 ser vi at han bodde på Bjørum, som gårdbruker og selveier sammen med sin kone Beathe, og de åtte barna Nils, Karl, Olaf, Olga, Tina, Julie, Bernhard og Beathe.

Ja, familien hadde også sin egen lærerinne, 22 år gamle Matilde Blakstad fra Sogn. Han hadde også tre tjenestepiker og en tjenestekar på gården for å ta seg av driften og ikke minst alle barna. Det var to hester, og åtte storfe på Havig-gården i 1865, og det ble dyrket bygg og poteter.

Gikk konkurs

Men to år senere gikk han konkurs, og måtte selge unna gården. Den ble kjøpt av Johannes Havig, og siden har gården vært på Havig-familiens hender.

Men det var først og fremst innenfor trelasten at Ole Gunerius Olsen bemerket seg. Da han kom til Namsos hadde han ikke spesielt mye penger, men han var initiativrik og hadde sans for forretninger. I tillegg likte han å spekulere og satse stort. Han anla et skipsverft, en handelsforretning, og han skapte arbeid og liv og røre i den lille, unge byen. Derfor ble han en ledende kraft innenfor byens forretningsliv.

Ganske raskt fant han ut at han kunne tjene penger på de store skogene i Indre Namdal. Den 6. oktober 1849 startet han sammen med Anders P. Smith et selskap som skulle drive med skogbruk og trelasthandel. Det ble forløperen til det vi i dag kjenner som sagbruket Van Severen i Namsos.

De to kjøpte opp store eiendommer og var heldige med god markeder for trelast i Norge. De to hadde den største skogeiendommen i Namdalen og og drev den største trelastforretningen i distriktet. Mye av tømmeret ble skåret på Sæviksaga på Spillum. I 1853 var Olsen med på å starte et sagbruk på Statland, og mye av tømmeret ble saget der.

Men Olsen og Smith ble snart uenige. Smith truet med å gå til sak mot sin tidligere kompanjong, mens Olsen truet med injuriesak den andre veien. 18. mai 1855 ble Anders P. Smith løst fra selskapet mot at Olsen skulle betale han 16.000 kroner. Olsen forpliktet seg samtidig å benytte seg av Sæviksaga som Smith hadde interesser i.

11 millioner i overskudd

Ole Gunerius Olsen fortsatte sine forretninger utover 1850-tallet, og 1856 hadde hans forretninger et overskudd på over 171.000 kroner. Det tilsvarer over 11 millioner kroner i dag, og det var enormt mye penger med tanke på hvordan den jevne mann og kvinne levde i Namsos den gangen. Året etter var det slutt på forretningene hans. Årsaken var at han ble rammet av den store verdenskrisen i 1857. Olsen hadde sine forretningsforbindelser i Hamburg, og da pengestrømmen derfra stoppet opp - måtte han også gi seg. For i Norge var det umulig å skaffe så mye penger som Olsen trengte på så kort tid.

Han hadde forpliktet seg til ikke å engasjere seg i skog- og trelastvirksomhet igjen, men fant fort andre områder han ville investere i. Han kjøote eiendommer som han senere tapte penger på, satstet på skip og tapte penger. Ja, han startet også Namsos Glassverk oppe ved Tiendeholmen, men også her tapte han penger. Glassverket startet han sammen med Anders Havig, M. Sellæg, og Johannes Sommerschield. Det lå ved Saltbustøa på Tiendeholmen, og hadde rundt 30 menn i arbeid. Glassverket ble drevet i årene 1855-67. Det startet dårlig da glassverkshytta blåste ned i en storm i 1858, og det ble aldri noen god butikk.

Ole Gunerius Olsen måtte selge skogene sine, og han førte selv sin egen sak i skifteretten i 1857. I forbindelse med dette salget havnet skogene på hendene til et utenlandsk konsortium ledet av den belgiske forretningsmannen Lucien André fra Antwerpen. Belgierne betalte så godt for skogen at Olsen til slutt satt igjen med en liten formue.

Da Olsen måtte selge skogen i 1858 hadde han store eiendommer i det som vi i dag kjenner som Namsskogan, Lierne og Røyrvik.

Utlendingene betalte altså Olsen 112.000 kroner for skogområdene, Statland Sag, 30 mål av Bjørum gård, i tillegg til fløtningsrettigheter, og utstyr. Firmaets navn ble nå P. A Rist & co. Det var her brødrene Van Severen kom inn i bildet på eiersiden - Charles og Jean Francois. Siden har Van Severen-navnet blitt hengende igjen på sagbruket i Namsos.

I tillegg gikk han også inn i bergverksindustrien, men det endte med tap på flere tusen kroner. Han forsøkte seg også på eksport av viltkjøtt, men uten suksess.

Konkurs på nytt

I desember 1867 var Ole Gunerius Olsen konkurs på nytt. Dermed var den store forretningsmannen i Namsos helt ruinert. Det ble også påstått at han forfalsket en veksel i Sævik Sparebank. Olsen ble siktet for dette. Da Ole Gunerius Olsen ble klar over dette mistet han besinnelsen. Han oppsøkte advokaten som stod bak dette, og slo til han. Etterpå ble det fortalt at både advokaten og Olsen hadde merker etter bataljen som hadde utspilt på advokatens kontor.

Nå ble Olsen tiltalt, og han ble dømt for vold mot advokaten 16. mai 1869. Straffen lød på 40 dagers fengsel med den vanlige fengselskosten. Olsen anket avgjørelsen, og han ble frifunnet for anklagene i dom av 9. august 1869.

Saken ble fulgt med stor interesse i Namsos, og mange heiste flagget da beskjeden om Olsens frifinnelse kom. Bjørnstjerne Bjørnson var i Namsos denne dagen i 1869, og han besøkte da Olsen sammen med sin gamle skolekamerat Johannes Sommerschield.

Men saken var ikke over enda. For frifinnelsen ble anket til Høyesterett. Den 19. januar 1870 ble Olsen likevel dømt for vold mot advokaten, men straffen ble redusert til 20 dagers fengsel.

Senere flyttet han tibake til Kristiania hvor han arbeidet i en større forretning. Han døde i Kristiania 17. juli 1881.

Mange sagbruk

Dødsfallet hans ble knapt nok nevnt i lokalavisa, Namdalsposten. Men selv om han fikk noe stort ettermæle i byen, så kan vi i ettertid si at han var grunnleggeren av byens lengstlevende bedrift - nemlig Van Severen.

I snart 163 år har firmaet eksistert, og sagbruket på Verftstangen - senere på Tiendeholmen - har vært en hjørnesteinsbedift siden starten i 1862.

Belgierne Van Severen skulle sette sitt preg på sagbruket og dets utvikling i mange år. Og den økende trelasthandelen ga nærmest klondyke-stemning i Namsos utover 1850- og første del av 1860-tallet.

Det ble bygd og bygd og folketallet hadde steget fra 23 personer i 1845 til 1189 i 1865. I starten av 1860-årene ble det bygd 30 bolighus og 4 pakkhus i byen. Det ble også flyttet hus fra landet og inn til Namsos, og i Vika ble de føste boligene bygd.

Byen fikk både skole og fengsel, en reperbane i Overhallsveien, og som tidligere nevnt sagbruket på Verftstangen.

Så ble det stille før byen ble lagt i grus under den første bybrannen i 1872. Da brant også sagbruket opp. Men brannen ga ei ny blomstringstid, og husene ble raskt satt opp igjen. Og folketallet økte. På slutten av 1880-tallet bodde det nesten 2000 mennesker i Namsos.

Og nå fikk Van Severen konkurranse. Spillumsbruket ble etablert i 1884, og flere sagbruk fulgte etter hvert.

Namsos Aktiedampsag & Høvleri ble grunnlagt i 1895 ute i Vika. Brukets disponent var Th. Sommerschield. I 1897 ble han eneeier og fortsatte driften til 1911. Da solgte han bruket til Namsen Trælastforening.

Namdalens Aktiedampsag & Høvleri ble grunnlagt i 1895. Aksjonærene var i hovedsak eierne av Bjøra bruk i Overhalla som ville starte et nytt sagbruk i Namsos. I 1913 ble det startet en mindre trevarefabrikk i tilknytning til bruket. Brukets disponent var Joh. Eliassen. I 1920 ble bruket overtatt av AS Namdalsbruket.

Namsen Trælastforening ble startet i 1899 som et aksjeselskap som besto av om lag 100 aksjonærer i Namdalen. Bruket besto av sagbruk og høvleri. I 1906 ble det også startet et lite snekkerverksted. Brukets første disponent var P. C. Anziøn. I 1928 overtok Van Severen & Co ledelsen av bruket og i 1932 ble det nedlagt som egen bedrift. Van Severen drev bruket videre til 1940 da anlegget brant ned kort tid etter bombingen av byen.

Lavikens Dampsag og Høvleri ble anlagt i 1897 av Andreas Bjerkhoel - og ble kalt for Bjerkhoelbruket. I 1913 ble bruket utvidet med et snekkerverksted. I begynnelsen av 1920-tallet var det krisetid som endte med at bruket ble lagt ned. Bygningene og bommen ble kjøpt av kommunen. Bygningene ble senere overdratt til Namsen-Fjord Canning som forøvrig brant i mars 1964.

Bjørumsbruket - også kalt Pina - ble bygd av et aksjeselskap i 1898. Bruket besto av sagbruk og høvleri, men ble ingen god forretning. I 1905 ble Pina avviklet og solgt til Van Severen & Co som benyttet høvleriet videre.

AS Namdalsbruket ble etablert i 1920. Selskapet overtok da Namdalens Aktiedampsag og Høvleri. I 1921 ble bruket nesten totalskadet i en brann, men ble bygd opp igjen. Omkring midten av 1960-tallet ble bruket fusjonert med (Norske Skog) Van Severen og deretter nedlagt. Mathias Mørkved var disponent i en årrekke. Senere overtok hans sønn, Eirik Mørkved.

Ole Mørkved startet sagbruk og høvleri ved siden av Namdalsbrukets branntomter i 1921. Dette sagbruket var det nest siste sagbruket som ble nedlagt. Det skjedde lfor noen få år siden. De siste 10-15 årene drev Mørkvedbruket virksomheten på ny tomt i Vestre Havn.

Men den første var altså Ole Gunerius Olsen - Namsos første virkelige gründer - som betydde så mye for byens utvikling de første årene. Men i dag er en liten gatestump på Bjørum - like ved gården han bodde på for 150 år siden - det eneste konkrete minnet etter han i Namsos.

Kilde: "Byens anlæg og utvikling" av O. S. Aavatsmark

Kalender

Oktober 2021
M T O T F L S
1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 28 29 30 31

facebook