Namsos bys Historielag

Krig og okkupasjon

Med skråblikk på Namsos høsten 1940 (2)

Dette er den andre artikkelen om livet i Namsos høsten 1940. Artiklene ble trykket i avisa Nordtrønderen, og ble skrevet av skribenten Peik (redaktør Anders Opsahl-Kaas).

”Før vi gjør vårt inntog i Vika, skal vi ta for oss den husklyngen som ble spart mellom Sverres gate, Skolegata og Havnegata. Her står distriktslægeboligen igjen, og distriktslæge Wiig er stadig på farten. I disse dager med å helbrede brennkopper som det er en mengde av i byen. De som får disse i ansiktet ser alt anna enn vakre ut. Vi møtte en av dem på vår vei, nemlig sjåfør Sve som så ut som om en av hans kolleger skulle ha sprutet søle på ham.

Ellers er det mye forkjølelse i byen for tida, sier distriktslægen. Han er ellers opptatt med å planlegge kjøttkontroll. Tyskerne har nemlig forlangt at en slik skal opprettes nå.

Den eneste gården som står att i Havnegata er Tinglums hus øverst oppe ved Skolegata. Her har han nå butikken sin og kan skryte av at han residerer alene i denne tidligere viktigste forretningsgata. Kanskje vil også fru Klara Tranås regne seg for å tilhøre forretningsstrøket for hun handler i Sverre Kaspersens hus på hjørnet av de nevnte gater.

Vi svinger om hjørnet og kommer til Haklis hus i Skolegata der Namdal politikammer holder til. Politimesteren eller rettere politimestrene (herr Øye har nemlig så vidt vi har forstått ofte hatt avløysing av advokat Christiansen og til dels sorenskriver Berger) har sannelig fått bære dagenes byrde og heter i denne lange krisetida. Og de fortjente, nær sagt jernkorset, for utholdte tålmodighetsprøver for sine fortvilte, men meget ofte mislykkede forsøk på samtidig å tilfredsstille okkupasjonsmyndighetene og sivilbefolkningen. På politikammeret arbeider for øyeblikket politimester Øye, advokat Christiansen, politibetjentene Fiskum, Røsseth, Mentsen og Rødhammer, samt frøken Greiff Olsen. Følgende konstabler er i funksjon: Holten, Ytterdal, Rolf Kaspersen, Helge Grydeland, Kristiansen og Per Nilsen.

Hva de utflyttede namsosinger kanskje heller ikke vet er at konstablene nå har fått flotte mørkeblå uniformer og hevder seg med glans ved sida av de kraftige tyske politimenn, som det også er mange av i byen og kledde i lysegrønne uniformer med hjelmer på hodet.

For det patruljerende politi er det heldigvis lite å gjøre. Ennå mindre ville det bli å gjøre for dem hvis de bare ble lysende» slik som det er på tale å gjøre dem andre steder, så vi kunne se når de var i farvatnet.

Oppe i bakken mot Fredriksbergparken står Finsbergs hus og Nilsens hus urørt av krigen. Tyske offiserer har bodd i disse husene hele tida. Litt lenger vest oppe i bakken holder advokat Christiansen på og bygger seg hus.

I Skolegata 9, Sverre Kvatningens hus, har Hjørdis Holm modeforretning. Brinchmann driver drogeriforretning i egen gård. I Halvdan Andresens hus handler Knut Knudsen og på nersida av gata i Rødhammers hus, A. M. Arnesen og Dahl som har fruktforretning. Frelsesarmeens brakke på snippen mellom Skolegata og Sverres gate, er kanskje den peneste brakka som er oppført i byen inntil nå.

På hjørnet der Bjørums gate tar til, står et skilt med retningsviser og inskripsjon: Deutsche Polizei. De holder til i nr. 16, en elendig rønne, kanskje de minste og dårligste huset i hele byen. Det er de vakthavende som har kvarter her, mens de til vanlig bor på Spillum. I det første huset på høyre sida i Bjørums gate, Mads Amdals hus, har Olivia Hagen sin systue. Aller øverst i gata setter Simon Wiik opp losjehytta Vattaheim. De fleste brandlidte i Vika har satt opp små brakker som de har flyttet inn i. Således Andreas Samuelsen, faktor Amundsen, Alfred Tungseth, Ove Trana, Osvald Aakervik, og Kalvik.

Ålbergs skoforretning holder til i Hansens gård. Øverst i Harald Hårfagres gate har Steinbæk oppført nytt hus og like ovafor setter Ludvig Lian opp en hytte som han har kjøpt et eller anna sted ute i bygdene. Inne i gårdsplassene i Andreas Jensens gate står det mange steder militærbiler som forteller at det bor soldater her. Færre forresten nå enn før. Svanhild Knudsen handler i samme gård som før, likeså kjøpmennene Lien og Gustav Svensen. I Hartvig Ottesens vesle hus har Harald Romuld sin fruktbutikk.

På Ullvarefabrikken er alle 30 personer beskjeftiget, en del av dem ved nybygget. Farveriet og vaskeriet brant opp sammen med lagerhuset under bombinga. Hus til dette skal nå settes opp igjen i flukt med fabrikken vestover. Med maskiner er nybygget planlagt til å koste 180.000 kroner og en håper å ha det under tak til jul. Maskinene er bestilt i ymse land, men en må være førebudt på vansker med å få de hit opp, sier disponent Straume. Det er gjort i stand et provisorisk vaskeri, men det er nesten ikke farving. Veveriet går bare til torsdag middag, og spinneriet bare ett skift mot vanlig to på denne årstid, alt på grunn av de fastsatte kvoter.

I steinknuseriet har det vært stort liv i hele sommer og haust.

Hermetikkfabrikken var utsatt for brann for et par uker sida, men 35 kvinner og menn har likevel arbeid der akkurat nå. Der nedlegges kjøtthermetikk og de tusener av ferdige bokser som ble lempet ut under brannen og fikk adskillige buker, fikses nå opp igjen. Innholdet blir bare lettere å tygge og fordøye etter medfarten.

Trevarefabrikken er sprengt med arbeid, og må si nei takk i stor utstrekning til bestillinger som kommer. 13 mann arbeider her nå. Det tar til å skorte på materialer, sier Beyer Olsen. En pussemaskin som skal spare arbeidskraft og arbeide raskere er ventet med det første. Den koster 2500 kroner. Materialene er på et års tid bare steget med 10 prosent, mens beslag, olje og arbeidskrafta er steget mye mer, opptil 25 prosent.

Bjerkhoelgården, som nå eies av Kåre Ranum, er en ren militærleir med hagen full av biler. Ranum bor dog sjøl i gården også. Ole Mørkved har også hatt fullt hus med gjester i hele sommer og flagget i toppen.

Videre bor det militære i Pettersens gård, Gerhardsens gård i samme strøk, og lengere ute i Bergumgården. Sagbruka her ute kjører sjølsagt med full kapasitet.

Andreas Hovig som alltid har hørt sentrum til, er nå blitt prærieboer og har kjøpt og handler i Andersen-gården. Formentlig som følge av de lengere avstandene er han nå blitt raskere på fotan enn noen gang før.  Så langt ut som til Fossumbyen går vi ikke nå, men stedet er blitt ennå mer kjent i det siste etter at franskmennene holdt øvrigheta i byen arrestert der ute ei hel natt.

Så bærer det bort i Kirkegata. Jordal har tatt til med å bygge grunnmuren til nytt hus. Som vi før har fortalt fikk hans forrige hus en slem medfart v bombene. Det var ikke pinnen å finne igjen av det på tross av at det ikke var brent. Thome har snart restaurert sitt hus og har bygget ny veranda med inngang i det sørvestre hjørne. I lærer Bechs hus driver Tetlie hotell. Stavrums hus var ei tid til Grand Hotell, men dette er flyttet ned i Fjærs gård som Følstad har kjøpt. Om klokker Vikholts hus er det intet nytt å berette. Ved vannbassenget er det satt opp en stor og en liten militærbrakke, og opp til Bjørumsklompen er adgang forbudt.

Likevel har det som annonsene har kunnet fortelle om hendt farlige og meget mystiske ting der oppe – hendinger som har forårsaket rasjonering av mannfolkas utgangerliv om nettene, skjønt det er et stort spørsmål om ikke restriksjonene denne gang burde ha gjaldt kvinnene.

Peik”

 

 

 

Kalender

Juli 2020
M T O T F L S
1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30 31

facebook