1940 - 1945

Norske jenter og tyske soldater

 

Tyskere_i_Hestmarka_ca_1942.jpg

Unge tyske soldater på veg gjennom Hestmarka en gang under andre verdenskrig. Mange lokale jenter forelsket seg i de unge mennene. Bildet er utlånt av Tore Greiner Eggan.

 

Historien om de norske kvinnene som var sammen med tyske soldater under andre verdenskrig, er også historien om et trist kapittel i norsk krigshistorie. Trønder-Avisa skriver lørdag 21. juni om fotograf Martin Hågensens unike bilder fra Namdalen som viser lokale jenter sammen med tyske soldater. Bildene som Hågensen har valgt å publisere, ble tatt av hans bestefar i årene 1940-44. Også Namsos bys historielag kjenner til slike bilder, og i arkivet finnes det blant annet et bilde fra et bryllup i 1944 mellom ei lokal jente, og en tysk soldat.

Dessverre ble mange av jentene veldig dårlig behandlet etter at krigen var slutt. Mange ble kalt tyskertøs, og enkelte ble snauklipt og mobbet. Noen valgte å gifte seg med sin tyske soldat og flytte til Tyskland. Mange ble skuffet da de kom til Tyskland og oppdaget at soldaten faktisk var gift fra før. Flere av disse kvinnene valgte da å reise tilbake til Norge, men ikke tilbake til Namsos-området. Forholdet til venner og familie var nok ødelagt av de valgene som jentene gjorde under krigen.

Da Norge ble okkupert av de tyske styrkene 9. april i 1940, gikk det nesten en måned før de nye makthaverne også kom til Namsos. 4. mai kom de første soldatene syklende inn til byen etter at både franskmenn og briter hadde rømt fra Namsos natta mellom 2. og 3. mai.

Fikk raskt kontakt

Ifølge øyenvitneskildringer gikk det ikke lang tid før de unge, tyske soldatene fikk kontakt med flere av byens kvinner.

"Det var bare en håndfull østerrikere som kom den første dagen. Men de hadde ikke vært mange minuttene i byen før de fikk kontakt med damene. Jeg så en gjeng stå nedenfor kirken, og det så ut som de forsto hverandre godt allerede", skrev Haakon Olsen i Namdal Arbeiderblad i 1990.

 

Trolig hadde nærmere 100.000 norske kvinner et forhold til tyske soldater under krigen. Men det finnes ingen nøyaktige tall på dette. Forholdene mellom de norske jentene og tyske soldatene resulterte i nærmere 10.000 barn.

Det sier litt om holdningen til disse kvinnene når en spesialkomite nedsatt av Sosialdepartementet i 1945 mente at 2000 av krigsbarna trolig kom som en følge av «den mangelfulle åndssvakeomsorgen i Norge»...

Også i Namsos-distriktet var det mange kvinner som valgte å være sammen med okkupantene. Ikke så rart kanskje når flere tusen unge menn plutselig kom til den lille byen med knappe 4000 innbyggere...

Høsten 1940 skrev redaktør Anders Opsahl-Kaas en serie artikler om livet i Namsos etter at de tyske okkupantene kom til byen.

I artikkelen om Overhallsvegen heter det:

"Under dette livlige gateliv om kveldene hører en hvor lett sprogvanskene overvinnes. Ungdommen forstår hverandre så godt. Og hva gjør det om de i tilfelle ikke begriper et ord "for jag vill och hon vill - i Sevilla" som det visstnok står i sjømannsvisen. Utflyttede namsosinger har ofte spurt om hvordan samarbeidet er mellom de sivile og de fremmede her i byen, og som man hører av foranstående er det det aller beste. De eneste som av og til lar fiendtligheter komme til uttrykk er damer i alderen 35-40 år og oppover. Disse var nok også meget forhåpningsfulle da det lakket og led mot mørkleggingstida i haust, men dessverre har ikke mørklegginga gjort dem forsonligere", skrev redaktøren i sin stemningsrapport seinhøsten 1940.

 

De vennskapelige forholdene førte til at det ble født mange namdalinger med tysk far i disse årene. Mange har senere hatt kontakt med sin tyske eller østerrikske familie, men det er også en kjensgjerning at mange av mødrene fikk merke både folkesnakk og ondsinnet sladder i årene etterpå.

 

- En må nesten ha opplevd krigen for fullt ut forstå slitasjen folket hjemme hadde vært utsatt for gjennom fem år, forteller motstandsmannen Ragnar Ulstein i et intervju med Trønder-Avisa. Han mener kvinnene burde visst bedre enn å være sammen med okkupantene.

- Det innebar brudd på solidariteten og den nasjonale fronten. Det var noe alle visste. Parolen var at fraternisering med tyske soldater var moralsk forkastelig, fordi det var nedbrytende, forteller Ulstein til avisa.

Mobbet og skamklipt

På Salsbruket ble en kvinne angrepet av mobben og skamklipt, ifølge Nordtrønderen og Namdalen.

«Klipping av håret har vært adskillig anvendt som straff for tyskertøsene på forskjellige steder. Således ble et slikt kvinnfolk på Salsbruket tatt under behandling av noen ungdommer som holdt standrett og gikk laus med saksa», skrev avisa.

 

Slik skamklipping var ikke så vanlig, men det betyr ikke at mange opplevde tiden etter freden 8. mai 1945 som svært tung.

"En razzia hjemmestyrkene foretok i Klengstua nedenfor helseheimen i går natt brakte for dagen tyskkvinnfolk sammen med sine kavalerer. Situasjonene parene var i var i høyeste grad intim. To av kvinnfolka sitter arrestert", skrev Nordtrønderen og Namdalen sommeren 1945.

 

Avisa intervjuet også politimester Ivar Aursnes i den samme utgaven.

"Tyskertøsproblemet finnes alle steder hvor det har vært tyske leire. Også i Namsos har dette problem vært nok så generende. Hvis det er riktig som en hollandsk sjømann sa forleden er det 50 prosent av damene i Namsos - det vil si av de yngste - som har synder på samvittigheten. Men la oss håpe det ikke er så galt.

Vi har spurt politimester Aursnes om hva som er foretatt med tyskertøsene her i byen. Politimesteren sier at det fantes ved kapitulasjonen en uhyre masse av dem. Og de var fra alle kanter av landet. Nå er det i disse dager opptatt forklaring av en masse av disse, og så er de sendt heim. Samtidig som beskjed er gitt til heimstadens politi. Delvis er løsgjengerloven anvendt mot disse.

- En hel del av disse tyskertøsene burde vært sperret inne, men for tiden har en alt for liten plass til det, sier politimesteren.

Tre lister i Namsos

Vi spør hvordan det henger ihop med de mange lister over tyskertøser som er i omløp. Vi har sett minst tre av den sorten i løpet av siste uke. Politimesteren opplyser at disse lister for en dels vedkommende er forfattet av tyskertøser for å brukes som sjikane mot skikkelige mennesker", skrev Nordtrønderen og Namdalen sommeren 1945.

 

Men det finnes også eksempler på at unge jenter ble forulempet også i Namsos. I et leserinnlegg i avisa sommeren 1945 står det følgende.

"No i pinsehelga skulle to søstre ha vorte grundig sjikanert ved hamna i Namsos. Sladderet synest heilt kritikklaust å ha gått sin raske seiersgang, først og fremst i bygda. Ei jente skal tilmed ha ført så vidt "avgjerande prov" som at læraren i krinsen skulle ha åtvara henne mot å vera saman med denne tysk-jenta", skrev innsenderen i juli 1945.

Politimester Ivar Aursnes mente de såkalte "tyskertøsene" var et problem i Namsos.

I et annet leserinnlegg høsten 1945 kommer det fram at guttene i Namsos ofte foretrakk såkalte tyskjenter når det skulle danses på fest...

"Hvor er det blitt av alle de kjekke guttene her i byen som i okkupasjonstiden gikk og gledet seg til at det skulle bli litt liv og moro i byen. De første gangene det var dans, var det ganske festlig. Men synes dere det fremdeles er festlig nu som tysktøsene har begynt å pryde dansegulvet og norskpikene går heim flere og flere. Er dette den straffen dere har snakket så meget om at tysktøsene skulle få? En stor del av pikene som er ute på offentlig dans i Namsos er slike som egentlig skulle sitte innenfor lås og lukke, etter hvordan de har drevet seg med tyskerne disse fem årene. Til og med piker som heimestyrkene har vært ombord i tyske båter og hentet, går dere og engasjerer til dans enda dere kjenner dem meget godt. Det hadde vært greiere om dere nu viste dere som mannfolk og utviste disse frekke kryp som kommer lurende når det begynner å mørkne om kveldene. Vi håper dere en annen gang kaster dem ut istedenfor å ta dem i armene deres. Skal det fortsette som nu, skal dere se at det til slutt blir bare tyskertøser på dansegulvet i Namsos", signert "en del forargede piker".

 

Men det fantes også innsendere som tok jentene i forsvar.

 

"Undertegnede ble forleden kvel vitne til et meget lumpent opptrinn. Noen unge piker ble nemlig bedt om å forsvinne fra en danseplass i friluft. Selvfølgelig var det "tyskpiker" det gjaldt. Men disse piker bør slett ikke betegnes som "tøser", selv om de i ungdommens tankeløshet har flirtet og tøyset litt med våre ubudne gjester. Hva forstår man av livets alvor i 16-17-årsalderen?

Namsosgutter i uniform! Vis dere som mannfolk, så behøver dere ikke å beklage dere over liten popularitet.

 

Og blir de såkalte "norskpiker" sittende som veggpynt så snart en "tyskpike" nærmer seg dansegulvet kan det ikke være rart bevendt med "norskpikene" heller. Da kan de gjerne gå heim. Når en norsk gutt danser med en pike som har snakket med tyskere, må de tåle å se på det. Husk, det er fred nå. det blir aldri ordentlig fred hvis hevngjerrigheten og misunnelsen fortsatt skal få lov til å florere", skrev innsenderen som signerte med "namsosing".

 

Den nå avdøde politimannen Ola Meistad i Namsos fortalte en gang om hans opplevelser som ung politimann i Sør-Trøndelag rett etter frigjøringen våren og sommeren 1945.

- En del tyskere var internert i en leir i Selbu, og dit kom det mange kvinnfolk som gjerne ville ha kontakt. Vår oppgave var å få fjernet disse kvinnene. Men så snart vi hadde kjørt dem tilbake til Trondheim, reiste mange av dem tilbake til de tyske soldatene, fortalte Meistad.

Rundt 3000 soldater

Da krigen sluttet 8. mai 1945 var det fortsatt rundt 6000 tyske soldater i Namdalen. I Namsos-området stod det rundt 3000 soldater, og i leirene var også flere hundre norske kvinner med barn internert.

De tyske soldatene var stort sett vernepliktige mellom 20 og 40 år. Dette var ikke spesialtrente SS-soldater, men stort sett vanlige unge menn.

- De var høflige og veltrente. Det var nesten 400.000 av dem i Norge under okkupasjonen. Mange av dem bodde også privat, og dermed måtte lokalbefolkningen ha en viss kontakt med soldatene, sier historiker Terje Andreas Pedersen til Trønder-Avisa.

 

Ingen av kvinnene i Namsos-området ble dømt til strenge straffer fordi de forelsket seg i de tyske soldatene. Men flere av kvinnene ble arrestert i frigjøringsdagene i 1945. Blant annet to unge kvinner fra Namsos som politiet mente var elskerinnene til kommandanten ved Falstad fangeleir i Levanger.

I 1950 var situasjonen blitt snudd på hodet. Da var det unge norske menn som reiste til Tyskland i fredsbevarende tjeneste i de såkalte Tysklandsbrigadene. De kom hjem til Norge med sine tyske kjærester og ble tatt godt imot. Det fikk enkelte til å reagere.

 

"Under krigen var det et svare spetakkel her i landet i anledning av at en del norske jenter hadde forbindelser med tyske soldater. De ble kalt "tyskertøser" og det var ikke måte på forakt som møtte dem. Nå får de norske soldatene komme heim med hver sin tyske kjæreste eller kone. Ingen har noe oppnavn å sette på guttene våre for det. Det hele framstilles som å være i sin skjønneste orden. Var det da ikke på tide at også "tyskertøsene" våre får samfunnets oppreisning?

Jeg synes de norske jentene som ble glade i tyske gutter etter alt dette som er skjedd i det siste kan stå fram med god samvittighet. Det får da være en grense for hvor mye strengere krav en skal stille til en jente enn til en gutt", skrev "Argus" i Nordtrønderen og Namdalen i 1950.

 

Historiker Terje Andreas Pedersen skriver i sin bok «Vi kalte dem tyskertøser» om dette temaet i et kjønnsperspektiv.

«Tyskerjentene ble møtt med straffeliknende reaksjoner etter krigen, mens menn som hadde bygd flyplasser og anlegg for okkupantene – mens kampene i Norge raste – gikk fri. Dessuten var det ikke noe problem at norske menn giftet seg med tyske kvinner. Det at de var kvinner, spilte således en avgjørende rolle for fordømmelsen og behandlingen av dem», mener Pedersen.