Namsos bys Historielag

1945 - 2000

Rundt omkring i Namsos i 1950 (4)

Greiff_-_gården_postkontor.jpg

Greiff-Olsens hus i Overhallsvegen på 1940-tallet.

I en serie artikler i avisa Nordtrønderen og Namdalen beskrev  redaktør Anders Opsahl-Kaas nybyggerlivet i Namsos våren 1950. Dette er  den fjerde av artiklene som er hentet fra avisa.

"Fra Stadion fortsetter vi Solvanggata som hører til førkrigsgatene. Den nye tennisbanen på vestre side ser innbydende ut. Namsos Tennisklubb har i dag to gode baner til rådighet, men det er få innfødte som spiller tennis. Det er slik i småbyene, og det har mange og rare årsaker.

Det er ikke så mye nytt i Solvanggata. Men mange av husene er delvis ombygget og oppusset. Det gjelder Lindseths gård like ved Stadion og Vemundvik heradskontors gård. Heradskontoret har sine forskjellige kontorer i 2. Etasje, og nedenunder er det bolig for heradskasserer Westgård. Det første «nyoppførte» huset på denne rute er Arne Nilsens gård i Jernbanegata. Huseieren bor i 2nen etasje og Nestor Nilsen i første. Gjerps bolighus like ovenfor er også nytt sien 1940.

Bunkersen ved Birkelund er sannelig et nytt men temmelig unyttig trekk i bybildet. Den står der på hjørnet, tom og uinntakelig. Det er visst heller ingen spesielt som eier den. Kanskje Namsos Bys Vel eller lignende kunne ta seg av dette smertensbarnet.

Herfra bærer det mot et nybrottsstrøk, nemlig Vestre Bjørum. Men først skal vi ta med noe i Overhallsveien. Jakobsens, Løvolds og Aakerviks gårder på «Bjørumssiden» ble bygd før krigen, men havnefogd Andersens gård og nåværende Ottesens Pensjonat (Overhallsveien 62 og 64) kom opp under krigsårene. Karl Evensens bilverksted og forretning likedan. Det dype søkket mellom Kirkegården og havnefogd Andersens gård skal fylles opp. Hittil har det ikke vært fart i arbeidet, og det ser da heller ikke pent ut slik som det er nå.

Hans Evensen

Etter litt fram og tilbake bestemmer vi oss for alleen opp forbi Hans Evensen, og vi kommer straks inn i nybebyggelsen. Gate 12 heter den første som tar av til høyre. Her ligger Henry Nilsens gård på hjørnet. Foruten familieleilighet inneholder den fru Sofie Lie Nilsens Frisørsalong. To statstjenestemannsboliger er det neste. Forskjellige små finesser ved husene gir dem et riktig hyggelig utseende selv om byggemåten er enkel her som ved andre moderne hus.

Vi passerer den nye skolen som er kjempen i bebyggelsen på Vestre Bjørum. Litt lenger oppe finner vi gate 16 som tar av de to nye skogforvalterboligene der skogforvalterne for Namdal og Grong forvaltning, henholdsvis Lavik og Krogh, residerer.

Det nye byggeområdet ligger på den andre siden av alleen. Her kommer det en ny veg som går i en halvsirkel og langs denne vegen kommer de nye husene opp.

Vi bestemmer oss da naturlig for den vegen som går i slyng oppover. De 4 nederste husene ser ut til å være ferdige og forlengst tatt i bruk. Det nederste er Per Lunds gård. Så følger 3 mindre eneboliger oppover, og de respektive huseiere er Wennevik, Ola Johansen og Scheistrøen. På andre siden av vegen er en ikke kommet så langt. På hjørnetomta mellom alleen og den nye vegen er en i full gang med utgravingsarbeidet. Et er Jannvar og Olav Skaret som skal bygge her. På nabotomta (Kristoffer Bråteng og Erling Thun) er det tyst og stille. Men cementblokkene ligger ferdige til å bli tatt i bruk. Naboen Peder Solum har kommet noen runder lenger. Huset er reist og utvendig er det bare malingsarbeidet som gjenstår. Det er Peder og Agnar Solum som skal bo her. Magne Guntvedt overnfor har nettopp begynt gravingsarbeidet på tomta si, så her vil det nok vare noen tid før det blir innflytting. Med Eugen Midtgårds og Gunnar Duuns dobbelthus litt lenger oppe, er en kommet langt på veg mot slutten, og Ragnar Hansen nedenfor har gått i gang med utvendig grunning av huset sitt. Leieboere her er Olav Berg i 2nen etasje og Harald Solvei i halvetasjen øverst.

Kåre Jakobsen

For å få med resten av husene må vi over vegen igjen. Dahles gård som er den første, er på det nærmeste ferdig. Nabohuset tilhører Sjølstad. Kåre Jakobsen bor i samme huset. I huset ovenfor har en også flyttet inn for noen uker siden. Det er Lyngve og Horgmo som bor der, og førstnevnte er huseier. I neste hus har en i alle fall flyttet inn i 2nen etasje. Dette huset er Cato Johansens. Leiere blir lærer Jünge og Rekstad. Det siste huset her oppe, i hvitt og grønt, er slakter Andresens. Det er satt opp før de andre husene i dette byggeområdet.

Vi er faktisk ganske mange meter over havet, og ved å bo her holder man seg i form hele året. Før vi starter nedturen vil vi gjerne ha sagt at vi ikke skulle hatt noe større i mot å ha en residens her på Vestre Bjørum.

Egentlig skulle vi ha tatt en titt på blomstene på Hildrum med det samme vi var i farvannet, men det ble det ikke tid til. Det er mye fint både i og utenfor drivhuset på denne årstid.

Gamle gode Overhallsveien har ikke så mange nye og fine hus å skryte av, men den er nå likevel noe for seg. Den holder tittelen byens mest trafikerte gate og den er dessuten et yndet tilholdssted for løse hunder med tilhørende hundeslagsmål.

Foruten løse bikkjer som høres svært nedverdigende ut, har Overhallsveien sin faste bestand av arten. Og av alle faste hunder igjen, er byggmester Havigs elghund uten tvil den mest stasjonære av alle sammen. I all slags vær og hva som enn måtte hende, ligger den på vakt utenfor Hveporten.Og det slkal være sagt at den ikke reiser seg for hvem som helst.

Paul Svendsen

Paul Svendsens bolig og steinhuggeriverksted hører med til etterkrigsbygningene. Likedan Bråholmen Fabrikkers bakenfor.

Vi skal ikke oppholde oss lenge i Overhallsveien for den er kjent av alle. Wullums forretningsbrakke ble satt opp under krigen bak den gamle tomta. Som vi kanskje husker brente Wullums gård og nabogården under krigen. Sykehusets søsterbolig ved innkjørselen til sykehuset er ny, og ved sykehuset selv er det mye nytt. Den nye 5 etasjers fløy som kommer i tillegg til «nysykehuset» er snart ferdig innredet. Det gjenstår noe arbeid i 1ste etasje. Denne fløya inneholder fra øverst til nederst operasjonsstue, fødeavdeling, avdeling for øre, nese og hals og en røntgen avdeling. Det frittstående nybygget bak de gamle sykehusbygninger er lasarett og bolig for legefamiliene.

Nevner vi så Ola Aagesens kiosk så skulle det ikke være stort flere nyheter i denne delen av Overhallsveien. Den gamle kiosken er blitt avsatt og er havnet bakerst i gårdsplassen hos Aagesen.

Startstedet i dag er Aagsenkiosken i Overhallsveien og retningen er vest. Jørgen Bolkans nybygg skulle ha væt med i omtalen forrige gang. Nybygget ligger bak Haviggården og er nesten ikke synlig fra veien. Det er Karl Evensen som er leieboer i gården.

Bjerkan-Lindseths dobbeltgård huser mange slags virksomheter. I Bjerkangården har postkontoret hatt hus siden gården ble ferdig, og om den ikke gjør det i store trekk, så synger i hvert fall staten på siste verset der i gården. Det nye postkontoret i Havnegata vil bli tatt i bruk om ikke så mange måneder. Ovenpå er det bolig for fhv postmester Ulrichsen og Torleif Bjerkan. Oddmund Kjærstads manufakturforretning har rom i Lindsethgården, med Johannessens sykkelverksted i kjelleren. Foruten huseierne bor dyrlege Schjerve i gården.

Nabohuset, O. Hojem, hører til de staseligste i byen, og er av atskillig nyere dato. På den ene siden har Hojem trykkeri, setteri, lager og kontorer i kjelleren og 1. etasje, og Per Aursands elektriske forretning opptar rommene i den andre halvdelen av gården. Olferd og Knut Hojem har leilighetene i 2. etasje.

Firmaet Sved og Sundgaard har forlengst rømt brakka nedenfor. Forretningen har nå plass i Kirkegata.

Arne Aursand

På motsatt side av Overhallsveien er det i hvert fall to tyskbrakker som ikke var der før krigen. I den øverste, vis a vis postkontoret, har reguleringsarkitekten, Arne Aursand, sine kontorer, og ellers huser brakka familiene Kristiansen og Olav Hansen. Arne Aursand bor i et av statstjenestemannshusene i gate 12. Den andre tyskbrakka er bolig for Palmer Østrem, og dessuten driver Ludvig Lian, tannteknikervirksomhet i samme hus.

Namsoshuset (NS) står majestetisk på sin kjempekjeller og har foreløpig trosset alle planer om nedriving. Det er uråd å nevne alle de funksjoner huset har hatt siden det ble satt opp. Først var det NS, så ble det fred og fangeleir (ingen tortur), senere ble det opphøyet til rettslokale. Kommunister har talt fra talerstolen og avholdstalere har søkt inn her. I dag har Fritz Olsen sin nye fabrikk i den store salen og Havnecafeen som i sin tid drev på Raspet, holder til i den andre enden av huset. Ellers ligger Namsoshusets betydning i den ene kortveggen som er et uunnværlig underslag for plakater og bekjentgjørelser av forskjellig slag.

Så får vi ta Havigveien. Her har det ikke vært så mange muligheter for nybygging. Tyskerne greide da imidlertid å få plassert en garasje inne i Gammelhjemshaven. Garasjen står der ennå, og har vært et kjærkomment tilskudd til de garasjer som byen ikke har. Det er Telegrafverket som disponerer den. Eidsvoldsgate har også sitt utspring på hjørnet her. Falchgården er det eneste nye huset i Eidsvoldsgate. Falch senior og Bjarne Falch bor i gården.

Van Severengården ved siden av ble satt opp av byggmester Strømmen like før krigen. AS Van Severen overtok gården og brukte den til kontorbygning og disponentbolig den første tiden etter brannene. Etter at firmaet fikk ferdig sin nye administrasjonsbygning på Saga, ble kontorene flyttet dit. For tiden er det følgende i firmaets tjeneste som bor i Eidsvoldsgate; skoginspektør Hallbj. Gudbrandsen, Karl Myrvold, formann Ekker og Josefine Jansen.

Strømmengården

Sykehusets boligbrakke bortenfor Strømmengården er ny, og det er også kirken. Det var meningen den skulle være midlertidig, men vi venter ennå på at det skal skje noe med «Langskipet». Klokketårnet ble satt opp da folk gjerne ville høre kirkeklokkene igjen, og det fikk de.

Fra klokketårnet går turen gjennom Eidsvoldsgate og oppover Havigveien. Den store Ranumgården, Havigveien 4, var blant de første hus som ble satt opp etter brannen. Det er 4 leiligheter og noen hybler i gården. Skolebestyrer Finn Kyllingstad, politifullmektig Gjone, reservelege Stenberg og fru Ranum er de som nå bor i gården.

På hjørnet av Havigveien og Sorenskriver Lundsgate ligger Ludvig Pedersens nybygg. Herfra fortsetter vi forbi noen av byens minste hus og kommer til Ove Tranas nye gård som er omgitt av en av byens vakreste haveanlegg. Her er det maskinmester ved Namdal sykehus, Indbryn, som er leieboer. Det er ikke alltid så greit å skille mellom nye og gamle hus i disse dager fordi mange av de eldre husene er oppusset i anledning våren.

Omsider er vi nådd fram til svingen i Havigveien, og her ligger det to nye hus som tilhører henholdsvis Gunnar Rath og Ånonlie. Herfra går det en vei oppover i de ukjente høydedrag over Havigveien.

Havigveien selv fortsetter til Havika og Vemundvik og ennå lenger, men bygrensen skjærer den like ovenfor her. Det er merkelig at så mange innfødte kan sveve i uvitenhet om hvor Groftskaret er. Bebyggelsen her oppe mellom Havigveien og vannbassenget er så å si etterkrigsproduksjon.

Ved å følge hovedoppstigningen fra Mustrøa kommer vi først til eneboligene til Simon Aasen og Dagfinn Jakobsen. Det er begge ganske små hus. Skorstadhuset som ligger noen flere meter over havet, er det største i Groftskaret. Her bor forøvrig familiene Kløvvik, Olson og Annar Holm. Det neste er 1 ½ etasjes, bygd av vibroblokker. Det er Jarle Mohrsens. Det siste huset øverst oppe ewr ennå ikke ferdig til innflytting. Det er Karl Knutsen og Trygve Tysland som setter det opp. Herfra kan vi følge stien opp til vannbassenget, byens reservelager av det klare vann, men det skriver seg fra år 1908 og faller utenfor disse betraktninger. Men utsikten over sykehusområdet og Overhallsveien er like fin i dag som i 1908.

Kjærstads og Stendals gårder regnes vel også med til Groftskaret. De ligger ytterst på berget, og har kortere men brattere adkomstvei enn de andre husene i strøket.

Så går vi tilbake den veien vi kom, og legger kursen om Bakkan. I Bakkan ligger Welhavens gate og Wergelands gate kryss i kryss, og de som bestemte at det skulle være slik, tenkte sikkert ikke på alle de personlige strider som disse to dikterhøvdinger hadde.

Av etterkrigsbygg finner vi i Wergelands gate Schjølbergs brakke, Myrvoldgården og Frits Myhrs gård, med sekretær Birkeland som leieboer, og i nabogården Sjåmo på hjørnet og Margit Sitters gård vegg i vegg. I Carl Gulbransonsgate ligger dessuten Trygdekassens gård, der rådmann Selvig har leilighet i 2. Etasje, og vis a vis Gammelhjemmet det store huset som Nasjonalhjelpen førte opp under krigen. Folkebadet holder til i deg huset, likedan Folkebiblioteket, begge to under noe kummerlige forhold som ikke bør vare evig. I 2. etasje er det bl.a. leilighet for bademester Bringedahl. Namsos yrkesskole har også sine lokaler her i huset.

Schjølbergs brakke

Den store åpne plassen nedenfor Schjølbergs brakke (Folkets Hus-tomta) brukes kun til offentlige taler. Akkurat nå i mai er det rushtid for den slags virksomhet. 1. mai hadde vi en slik opera og i løpet av en halv time ble vi tilført en mengde glimrende samfunnsviten slik at vi gikk glade, for ikke å si oppløftende, til hvile den kvelden. Det ble skreket om handelsflåten., hvalfangstflåten, produksjonsmidlene og alt det andre som er gjenreist, og vel så det. Men taleren unnlot å nevne at f.eks. knappenålsproduksjonen har nådd førkrigsnivå. Produksjonen av piperensere og klareskinn for kaffe har også tatt seg svært opp i løpet av de år som arbeiderregjeringen har hatt makten.

I sentrum skal vi bare ta med spredte ting ettersom det passer. Den første vi støter på i Carl Gulbransons gate er mannen som graver i gata. Vi har møtt han mange ganger før i gatene, og vi skjønner hvilken urolig tilværelse gatelegemet har i en gjenreisingsby.

Rett ovenfor Namsos brannstasjon holder en nå på å rigge opp gjerde rundt jernbanens område, fra øverst til nederst. Det blir solide saker med betongmur nederst.

Bak brannstasjonen er det en stor åpen plass ut mot Abel Meyers gate. Drosjebilene parkerer her. Namsos har ofte fått ros for sine drosjebiler. Like etter krigens slutt ble det sagt at byen hadde den flotteste drosjebestand i landet. Det kunne være hardt sagt, men sikkert er det at drosjebilene hurtig kom i gang med organisert tjeneste etter brannen.

Inne i et lite kott holder sjåførene til. Rommet er ca 8 kvm stort og det ligger halvveis under jorda. Dette rommet skal brukes til venteværelse, bagasjerom, delelager, telefonrom og soverom for nattvakta.

Rommet er kaldt og usunt og etter sanitærreglementet skal det ikke kunne brukes til nesten noe av det som er nevnt. De 7-8 drosjesjåførene holder i dag til på nåde. Etter byplanen vil drosjeholdeplassen bli liggende rett ovenfor jernbanestasjonen der forretningsbrakkene ennå står og sikkert kommer til å stå i noen tid framover.

Vi venter naturlig presisjon og hjelpsomhet fra drosjesjåførenes side. De ansvarlige burde i det minste yte dem noenlunde anstendige arbeidsforhold til gjengjeld."

Fortsettelse følger.

Kalender

November 2018
M T O T F L S
1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11
12 13 14 15 16 17 18
19 20 21 22 23 24 25
26 27 28 29 30

facebook