Namsos bys Historielag

1945 - 2000

Rundt omkring i Namsos i 1950 (5)

Sommerschields_gt_1948.jpg

Sommerschields gate i Vika i 1948 med Brødrene Davidsens brakke midt i bildet.

I en serie artikler i avisa Nordtrønderen og Namdalen beskrev redaktør Anders Opsahl-Kaas nybyggerlivet i Namsos våren 1950. Dette er den femte og siste artikkelen som er hentet fra avisa.

"Byen er ikke rik på de riktig store byggearbeidene lenger, og som følge av det er det en del arbeidsledighet i bygningsfagene. Men noe er det da som foregår, og de øde eller provisoriske bebygde tomtene blir færre og færre. Arbeidet med det nye store slaktehuset beskjeftiger mange arbeidere, etter antallet parkerte sykler å dømme. Det er også på høy tid at huset blir satt opp. Når det en gang står ferdig kan omegnens dyrebestand få forlate dette livet under skikkelige forhold og i et tiltalende miljø. Hittil har eksekusjonene for en stor del foregått på Bøndenes Salgslags brygge.

Arbeidet med O. S. Ranums forretningsbygg i Havnegata er også påbegynt nå i vår, og Namsos kommunes gravemaskin har vært på ferde på tomta. Namdalsmeieriet AL har heller ikke kommet lenger enn til utgravingsstadiet. Her på stedet er det mye hardt fjell og akkurat nå gjør høytrykksborene forberedelsen for sprengningsarbeider.

Ellers er det ingen større byggevirksomhet i sentrum. Noe arbeid med Tinghuset blir det som kjent ikke i år, og spørsmålet om å sette opp Samfunnshus er enda mer i det blå. Tinghuset skal ligge på Folkebadets gamle tomt, mens det nye rådhuset skal plasseres mot Kirkegata, ved siden av Post- og Telegrafbygningen. De gamle håndverksbrakkene må altså vike plassen for rådhuset og byens framtidige torgplass. Tar vi så med de to kvartalene nedenfor Kirkehaugen der Namsos Sparebank nå står og nabokvartalet der bl.a. Hans Ofstad skal bygge, og Fylkesbilene få stasjonsområde, har vi fått en slags oversikt over de kvartaler som til nå ikke har fått permanent bebyggelse.

Ellers er det tomter både i Carl Gulbransons gate og i Abel Meyers gate som ikke er bebygd.

Byen har god grunn til å være stolt over de husene som er kommet opp. Butikkene er lyse og store, og renholdsarbeidet er blitt gjort enklere. Og det er et fremskritt.

Vi kan kanskje få trekke frem særlige delikate forretningslokaler som Aakerviks kjøttforretning og Samvirkelaget med sine 5 avdelinger for kolonial, brød, kjøtt, manufaktur og jernvarer. Samvirkelagets bygg er tegnet av arkitekt Steinsås og dekker et areal på 482 kvadratmeter. Men det er i grunnen farlig å si at noe er blitt penere enn noe annet.

Namsos Dampskipsselskap

På kaia sørger det nye store havnebygget for at byen har et noenlunde ansikt mot sjøen, og det er heller ikke lite. Namsos Dampskipsselskap har sine kontorer i dette bygget. Agent Einar Hustad likeså.

Trafikken på kaia er sjelden stor, men til alle tider kommer og reiser det en jevn strøm med mennesker. Namdalens Aktie Dampskipsselskap eller Namdalske som folk sier, sørger for den lokale sjøtrafikk. De tre gamle båtene Herlaug, Rollaug og Folla går ennå sine ruter, og det ser ikke ut som alderen tar særlig på. Det er vel heller ikke så mange som tenker på at f.eks. Herlaug ble levert fra Akers Mek. Verksted så tidlig som i 1891. Rollaug gikk av stabelen ved Kristiansands Mek. Verksted den 26. mars 1902, mens Folla som er den største av de tre, også er den yngste.

I tillegg til disse 3 har så Fjordfart kommet til i de senere år. Fjordfart er en sagnomsust skute. Det sier forresten ut som båtdiktningen har gamle aner i Namsos og byens nålevende skalder gjør forsåvidt bare rett i å føre en livskraftig tradisjon videre til etterslektene.

Dette diktet stod på trykk i Nordtrønderen da Namsen ble tatt i bruk i 1896:

«Namsen, vår dronning, du hører oss til

 

‘bringer oss melsekker, sirup og sild»

 

De som er gamle nok husker kanskje at heller ikke denne Namsen var noen utpreget heldig dronning.

Fra kaia går turen forbi bryggene i Verftsgata. Det er 8 stykker av dem, og videre oppover. Her nede blir det også en slags gateregulering, men det vil formodentlig ta tid før den blir fullført. Aunes Delikatesseforretning vil f.eks. etter de nye gatene, finne seg selv temmelig midt ute i kjørebanen, og Aakerviks brygge rekker også så langt ut at den vil komme til å få føle reguleringen.

Skolegata

I Skolegata har følgende bygd nye hus etter krigen. Fra øst til vest: Egil Guntvedt, fru Skomsvold, Oddmund Havig, Johan Gundersen og Karl Andreassen. Vi passerer Kirkegata og kommer over i Fredriksbergs gate. Den store hjørnegården med glassveranda er AS Van Severens disponentbolig der disponent Storaker bor. Resten av husene bortover på bakkekanten har forskjellig alder. Olaf Nilssens og Ola Finsbergs funkishus er fra før krigen. Finn Christiansens gård ble satt opp like etter 1940, senere beslaglagt av tyskerne og brukt til offisersbolig. De andre gårdene, Alf Beistads, Arne Sørvigs og Birger Bergmanns er alle av litt nyere dato. Men felles for dem alle er den pene beliggenheten med Fredriksbergparken og Bjørumsklompen i bakgrunnen, og med grønne gressbakker eller haveanlegg mot Skolegata. Her er det visstnok noen tomter som ikke er bebygd.

Vi legger i veg oppover Kirkegata som i dag virker brattere enn noensinne. Det første huset vi kommer til er Barnas hus som ligger høyt og fritt i utkanten av Fredriksbergparken. En skulle kanskje vente at sivilisasjonen ga opp her, men høyt oppe på toppen av platået der Kirkegata går over i stien opp mot Bjørumsklompen ligger Alfred Wågans brakkebolig, og herfra kan en ikke klage på utsynet over store deler av byen og distriktet. Wågan-familien bor i den tidligere tyske Flyvaktbrakka.

På en litt annen kant, i bakkeskråningen ovenfor Welhavens gate finner vi Kathinka Lauvsnes nybygg som er det eneste nybygg i dette strøket. Fru Gunda Flyums gård og nabogården, Alf Vibstads, ble stygt ramponert under bombardementet. Flyumgården mistet taket og to vegger, og ble stående åpen mot gata. Begge gårdene ble satt i stand under krigen.

Bolighusene som nå er reist på den gamle skoletomta er yngre enn kollegene vi passerte i Skolegata.

Vi følger Skolegata og først er det tre gårder i ett; Mary Nilsen, Harald Jensen og Gerhardsen. Den neste blokka også på tre gårder, er boliger for funksjonærer ved AS Van Severen. Midt på blokka er det en stor altan mot Skolegata. På motsatt side kommer garasjene. De som bor her er kontorsjef Kvam, skogsjef Brobakken og driftsingeniør Carl Guldbrandsen. De to første gårdene vi kommer til ved å følge Sverres gate, er Olav Brautens og Rødhammers, og det gjenstår da bare dobbeltgården Olav Christiansen-Carl Brørs. Det er denne gården som når et stykke ut i Havnegata.

Wessels gate

På krysset Skolegata/Wessels gate ligger Hermann Bildøes gård, og de to andre nye gårdene i samme gate er Færøs og Sverre Bergs. Bergs tidligere gård overlevde brannen i 1940, men er blitt erstattet med en større og mer moderne bolig som er satt opp på samme tomta.

Ellers er gammelbebyggelsen i strøket mellom Skolegata og Sverres gate ingen fryd for øyet. Vi snakket med en av dem som bor der, og vedkommende hadde etter lengre omtanke kommet til at det under bombardementet av Namsos falt minst 3 bomber for lite.

Så kommer vi til Håkon Bolkans 2 etasjers bygg. Her er Asbjørn Solum leieboer. Solum har forresten sin forretning noen få meter unna på hjørnet mot Niels Bjørums gate. Frelsesarmeens solide brakke er på grunn av gatereguleringene blitt stengt inne en del. Gata går ikke lenger forbi her. Sigurd Iversens bolig ble reist under krigen og har også fått hovedvegen flyttet til motsatt side av huset.

Charles Bergmanns frukt- og tobakksforretning har nå lenge stått i Skolegata etter en noe omflakkende tilværelse. Den begynte som jernbanestasjon oppe i bygda, men det var så få reisende at bygningen snart ble overflødig. Den ble så flyttet hel til byen.

Dermed er det klart for den lange og innholdsrike Niels Bjørums gate der bl.a. en rekke nybygg er kommet siden krigens dager.

Vi begynner på hjørnet av Fredriksbergs gate. En gang i framtiden skal denne gata forlenges og forenes med den delen av gata som vi allerede har stiftet bekjentskap med. Her finner vi John Rørstrands gård. Leieboer er kjøpmann Borkmo. I dobbeltgården ovenfor er det 4 leiligheter, og gården ligner dobbelthusene på Svenskbyen. Her bor Trygve Torgersen, Sverre Elnan, Storøy, Hallfrid Iversen og Ola Utvik.

Den siste gården før neste hjørne er Arne Davidsens. De bolighusene som er nevnt er alle permanente. Bak dem har Severinsen satt opp ei brakke, og ved St. Olavs gate er det en brakkebolig der nå familien Ørsnes bor.

Niels Bjørums gate

Vi setter i gang oppover Niels Bjørums gate og kommer således først til Josefines Dahls gård på hjørnet av St. Olavs gate. Det er fhv. bankkasserer Edvard Østrem som har leiligheten i 2. Etasje. Neste nybygg er Amundsengården, og her bor det for tiden to familier Amundsen. I skolebygningen ovenfor, den ble satt opp under de første krigsårene, har de fleste av byens unge i tidens løp søkt tilflukt. Nå er det folkeskolen som har bygningen. Det er det siste året det holdes folkeskole her i Niels Bjørums gate.

På motsatt side av gata har vi av nye hus bryggemann Olsens gård, Andreas og S. Samuelsens og Kalviks ved siden av. Stort mer er det ikke i dette strøket, men øverst i samme gate er det et nybyggerfelt med en rekke nye gårder på høyre side under de bratte fjellveggene. Feltet begynner med Jonas Amundsens lille gård som kommer rett ut for Fridtjof Nansens gate. Ole Hansen har en liten enebolig ved siden av, og dernest kommer vi til bybud Ole Andersens 2 etasjers nybygg. Det er familiene Derås og Wallum som bor i huset. Huseieren selv bor i et brakkehus bak hovedgården. Martin Holms hus blir det neste i denne rekka. Andre som har bygd her er Torbjørn Bergum, baker Kalstad og Rolf Markussen.

Dermed er vi helt oppe i skogkanten. Herfra går det en smal og en bred veg. Den nye Halsvegen tar av til venstre. Den er ennå under bygging, men det forutsettes at den skal bli både bred og fin. Eller en kan velge den smale sti som skate men sikkert vil bringe en til Daltrøa i Vemundvik.

På venstre side av Niels Bjørums gate kan vi ta til med losjebrakka som brukes til utallige slags møter. Om dagen driver fru Olivia Hagen sin syskole her. Elevbelegget er på topp. Det gjenstår da å nevne Strømhyldengården ovenfor og Arne Bergums gård.

Vi skynder oss så tilbake samme vegen som vi kom for å kunne begynne nederst i Lensmann Havigs gate, passerer Prytz og Skipenes forretningsbrakker og starter med Samvirkelagets filial i Vika. Den holder til i Aakerviks store hjørnegård. Den nye gården ved siden av er Ola Tranas. De andre husene oppover er gamle. Hos Trana finner vi et slags lilleputtgartneri i hagen. Det er Arne Steinsbekk som har hjørnegården rett ovenfor Aakervik. I grunnetasjen har Olsen & Steinsbekk sin fisk- og fiskmatforretning. Og Charlotte Dahl har melkeutsalg. Ovenpå er det leilighet. Bortenfor, i Sverres gate, kommer Anton Addes nye gård, med spinnerimester Andreassen som leieboer, og bak denne igjen Anton davidsens. Ennå lenger bak, ved St. Olavs gate, står så Kalviks nye gård. Den nye hjørnegården på hjørnet St. Olavs gate/Havigs gate tilhører Borghild Gartland. Ellers er det som sagt overveiende eldre bebyggelse oppover Lensmann Havigs gate.

Tordenskiolds gate

Agnar Ledsåks 2 etasjers bolighus i Tordenskiolds gate hører til de som er satt opp etter 1940. Lærer Petter Rønning bor i samme huset. I neste tverrgate er Konrad Brønmo snart ferdig med oppføringen av sitt bolighus og til slutt er det noen brakker og hus øverst i Havigs gate. Albert Samuelsen, Ludvik Larsen og Nyborg har boliger her oppe nedenfor Realskolebrakka.

Andreas Jensens gate skal vi ta på samme måte. Den har også ny bebyggelse nederst og øverst. Vi må da helt tilbake til Namdalens Ullvarefabrikk. Her foregår også store utvidelsesarbeider for tiden. Oppfyllinga av Vikafjæra har også hjulpet til å gi strøket en bedre bakgrunn enn før. Det er Sverres gate som skal gå forbi Ullvaren og utover. De to hjørnegårdene ved krysset Andreas Jensens gate/Guldvikvegen er Wærums og los Walans. I Wærumgården bor familiene Hjelde og Johs. Fuglår. Bjarne Ottesen har også sin gård i strøket her, og på motsatt side av Andreas Jensens gate skal Erling Olsen bygge.

Så må vi helt øverst i gata før vi kommer til flere nye gårder. Her oppe har Jonas Engan bygd. Det samme Ledang og Skorstad. Øverst kommer Arvid Hauges og Delly Strømhyldens hus. I sistnevnte bor forøvrig Olivia Hagen og Fridtjof Hagen med familie.

Neste langgate bærer som kjent Petter Øiens navn til minne om den kjente Namsoskjøpmannen som døde i 1896. Før vi tar til med den gata skal vi nevne at Tønder har gård der. Her er Ola Kolås leieboer. Hjørnegården her har John Tinglum. I samme gården bor Øystein Solum med familie. Ovenfor kommer Birger og Tor Kolås hus. På den andre siden av Petter Øiens gate ble det under krigen satt opp noen svenskhus. Gårdeiere her er Bertha Johansen (leieboer Ragnvald Frang), Magne Grong og Karsten Johansen. Ved St. Olavs gate rett ovenfor Svensens bakeri og kolonialforretning, har så Sjølstad bygd.

Det ble en del feil i den forrige artikkelen, og det skal vi rette på nå. Hjørnegården St. Olavs gate/Niels Bjørums gate tilhører Olivia Røthe, og den nye gården vis a vis baker Svensen, Bernhard Havik. De huseiere vi sist oppga fratas dermed sine rettigheter. Dessuten blandet vi gatene slik at Harald Hårfagres kom i Tordenskiolds gate og omvendt. Sånt skal en helst ikke gjøre.

Petter Øiens gate

Så til verket. Vi begynner i Petter Øiens gate med svenskhuset der Føynum og Lorentsen fra politiet bor. Det er et dobbelthus. Andre som har bygget i strøket rundt Petter Øiens gate oppover er Ivar Kolås, Seierstad, Harald Grong, Rolandsen, Jarle Haukø, Ottar Andvik og flere.

Fra Vika går vegen videre til Prærien, den siste bydelen vi skal besøke. Vi passerer Pukkverket som er tyst og stille nå i kveldstimene. Namsos kommune har en svært lagerbrakke nedenfor vegen her, og vestenfor Canningen finner vi Erling Kristiansens båtbyggeri. Namdal Trevarefabrikk har også utvidet og forbedret siden krigens dager.

Så følger vi først Guldvikvegen fra svingen ved Pukkverket og utover til den forsvinner i skogfeltet ved bygrensa. Nilsens bakeri og kafe hører til de nye ting, og Randklev på motsatt side av vegen har bygget om og forbedret gården sin siden krigen.

Vi tar av Brennhammergata og kommer inn i gate 4. Her er det på høyre side tre nye og like eneboliger. De tilhører Peder Flakk, Hjalmar Haukø og Normann Finseth. Jonassen (nabogården) har satt opp et 2 etasjers hus og er nå i gang med utvendig malerarbeid. Rett ovenfor dette huset ligger de to brakkene som tilhører Tiller og Kjørsvik. Disse brakkene kom opp tidlig i krigsårene. På nabotomta er det meningen at Roald Holthe skal bygge. Det neste vi kommer til er Otterbekks brakkebolig. Herfra går det en liten sti opp til Odin Buvarps gård som ligger litt i høyden.

I neste kvartal begynner vi igjen ved Guldvikvegen, og vi skal ta med de tre små husene, Guldvikvegen 32, a, b, c. Husene tilhører Høgden, Johs. Bugge og Viktor Kristiansen. Fra nederst til øverst er det Alf Iversen, Fridtjof Andersen og Evald Wangsmo som skal bygge her.

Fra Bekkegaten går det en veg opp til de husene som ligger høyt opp i fjellskråningen her. Det er tre hus som ligger i nærheten av hverandre. Det første er Ola Kolås sitt. De to andre er satt opp av Kr. Engbakken og Eilif Kristiansen. Husene ligger pent til med skog og fjell i bakgrunnen og med Guldvikvegen under.

Enda lenger oppe i Guldvikvegen har Hilmar Strand en liten bolig og høyt oppe mellom grantrærne er det Vidar Skage har satt opp boligen sin. Nabohuset eies av Arnold Ytterdahl.

Vemundvikgrensen

Vi er nå like ved Vemundvikgrensen igjen, og dermed gjør vi retrett. Det er skissert tre, fire nye tomter her oppe, men disse er ennå ikke fordelt.

På nedturen nevner vi den store brakka fra tyskertiden (Solum) og Oskar Pedersens lille enebolig rett ovenfor. For ordens skyld følger vi nå gate 1 som starter eller slutter her oppe. På høyre side har kommunen ei brakke, litt lenger nede har Arvid Olufsen begynt arbeidet på tomta si. De andre husene i gaten er mer eller mindre ferdige. Huseiere på venstre side er Hamlander, Nils Vestgøte, Henrik Ellingsen, Sverre Dahl og W. Aune. Det fins også en gate A her nede. Ved denne gaten kommer husene til Petter Vagle, Olsen og Hoddø. Sundseth har ei lita brakke i samme strøket.

Vik må nå tilbake for å få med den overveiende nye bebyggelsen langs tverrgatene som går mellom gate 1 og Guldvikvegen. Sorenskriver Vangenstens gate er den nederste. Her har følgende bygd på høyre side (søndre side) Torbjørn Buvarp, Edvin Strøm og Ole Btrøndbo. På nordre side E. Hasfjord (gate 1), Kristian Buvarp (blokksten), Arne Høgden og Peder Børstad (Sarpsborghus). Gate 2 har også en ny bebyggelse på søndre side. Ikke alle husene er ferdige. Vi starter med Birger Brøndbo (gate 1), Leo Olsen, Magne Berre, Ivar Bergum og ytterst ved Guldvikvegen, Erling Kristiansen.

På den delvis åpne og delvis skogkledte sletta bak gate 1 og bortover mot fjellet, har byingeniørkontoret skissert en rekke nye tomter som hvis planen går i orden, en dag kan fordeles blant byens tomtehungrige. De som eventuelt kommer til å bygge her, vil få vakre, lune og fredelige boplasser. Her stenger det høye fjellet av for vestavinden, mens skogen gir strøket en vakker og tiltalende ramme. Dette strøket har forresten fra gammelt av båret navnet Fallet. Navnet skal skrive seg fra steinras i fjellet i gamle dager.

Strandvegen

Strandvegen er Præriens andre hovedgate. Den begynner på hjørnet ved O. Vesterdahl. Vi skal spasere den utover til den stopper ute ved Bergum i Smevika.

Meinhart Olsen har ei brakke i Strandvegen. På sjøsiden ligger den store brakka der Trikon fabrikker har installert seg. Vi passerer Ladheimen. En eies som kjent av kommunen. På høyre side av vegen har Sverre Buvarp og Arild Svendsen nye eneboliger.

Av nybygg lenger ute, skal vi nevne Leif Sæviks som ligger omtrent rett ovenfor Ole Mørkveds sagbruk. Kalstad har også et nytt hus her, mens de andre vel er fra før krigen.

Av husene i neste klynge litt lenger ute, er det vel Karl Larsens som er nytt.

Sivilisasjonen holder på å gi opp. De tre siste husene vi skal nevne er Bergums, Sørgårds (brakke) og Martin Halsans i Smevika. Her slutter vegen og her slutter også rundturen.

Det er vakkert her ute. En underlig blanding av bensintanker, svaberg, namsis og måkeskrik, og en kan så godt forstå at folk som bor her ikke vil bytte med hus som ligger mer sentralt.

Kanskje har det mellom linjene vært anledning til å lese om alle vanskene og om all motgang, men også om fliden, viljen og energien hos de som bygger og bor her. Og om troen på at det nytter å gi seg i kast med en oppgave hvor mørkt det enn ser ut på forhånd."

Kalender

November 2018
M T O T F L S
1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11
12 13 14 15 16 17 18
19 20 21 22 23 24 25
26 27 28 29 30

facebook