Namsos bys Historielag

Samferdsel

Fergetrafikken over Namsen

Fergetrafikken over Namsen

Det gamle fergeleie på Strømhylden med utsikt nedover Namsen mot Namsos.

Fergetrafikken mellom Strømhylden og Høknes var eneste mulighet til å krysse Namsen i Namsos-området for hester og vogner fram til Namsbrua ble tatt i bruk i 1922. Før den tid måtte biltrafikken gå over Grong fordi den lille ferga over Namsen ikke var stor nok for biler. Knapt nok til en mann, en hest og ei vogn.

 

I nedre del av Namsen var det fergetrafikk på Skage og på Strømhylden. Men før 1847-48 var det ikke regulær fergetrafikk mellom Strømhylden og Høknes. Det var Skage som var det offisielle fergestedet. Dette endret seg da Namsos ble gjort til ladested i 1845, og byen etter hvert utviklet seg ganske raskt.

Vanskelig om vinteren

Likevel var overfarten mellom Strømhylden og Høknes vanskelig særlig om vinteren med mye vind, isgang, tømmerslep og ofte lang ventetid på å komme over elva.

Ifølge gamle skriftlige kilder var det ferge på Strømhylden helt fra 1720-tallet, men trolig har det vært mulig å komme seg over elva på dette stedet også i tidligere tider. Fra Høknes gikk veien over fjellet til Vemundvik og Overhalla, og på nordsida både nedover mot Spillum og oppover mot indre deler av Namdalen.

Men da byen Namsos ble etablert på Bråholmen ble fergetrafikken mer regulær, og det ble ansatt fast fergemann som bodde på husmannsplassen på Strømhylden. Det var Johan B. Johannesen (1825) fra Skogn som var fergemann på Strømhylden sde første årene etter 1847-48. Han var gift med Gulianna Ingebrigtsdatter (1825) som var fra Namsos. De hadde barna Albert (1854), Johan Martin (1859), Julianne (1861) og Ditlev (1864), ifølge folketellingen i 1865. Da bodde også Rasmus Andreussen, Jørgen Olsen og Caren Johanna på plassen Strømhylden.

Da nyvegen langs Trettvikbergan stod ferdig i 1868 ble fergestedet Høknes-Strømhylden oppgradert. Overfarten var regnet som det verste i hele Namdalen, og fergemannen måtte være både kraftig og snarrådig for å håndtere de skiftende og ofte vanskelige vær- og føreforholdene.

I oktober 1884 ser vi at veimesteren i Nordre Trondhjems Amt innbyr til en anbudskonkurranse for utbedringer av fergeleiet på Strømhylden. Interesserte ble da bedt om å møte i fergemansstuen og legge inn anbud på reparasjoner av vegmuren sør for fergestedet, samt på reparasjon av landgangsbrua.

I 1889 hadde sønnen Johan Martin Johannesen overtatt som fergemann etter faren Johan B. Han skrev da til lensmann Steen i Namsos med ønske om å si oppstillingen sin fordi det var så dårlig betalt. Johannesen fikk utbetalt 400 kroner i året for jobben. For postoverføringer fikk han 120,50 kroner i året, og hver reisende måtte betale 14 øre for en overfart hvis de reiste alene. Var det flere sammen var prisen 10 åre per person. For hest med eller uten kjøretøy kostet det 27 øre om sommeren og 30 øre om vinteren.

Reservebåt

Fergemannen på Strømhylden måtte holde to ferger, en båt og en reservebåt. Han måtte også ha sin egen fergemannsdreng for å hjelpe seg i jobben.

Da lensmann Steen fikk brevet fra Johannesen i 1889 skrev han straks til vegmesteren i Nordre Trondhjems Amt og fortalte om situasjonen. Han hadde bedt fergemannen fortsette i jobben fordi han var dyktig, og slik gikk det også uten at lønnen ble oppjustert av den grunn.

Det hører også med til historien at Johannesen måtte betale 50 kroner i året for leie av huset på husmannsplassen. Han hadde også ansvaret for vedlikehold av huset, gjerdet og veien fram til fergeleiet.

Allerede i 1863 ble det lagt fram en plan om å bygge ei pælebru over Namsen mellom Strømhylden og Høknes, men det ble forkastet på grunn av isgangen i elva.

Seinhøsten 1904 var isforholdene så vanskelige at det flere dager var umulig å komme over elva. Avisa Nordtrønderen skriver:

"Kun med stor vanskelighed har enkelte personer kunne komme fram. En dag maatte man saaledes ro helt op til Ula for at komme over. Igaarmorges holdt man paa en hel time med at færge hest og mand over. Det var streng kulde og bidende østenvind, saa baade hest og folk led ondt, før de slap over.

Igaaraftes maatte 7 heste vende ved stedet. I formiddag var der dog saavidt farbart.

Overfarten ved Strømhylden har i saa lange tider vanskeliggjort trafikken, ja til sine tider ligefram sat liv i fare, at det er med den største forventning alle interesserte imødeser den endelige løsning af brospørsmålet".

Bru i 1922

Sørfra ble vegen fra Rødhammeren på Sjøåsen mot Namsos stadig utbedret på begynnelsen av 1900-tallet, men å bygge bru over Namsen ved Namsos ble ikke prioritert før flere år senere. Som kjent ble ikke Namsbrua åpnet for trafikk før i 1922. Spørsmålet om bru var framme flere ganger, men merkelig nok ble det ikke prioritert av myndighetene.

Bilfolket i Namsos måtte derfor være tålmodige og det var umulig å krysse Namsen med bil mellom Strømhylden og Høknes. Den aller første bilen som kom til Namsos kom fra Grong. Det var en grosserer fra Fredrikstad som var på tur. Da han kom ned til Namsos vakte det naturlig nok en del oppmerksomhet. Bilen ble fraktet måd båt til Bangsund for den videre turen sørover i landet.

Da vegvesenet endelig bestemte seg for å bygge bru over Namsen var det tre alternativer. Det var bru fra Spillum til Tiendeholmen (der hvor nybrua går i dag), mellom Lauvhammeren og Hylla, og mellom Strømhylden og Høknes. Det billigste alternativet (Lauvhammeren-Hylla) ble til slutt valgt.

Når det gjelder fergemannen Johan Martin Johannesen endret han etter hvert navn til Martin Strømhylden. Ved folketellingen i 1900 bodde han på plassen med kona Anne Johanne (1862), barna Johan (1885), Magne (1890), Oskar (1892), Aksel (1894) og Salamon (1897). Her bodde også fergemannsdrengen Johan Olsen (1879), Gulianna Ingebrigtsdatter, Julianna Johansdatter og Bergliot Albertsdatter.

Flere uker

Overfarten Strømhylden-Høknes var som nevnt veldig vanskelig, og ofte kunne ferga bli liggende i flere dager uten å komme seg over elva. Det fortelles at en hest fra Spåillum ble stående på Høknes-sida i 16 døgn før det var mulig å ro den over elva i ferga.

I 1910 bodde familien Strømhylden fortsatt på plassen. Nå hadde Maruns sønn Magne overtatt som fergemannsdreng. I tillegg hadde Martin fått datteren Hanna (1902) og sønnen Sverre (1905) siden forrige folketelling. Eldstesønnen Johan bodde også på Strømhylden med kona Seselie fra Beitstad, og det samme gjorde sønnen Oskar. Begge disse sønnene jobbet da som sagbruksarbeidere. Trolig på Spillum.

Fergetrafikken mellom Strømhylden og Høknes fortsatte fram til 1922 da Namsbrua ble tatt i bruk. Med den samme familien som ansvarlige for den ofte farefulle ferden over elva i nær sagt alt slags vær.

KILDER:

Avis Nordtrønderen

Ivar Spillum

Boka Namsos - byens anlæg og utvikling av O. S. Aavatsmark

Folketellinger

Boka Fotefar ved Namsens utløp av Per Andreassen

Kalender

September 2019
M T O T F L S
1
2 3 4 5 6 7 8
9 10 11 12 13 14 15
16 17 18 19 20 21 22
23 24 25 26 27 28 29
30

facebook