Namsos bys Historielag

1900 - 1940

En framsynt ingeniør fra Lofoten

 

 

 

 Emil Astrup var blant annet mannen bak Namsbrua som ble tatt i bruk i 1922.

Emil Astrup er en av de mest framsynte og betydningsfulle mennesker som har bodd i Namsos gjennom tidene. I dag lever minnet om han gjennom en 500 meter lang vei på Østbyen. Alfred Sandmo skrev denne artikkelen om Astrup for Namdal Arbeiderblad på 1970-tallet.

 

 

"Få personer har satt så varige merker etter seg i fylket og i Namsos som ingeniør Emil Astrup. Det påstås at vegingeniøren som kom til Nord-Trøndelag fra Lofoten var en person som lå langt foran sin tid. Som vanlig for slike personer, ble han miskjent i samtiden, utskjelt og delvis støtt ut i det ytterste mørke, i hvert fall hva skjellsord angår.

Men Emil Astrup var, også i likhet med andre slike personer, ustoppelig i sine planer som han hadde tro på.

Emil Astrup fortjener absolutt et ettermæle i Namsos. Han var Namsenbruas far. Han fikk drevet gjennom bygginga av brua, og han skal ha ført en innbitt kamp mot Vegdirektoratet for å overbevise de høye herrer at det var betongbru man burde bygge, og ikke som de ville, en jernbru. Da den striden gikk ut til hans fordel begynte en ny bitter kamp med direktoratet for å få brua en meter bredere. Ettertida viste snart hvor framsynt denne tanken var.

Mange i Namsos har sikkert levd i den tro at denne Emil Astrup har tilknytning til Van Severen og Astrup-familien som en gang hadde store interesser der, men det er ikke riktig.

Fra Lofoten

Han ble født i Busknes i Lofoten 13. februar 1869. Han var såvidt innom jusstudiene før han slo inn på tekniske studier i Kristiania, og avsluttet disse i Hannover. Han kom til Statens vegvesen som assistentingeniør tre år før århundreskiftet. Til Namsos kom han i 1901 som vegingeniør i Namdalen. I 1917 overtok han stillingen som amtsingeniør og flyttet til Steinkjer.

I Namsos begynte han å interessere seg for kraftforsyninga. Han startet med å planlegge Namsos kommunale Elektrisitetsverk, og var aktivt med da det ble startet i 1907. Han var også styreformann i verket fra 1907/08 til 1919/20. Da han som amtsingeniør flyttet til Steimkjer begynte han så tidlig som i 1918 å arbeide ut en plan for fylkets elektrisitetsforsyning og utbyggelse. At han var med og la grunnlaget og planene for et lokalt kraftverk i Namsos var så, men at en vegingeniør også begynte å legge planer for et fylkeskraftverk møtte mye motbør på faglig hold. Men Astrup var ikke den som ga opp. Han var ustoppelig.

I 1918 holdt han et meget overbevisende foredrag for ordførerne i fylket, og overbeviste disse fullstendig. I 1919 vedtok Nord-Trøndelag amtsting å opprette Nord-Trøndelag E-verk. Vegingeniør Emil Astrup ble NTEs første administrerende direktør, en stilling han hadde helt til han gikk av for aldersgrensa, og direktør Haaland overtok.

Alt i 1912 syslet han forøvrig med planer om å utnytte Namsens vannreserver til energi.

Samtidig som han jobbet med planene for NTE, lanserte han i 1918 også en utredning om et fylkesdrevet bilselskap, og han er således også skaperen av Fylkesbilene (Trønderbilene i dag, red. anm.).

Men før den tid hadde han vært med og tatt initiativet til oppstarten av Namdalens Automobilselskap og han ble dets første styreformann. Han var også med i en utredningskomite for Namdalsbanen som også var ett av hans hjertebarn. Alt i 1910-12 var han en av få som så mulighetene for å frakte kis fra Joma med jernbane ned til et foredlingsanlegg og utskipingsanlegg i Namsos.

Kisanlegg

Alt i 1932 utarbeidet han etter oppdrag, et utkast til planløsing for et kisanlegg på Bjørumsøra. Emil Astrup fikk etter hvert mye å si om denne saka. I 1947 fikk han igjen oppdrag om å utrede spørsmålet, og han leverte et hefte på 27 sider om spørsmålet.

Der skriver han at Namsos i gjenreist skikkelse og som senteret for de namdalske distrikter, og med en god og isfri havn, er det eneste naturlige stedet for et større fabrikkanlegg med 700-800 arbeidere og funksjonærer.

Han skisserte et fullt ferdig anlegg fra Tiendeholmen over Bjørumsøra og ut for Namsos havn med jernbanespor fra Angelskjæret og nedover. De kart Emil Astrup laget den gang er lik slik vi ser området oppfylt i dag, bare med den forskjell at det blir treforedling og kisutførsel på Tiendeholmen.

Emil Astrup fikk en 400-500 meter lang vei på Østbyen i Namsos oppkalt etter seg. Det fortejener virkelig denne framtidsplanleggeren. Han døde i Oslo 22. mai 1951, og for sitt samfunnsgavnlige arbeid ble han hedret med tittelen St. Olavs Orden i 1948".

Kalender

Desember 2018
M T O T F L S
1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30
31

facebook