Namsos bys Historielag

1900 - 1940

Western-skrapa fra Spillum

 

west2.jpg

Western-skrapa var svært populær på norske grusveger på 1920-tallet.

 

Da Namsenbrua ble bygd i årene 1912 til 1922 opprettet Statens vegvesen et eget verksted ved Lauvhammeren på Spillum. Her ble det produsert utstyr som ble brukt i forbindelse med brubyggingen.

Men de bygde også ei spesiell vegskrape, som ble kalt for Western-skrapa. Ideen til skrapa var det pioneren og hjernen bak bruprosjektet, ingeniør Emil Astrup, som fikk. I 1914 fikk han nemlig tak i ei skrape fra USA som ble brukt som mal for de skrapene som senere ble bygd på Spillum. Dette ble regnet som et kvantesprang når det gjaldt vedlikeholdet av grusvegene i distriktet.

 I 1980 skrev Namdal Arbeiderblad en artikkel om denne vegskrapa. Her står det at produksjonsprisen i 1920-årene lå på 17 kroner og 50 øre for hver skrape, og det var inklusiv to strøk med maling. Fortjenesten lå på 1 krone og 27 øre per skrape, ifølge NA-artikkelen.

Flere fylker rundt om i landet kjøpe inn skrapene som ble produsert, og det førte til en ny æra for mange grusveger i Norge.

 

bilde_m.jpg

92 år gamle Adolf Skogmo i samtale med tidligere vegmester Terje Ystgård i 1980. Foto: Namdal Arbeiderblad

En av dem som benyttet denne Western-skrapa var Adolf Skogmo fra Spillum. Han var født i 1888, og var en av flere som sørget for vedlikeholdsarbeidet på lokale veger i 1920-årene. I 1980 fortalte han om hvor viktig denne skrapa ble for arbeidet han skulle utføre:

«Det var i 1922 jeg første gang kjørte en slik Western-skrape. Vi spente to hester foran skrapa, så la vi noe stein oppå og jeg skal si den gjorde godt arbeide på grusvegene. Dette var på gammelvegen fra Bangsund gjennom Klinga mot Namsos. Jeg tror det var året før at den ble tatt i bruk», fortalte 92-åringen til NA i 1980.

 Vegskrapa veide ca. 150 kilo, og bladene var 2,40 meter lange, og 6-7 mm tykke, mens bredden var 15-16 cm. Avstanden mellom bladene var ca. 75 cm. Knivene var forsterket med 2 ½ x 1/4s vinkeljern.

Ved hjelp av et langt håndtak kunne knivenes skråstilling reguleres i en 45 graders vinkel i begge retninger. På en liten platting av tre, kunne kjøreren stå, eller legge på en passende mengde med stein.

«Jeg husker det var teleløsning på nyanlegget Bangsund – Klinga. Vi hadde lagt på granbar på de verste strekningene for å komme fram. Dette tørket omsider, og så kom overingeniør Johannes Eggen på befaring. Han ga ordre om at vi skulle ha vekk alt baret, og kjøre Western-skrapa over.

-          Og da ble det bra veg?

Ja, det skal jeg i. Men jeg minnes ellers godt at Simon Aasen på Bangsund hadde en personbil, en Buick. Den var høvelig giret for å spennes foran vegskrapa. Det gjorde vi, og Aasen brukte personbilen sin mye til slik skraping. Det gikk jo fortere enn med hest», fortalte Skogmo til avisa.

Western-skrapa var i bruk i flere år, men ble etter hvert erstattet av noe som ble kalt «Odin-veghøvel».

«Men jeg vil si at var en ute med det samme isen gikk i vegene, var det utrolig hvor fort grusvegene kom seg med Western-skrapa. Men aller best var den under anleggsarbeid. Særlig var den ideell til å dra ut grusen med. Den gang kjørte man med hest og såkalt bekkvogn. Når vi dro Western-skrapa over lasset så var det ganske hurtig jevnet fint ut», fortalte Adolf Skogmo i 1980.

Kalender

September 2020
M T O T F L S
1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30

facebook