Namsos bys Historielag

1850 1900

Handelsstedet Namsos fra 1845 til i dag

1_-_Olsens_villa.jpg

I dette huset på Kirkehaugen bodde byens første gründer og mest innflytelsesrike forretningsmann, Ole Gunnerius Olsen.

 

SKREVET AV GUNNAR HOJEM:

Ved etableringa av ladestedet Namsos var det kun noen få sjeler som bodde her. I 1845 var det rundt 10-15 personer som holdt til på Bråholmens strender, holmer og skjær. For det var i virkeligheten det denne plassen var.

Det gikk tregt å utvikle handelen. De omkringliggende distriktene var skeptisk til dette ladestedet, etter den kraftige lokaliseringskrangelen som hadde gått forut, for bestemmelsen, om at det var akkurat her byen skulle ligge. Byen fikk et noe trasig utnavn de første åra etter 1845. Den ble kalt «Sveltos», og det med en viss bitterhet fra de omkringliggende distriktene som tapte i lokaliseringskampen.

Mange andre plasser i Namdalen var lansert som mulig å være egnet for etablering av et nytt handelssted. Blant annet sto striden mellom; Spillum, Hammarsøy/Landfallvik, Fosnesvågen på Jøa, Nærøysund i Ytre Namdal og Bjørøya i Flatanger og mange andre. Når valget falt på Bråholmen vakte dette en del harme på de andre plassene. Med andre ord en tradisjonell norsk lokaliseringskrangel.

Bynavnet Namsos ble lansert i en stortingsdebatt om saken. Det var en representant fra Gildeskål som kom med det gode forslaget. Byen ved Namsens utløp burde absolutt hete Namsos. Og slik ble det. Hans navn var Ludvig Kristensen Daa. Som takk for navnet har vi oppkalt en gate etter han på Bjørum.

Etter hvert som Namsos fikk befestet sin stilling i distriktet, avtok mistenksomheten og handelen kunne etter hvert ta seg opp.

Det som imidlertid kom til å følge Namsos-historien, var forholdet til de større handelsstedene som Trondheim og Bergen. Det var hele tiden en konkurranse omkring dette med trelastutførsel og handel direkte med andre stater. Dette var tidsmessig ganske rett etter at handelsprivilegienes tid var over. Disse store handelsbyene likte slettes ikke at en «oppkomling» som Namsos skulle blande seg inn i denne handelen. Denne konflikten har egentlig påvirket forholdet mellom Trondheim og Namsos til denne dag. Sannelig er jeg ikke sikker på at denne situasjonen er noe vesentlig bedre i dag.

Straks etter etableringa av Namsos, kom det mange ytre hendinger som påvirket handelslivet på dette lille stedet. Ikke minst fikk noe så fjernt som Krim-krigen store og positive følger for Namsos. På grunn av denne krigen fremtvang det seg et stort behov for tonnasje for den engelske nasjon og krigføringen der borte. Dette førte til at engelskmennene opphevet den såkalte «Navigasjonsakten». Det var en proteksjonistisk lov som påbød at all frakt til og fra England og de engelske besittelsene rundt omkring skulle gå på engelsk kjøl. Samtidig beskyttet denne loven den engelske handel og skipsfart. Dette rammet Skandinavia spesielt hardt, når det gjaldt trelasteksporten til England, som var et meget stort og betalingsdyktig marked på denne tiden. Opphevelsen av denne loven var det største og også antagelig det første skrittet mot en mere liberal frihandel i Europa. Man kan gjerne si at de tankene som lå bak opphevelsen av denne loven er grunnlaget for den moderne og åpne handelen som foregår mellom de fleste nasjoner i dag.

Dette ga stor vekstkraft til byer som Namsos og førte til en betydelig vekst utover 1860-tallet og enda lenger.

0_-_Olsen.jpg

Ole Gunnerius Olsen.

O. G. Olsen

Den store initiativtakeren til det meste i Namsos på 1850-tallet var O. G. Olsen. Han kom hit i 1847 og etablerte seg med trelasthandel umiddelbart i 1849. I Namsos var det ingen sagbruk enda på denne tiden. Men i 1853 kom det første dampdrevne sagbruket i Norge i drift i Spillumsvika. Bak dette sto det en kar ved navn av Erik Wullum. Sagbruket fikk et kort liv idet det gikk over ende allerede i 1857. O. G. Olsen knyttet imidlertid kontakter til et miljø på Nord-Statland hvor det hadde vært sagbruksvirksomhet i mange ti-år før dette. Han opprettet en samarbeidsavtale med folkene utpå Statland og etablerte firmaet Rist & Co. Etter hvert hadde man 24 sagblad i drift der ute. O. G. Olsen gikk konkurs rundt 1860. Denne konkursen gikk frem og tilbake i rettsapparatet i lang tid. Først i 1867/68 ble endelig strek satt for denne saken. Etter noe tid kom det imidlertid 2 belgiske brødre med navnene Louis og Charles Van Severen og engasjerte seg i sagbruksvirksomheten på Statland. Selskapet Van Severen & Co. Ltd. ble etter hvert etablert på bakgrunn av disse aktivitetene der ute. I virkeligheten var Van Severen i virksomhet der ute fram til 1902. Det skal for øvrig bemerkes at O. G. Olsens virksomheter virket som en vitamininnsprøyting og stimulans for de øvrige handels-virksomhetene i byen lenge etter hans tid.

Kommunikasjoner er viktige

I 1856 ble Namsos tilknyttet kystrutenettet ved at statens dampskip anløp byen etter et fast program. Dette ga god grobunn for økt handel med distriktene både nord og sør for oss. Mot slutten av 1800-tallet ble det også etablert fast rutebåtforbindelse til Trondheim og Rørvik, Bindal og Leka og omkring i de indre fjordområdene. Denne gode kommunikasjonsutviklinga ga også god grobunn for økt handelsvirksomhet med de ytre kystdistriktene.

4-_sildefiske.jpg

Det rike sildefisket var viktig for Namsos og områdene rundt byen i mange år. Fiskebåtene lå ofte tett i tett i havneområdet.

Sildefiskeriene

Det var ikke bare trelasten som skulle være fundamentet for byen, men også de rike sildefiskeriene i fjordene våre, skulle være med på å bygge dette grunnlaget. Det gikk bra i en hel del år, men plutselig sviktet fisket i en lengre periode. Resultatet ble mange konkurser og trange tider for byen ved Namsens utløp.

Carl Gulbranson

I 1862 kom det to karer til Namsos, den ene hette Fredrik Juell og den andre var Carl Gulbranson. Den første var svigerfaren til den andre. De etablerte den første dampsaga på det som tidligere hette Verftstangen. (Det er der hvor Nexans-bygget ligger nå.) Juel forlot byen etter noen år, men Carl Gulbranson drev saga si frem til han ble en gammel mann. Denne saga ble etter hvert kalt Gammelsaga og ble overtatt av Van Severen & Co. Ltd. i 1902. Da først var Van Severen godt forankret i byen. Samtidig overtok familien Kiær fra Fredrikstad de fleste av aksjene i selskapet Van Severen. De hadde kontroll med selskapet inntil 1968. Da overtok Norske Skogindustrier A/S sagbruket. Navnet «Gammelsaga» fulgte bruket helt til det ble flyttet. Det til tross for at det brant flere ganger og ble gjenoppbygd igjen, sist i 1940.

I 1975 stod det nye bruket ferdig på Bjørumsøra. Sagbrukshistoria i Namsos er en hel saga for seg selv. Det får bli en annen gang.

Men inntektene fra det namdalske skogbruket har alltid vært bunnplanken i Namsos-samfunnet og er det fortsatt i stor grad.

7_-_Ludvig_Johansen.jpg

Kjøpmann Ludvig Johansen.

Kremmerne

I tråd med framveksten av byen ble det etablert mange forretningsvirksomheter her. Den første kjøpmannen i ladestedet Namsos, var Anders Havig, som var både kjøpmann og vertshusholder. Dessuten var det en kar ved navn av Christian Sellæg som drev handelsvirksomhet på Bråholmen allerede før byen ble etablert. Han ble senere gift med datra til Anders Havig og overtok etter hvert den gården oppe på Bjørumsjordet som vi kjenner under navnet Hildrum-Bjørum. Den ble på hans tid benevnt med navnet Sellæg-Bjørum. Den ene datra hans igjen ble gift med apoteker Hornemann. Ei anna datter ble gift med apoteker Lyng på Stjørdal. Etter denne gamle slektsgreina har vi fortsatt et legat/sameie i distriktet som heter: Havig, Hagemann og Lyng, og som lenge eide store deler av byens sentrum.

Etter hvert etablerte O. G. Olsen både forretningsdrift og skipsverft her i byen. Verftet lå der hvor NAVA holder til i dag. Bror hans var skipsbyggeren som drev dette i praksis. De siste driverne av dette verftet var familien Selloten. Verftet ble avviklet midt på 20-tallet.

Den samme O. G. Olsen drev også som skipsreder og hadde trafikk med trelast til England og handelsvarer tilbake hit.

Både under og etter hans tid var det en annen betydelig aktør i Namsos. Han hette Niels Bjørum. Han eide, ikke minst gården Bjørumsbakken, men også flere andre gårder, bl.a. eide han en stor part i Hammarsøygodset i Vemundvik midt på 1800-tallet. Han var med og startet Spillumbruket i 1884, deltok også i produksjonen av teglstein og teglrør på Spillum. Etter en tidligere tegl-virksomhet drevet av hollendere på samme sted, har vi stedsnavnet Holland ved siden av Spillumsbruket. Han var også partner i det første glassverket som ble bygd på Tiendeholmen tidlig på 1850-tallet. Senere, på slutten av 1860-tallet etablerte han eget glassverk i Overhallsveien, ved Steinsbekken, eller Lonet som plassen alltid har blitt kalt. Han drev også eget skipsrederi som hadde trafikk på utlandet som en av sine viktige inntektskilder. På slutten av sitt liv var han også med og etablerte Bjørumsbruket, ved utløpet av Steinsbekken. Dette er mest kjent under utnavnet «Pina». I tillegg til alt dette hadde han en assortert handelsforretning nederst i Havnegata. Han bodde i gamle Vemundvik kommune, men var allikevel valgt til ordfører i Namsos en periode. Han hadde en enorm arbeidskapasitet og hadde god kontroll med virksomheten helt til han ble syk på 1890-tallet. Da måtte andre overta ledelsen av virksomhetene uten å lykkes i særlig grad.

Innsatsen til alle disse aktørene i de første spede åra la grunnlaget for handelsbyen Namsos. Da folk i bygdene rundt byen oppdaget at her kunne de få de varene de trengte, økte selvsagt etterspørselen og handelslivet blomstret som en følge av dette.

Anders Havig

Den første aktive kjøpmannen i Namsos var som sagt Anders Havig. Han hadde både handelsforretning, gjestgiveri og var den største eiendomsbesitteren i området. Han startet tidlig med trelasthandel, omsetning og oppkjøp av tørrfisk i Nord-Norge, samt stor sildehandel her i Namsenfjorden. Han var nok den store strategen for å få etablert byen her på Bråholmen. Det var jo også han som eide det meste av grunnen i området. Dessuten drev han med kornhandel med utlandet. Byttet fisk og sild mot korn, og hadde et eget kornlager på Bjørum. Noe han utnyttet bra de årene kornavlingene slo feil i distriktet. Han døde for øvrig i 1862. Da ble gården hans på Bjørum solgt til Opplysningsvesenets fond og flyttet til der den ligger nå; Prestegården i Namsos. Før denne tid lå gårdens bygninger betydelig nærmere gården Mikal-Bjørum.

Ut over 1800-tallet kom det mange handelsmenn til Namsos, i farten kan jeg nevne brødrene Thobroe, Moslingbrødrene, Johannes Munkeby, Tomas Wærum, Skøyen, Johs. Christiansen, Sommerschieldbrødrene, og mange flere. Disse drev utstrakt samhandel med bønder og fiskere i distriktet.

8_-_Bernt_Røthe.jpg

Kjøpmann Bernt Røthe.

Handelsdynastier

er det vel ikke riktig å snakke om i Namsos-sammenheng, men noen familier har satt langvarige avtrykk i handelsbyen vår. De som har lengst ansiennitet er vel firma L. Johansen, B. Røthe og også slakter og pølsemaker Marius Aakervik og hans etterfølgere. I dagens Namsos har vel også familiene Hustad og Borkmo satt sine spor. Gamle Hans Evensen var egentlig elektriker, men drev med alt fra kino til biler, og la grunnlaget for denne familiens mangslungne aktiviteter. Alle disse fulgte i kjølvannet av karer som Niels Bjørum, Christian Sellæg og Anders Havig, som var i aktivitet fra starten av byen og frem til slutten av 1800-tallet. Det er sikkert mange jeg ikke har fått med meg her, men jeg får be om litt overbærenhet. Det er så mange som har bidratt til denne byens utvikling.

En av grunnene til å etablere Namsos var ifølge opptegnelsene det rike sildefisket som var i Namsenfjorden langt ut over mot slutten av 1800-tallet. Dette la grunnlaget for mange forskjellige aktiviteter i byen og omlandet. Kan i den forbindelse minne om at Ola-bruket som ble etablert i 1921 startet sin virksomhet i et stort bygg som var bygd for å tørke og barke sildnøter.

Bakerne og silda

En annen morsom konsekvens av det rike sildefisket var at kjøpmannsstanden og flere andre tjente gode penger som en følge av sildefisket. I den forbindelse kan jeg nevne at baker Valstad tjente en betydelig formue på å levere brødvarer til alle sildfiskerne som holdt til i området. Det resulterte i at han kunne låne ut et betydelig pengebeløp til Namdal Skogselskap, da de skulle kjøpe gården «Spjøtneset» ute på Elvalandet i 1921. Samtidig bygde han den store villaen oppe ved Strømhyllodden, «Fjordgløtt». Etter krigen ble hans etterlatte formue brukt til å bygge den såkalte Aursand-gården nederst i Abel Margrethe Meyers gate. Den hadde selskapsnavnet «Valstads Arvinger» helt til den ble solgt til Stein Borkmo for en del år siden. (I parantes kan bemerkes at gamle fru Aursand var datra til bakeren.)

Når vi først snakker om handelsvirksomhet her i byen er det riktig å bemerke at byen til alle tider har hatt en stor bestand av bakere. Frem til rett etter krigen kan vi nevne bakerne Schjølberg, Valstad, Svendsen, Berntsen, Skipenes, Ramstad, Vibstad, Aug. Olsen eller Nordhøy. Det var godt kjent at bakerne hadde ett godt levebrød av det de drev med. Dette til tross for at datidens husmødre nok bakte mye av sitt brød selv. Disse bakerne inngikk som en vesentlig del av byens handelsliv. I dag er det bare 2 igjen, nemlig Aug. Olsen og Øystein Hamstad.

10_-_August_Olsen.jpg

August Olsens bakeri i Kirkegata på 1980-tallet.

Fiskhandlerne i Namsos

var ett betydelig innslag i byens handelsliv, helt frem til midt på 1960-tallet. Vi hadde fiskforretninger overalt. Det var minst en fiskforretning på Prærien, en i Vika, en i Rollaugsgate, tre nede ved Meieriholet, Arne Dahl på andre sida av holet. Det var tre fiskforretninger i Overhallsveien og en oppe i Hestmarka.

Til sammen var det 9 fiskutsalg samtidig. Og dette var på den tid hvor de fleste av oss fisket svært mye selv. Dette forteller oss at mulighetene for å tjene penger ikke alltid er like lett å se, ei heller forstå. Dessuten må bemerkes at fjordfiskerne våre hadde et eget utsalgssted oppe i Vika, tvers overfor Osv. Aakervik-hjørnet.

Håndverkerne

drev også som handelsmenn, og handel og håndverk har alltid hengt sammen. Vi kan se på et firma som Birger Pedersen som faktisk var med og bygde opp anleggsbyen i Sulitjelma ved århundreskiftet 18-1900. De bygde også svært mye av de nye anleggene på Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen etter krigen. Denne aktiviteten forplantet seg til mange andre vareleverandører i Namsos og omegn. Det samme gjaldt for Spillumsbruket under Petter Torkildsens ledelse, frem til hans død i 1915. De produserte og solgte skolehus, rorbuer og bedehus til hele kysten, spesielt nordover. På denne måten bygde de under Namsos sin status som handelsby helt tilbake til 1800-tallet.

11_-_Birger_Pedersen.jpg

Birger Pedersen.

Veien videre

Namsos henger selvsagt sterkt sammen med sagbruksindustrien og skogen vår, men handelsvirksomheten har også preget byen hele tiden. Handelsvirksomheten ble svært omfattende etter hvert som byen vokste. Imidlertid var det først etter 2. verdenskrig at den moderne handelen vokste frem i takt med samfunnets utvikling. Frem til 1970-tallet hadde byen og distriktet en stor mengde mindre industribedrifter, som 3 skofabrikker, tekstilfabrikker, konfeksjonsfabrikk, ullvarefabrikk, og en mengde andre småindustrielle foretak.. Disse var også med og la det økonomiske fundamentet for fremveksten av en moderne handelsby. Dette var viktig for å sørge for flere føtter å stå på. Spesielt viktig var dette i den tiden hvor sagbrukene stoppet i første del av desember og ikke kom i gang igjen før i april året etter. Dette førte til stopp i det meste av handelslivet vinters tid.

Det var spesielt to handelsmennesker som fremhevet seg i mine øyne. Den ene var faktisk en dame. Hun hette Astrid Barstad. Hun hadde flere forretninger i virksomhet samtidig, broderiforretning, konfeksjonsforretning, bladcentral og kiosk. Men hun drev seg også svært ut i postordrehandel på Nord-Norge i hele etterkrigstida. Hun var alltid første kjøpkvinne/mann på plass om morgenen. Allerede kl. 0600 var hun i gang med dagens arbeide. Hun beviste at det måtte mye og hardt arbeide til for å lykkes. Den andre personen jeg vil nevne er faktisk Arne Dahl. Han solgte store mengder råvedstenger og æser til fiskemottak nordover, til bruk i fiskehjeller. Dessuten var han hovedagent for Volvo Penta skipsmotorer for det nordlige Norge. En imponerende figur med litt varierende fotfeste i byen. Han var faktisk den som tok initiativet til få laget en Namsos-sang rett før krigen. Dessverre rotet han seg bort og ble NS-ordfører i byen under krigen. Men forretning det kunne han.

Ut over 70-tallet forandret samfunnsøkonomien seg sterkt og raskt. Dette rammet hjemmearbeidende industri hardt, og førte til en enorm forandring både for industri og handel. Samfunnet dreide økonomien over til større etterspørsel etter importerte varer og redusert etterspørsel etter norske varer. Oljeøkonomien ble den dominerende, med høy inflasjon og redusert norsk konkurranseevne. Noe som styrket importen og svekket norsk industri. Noe som førte oss inn i den postindustrielle verden, hvor vi fortsatt befinner oss.

Det er muligens noen som fortsatt tror at det er synonymt med «gull og grønne skoger», det å få seg en kjøpmannsbenk og en bygård nede i sentrum. Det er det slett ikke. Og det har det heller aldri vært, selv om noen tror på eventyr. Dagens handelsliv står overfor store endringer, men det er heller ikke noe nytt. Ny teknologi gir nye utfordringer, men nesten alltid også nye muligheter.

En av de større utfordringene vi nå står overfor er hvordan vi skal bruke bykjernen vår i fremtiden. Ser vi på Havnegata som et eksempel er det klart at endringer må komme. Og de bør antagelig komme raskt. Tomme lokaler fører til at gårdeierne ikke tjener penger og at vedlikeholdet blir satt på vent. Dette fører til forslumming og ytterligere svekkede muligheter for å tjene penger.

Kanskje må vi omforme bruken av sentrum ved å tillate leiligheter i lokaler som hittil har vært forbeholdt forretninger og kontorer. Gjennom en slik endring vil vi kunne øke antall beboere på selve Bråholmen. Noe som vil skape nytt liv i bykjernen hele døgnet – hele året.

14_-_Havnegata.jpg

Havnegata har vært byens hovedgate gjennom alle tider.

 

Kalender

Oktober 2020
M T O T F L S
1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11
12 13 14 15 16 17 18
19 20 21 22 23 24 25
26 27 28 29 30 31

facebook