Namsos bys Historielag

1900 - 1940

Teglverket på Spillum

ovnen_2020.jpg

Restene av forbrenningsovnen til teglverket på Spillum.

 

Rundt omkring i Norge har det i flere år vært teglverk som har produsert stein til bygninger av forskjellig slag. I 1886 ble det også startet slik produksjon på Spillum, mellom Mettebekken og sagbruket.

Teglverket produserte både byggestein, takstein og dreneringsrør. Leira som ble brukt som råmateriale for produksjonen, ble hentet fra nærområdet. Teglverket gikk under navnet Schultz & Thomes teglverk på Spillum. Det skal ha vært i drift i nærmere 20 år, ifølge opplysninger fra Per Andreassen.

I dag står restene av forbrenningsovnen fortsatt der inne i et lite skogholt. Ellers er alle spor av teglverket borte.

sagbruk_-_teglverk.jpg

Sagbruket og bygningene til teglverket i bakgrunnen en gang først på 1900-tallet, fotografert av Wilhelm Thome.

 

I 1924 ga Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) ut en rapport om leirforekomster og teglverk rundt omkring i Norge. Der står det at teglverket på Spillum ikke hadde vært i drift «paa mange aar». Ovnen som steinene ble brent i, var en kasseovn på 7x5 meter.

I rapporten står det blant annet; «Rundt århundreskiftet ble det utført brendinger på åpen mark av hollendere, som var innkalt for å drive forsøk med denne driftsmåten». Kanskje det er opphavet til at området i ettertid ble kalt for Holland? Spillum teglverk produserte blant annet teglrør med eget bumerke.

teglevrket_-___.jpg

Schultz & Thomes teglverk på Spillum. Med Namsos by i bakgrunnen. Forbrenningsovnen til høyre. Foto: Wilhelm Thome.

 

I rapporten fra Norges Geologiske Undersøkelser ble området ved det da nedlagte teglverket beskrevet på følgende måte i 1924:

«Det gamle lertak var temmelig tilgrodd; leren var finsandholdig, og ogsaa dækket av grus og sand, hvilket efter opgivende var grunden til at teglverket blev nedlagt.

Nogen hundrede meter søndenfor det gamle lertak ca. 810 m. o. h., hvor den nye hovedvei er under anlæg, fandtes fet, fin lere blottet i bækkeskjæringen. (Mettebekken) Denne lere var tilsynelatende godt egnet til teglverksbruk. Haandboret støtte i bunden av bækken mot et fast lag antagelig gruslag i ca. 1 m. dybde.

Da bækken paa dette sted har skaaret sig ca. 5 m. ned under lerterrængets gjennemsnitlige overflate, vilde høiden av et eventuelt lertak bli ca. 6m. I denne lere fandtes smaa eksemplarer av en portlandiaart, som viser lerens senglaciale alder. Av denne lere blev prøve nr. 80 tat.

Noget vestenfor Spillum, ved Sævik, findes ogsaa lerforekomster, som i 19151916 undersøktes ved prøvebrændinger, med et teglverksanlæg for øiet. Disse prøvebrændinger gav godt resultat; men planerne er ikke nærmere sin realisation.»

tyeglstein.jpg

Arbeidere ved teglverket med noen av det de produserte på Spillum. Foto: Wilhelm Thome.

 

I boka om Klinga kommunes historie fra 1965 kommer det fram at det var en viss interesse for å etablere et teglverk ved Sæviksjøen, men det ble aldri til noe mer. I den samme boka skriver forfatter Sigurd Krekling:

«Brenning av teglstein var tidligere drevet på flere steder innen kommunen. Hollendere hadde hatt teglverk på Spillum. Minne om det har man i Hollandsbakken, hvor den gamle vegen gikk. De brente ute og skal ha måttet slutte på grunn av dårlig kvalitet etter et uhell med tørkingen. Et stykke i retning av Spillumbruket, kom et nytt verk. Teglverk var det også på Bangsund en tid. De var alle sammen for lengst nedlagt i 1913.»

Men det har til nå ikke vært mulig å finne noe skriftlig materiale om et eventuelt tidligere teglverk på Spillum.

Kilder:

Per Andreassen

NGU-rapport om Norske leireforekomster fra 1924 - https://www.ngu.no/filearchive/NGUPublikasjoner/NGUnr_120_Dietrichson.pdf

«Klinga kommune 1891-1963» av Sigurd Krekling

Kalender

Oktober 2020
M T O T F L S
1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11
12 13 14 15 16 17 18
19 20 21 22 23 24 25
26 27 28 29 30 31

facebook