Namsos bys Historielag

1850 1900

Glassverkene i Namsos

høttstu_ca_1885.PNG

Niels Bjørums glassverk ved Overhallsvegen ca. 1885.

Det første glassverket i nærheten av Namsos sentrum var Namsos Glassverk som ble bygd i 1855. Glassverket lå ved Gressbenkan, omtrent der Glassverkvegen går ut i Kjærlighetsstien på Østbyen i dag. Det er funnet både brune og grønne glassbiter fra dette glassverket i bakken ned mot Angelskjæret. Det var viktig at verket lå like ved fjorden. Fordi tang som ble gjort om til aske, var en viktig ingrediens i glassproduksjonen.

Det var Ole Gunerius Olsen, Anders Havig, Jørgen Johs. Havig, Mathias Sellæg og Johannes Sommerschield som eide glassverket. Driften kom ikke skikkelig i gang før i 1857, men året etter blåste glassverkhytta ned under den store orkanen 10. januar, men bedriften fortsatte driften videre etter en gjenoppbyggingsperiode.

Glassverket produserte vindusglass, glaskavl, flasker og medisinglass.

30 arbeidere

På det meste jobbet det rundt 30 personer ved glassverket, og på det meste var seks ovner i drift. Med arbeidernes familier, var rundt 80 personer tilknyttet glassverket. Ifølge folketellingen i 1865 hadde følgende personer bosted Namsos Glasværk, som det het den gangen:

Bolig 1:

Bernt Olsen (48), hyttmester, gift med Martha Kristiansdatter (48). Barna Frants Olsen (19), Kristian Olsen (17), Mathilde Olsdtr. (14), Ovedia Olsdtr. (11), Helga Olsdtr. (7), Berttine Olsdtr. (4) og Ingeborg Olsdtr. (1). Familien kom fra Hurdal glassverk

Karl Moe (21), glassblåser, og hans husholder Berttine Moe (27). Fra Beitstad.

Bolig 2:

Johan Kindberg (31), glassblåser, gift med Klara Kindberg (21). Barn Jonathan Kindberg (2). Fra Sverige.

Martin Evensen (37), glassarbeider, gift med Johanne Petersen (26). Barn Josefine Evensdtr. (6), Fritjof Evensen (5), Karl Evensen (1), Emma Evensdtr. (3). Fra Hurdal glassverk.

Bolig 3:

Johan Larsen (38), bestyrer, gift med Nikoline Hansdtr. (36). Barn John Johansen (5), Johanna Johnsdtr. (3) og Martha Johnsdtr. (1). Han fra Sparbu, og hun fra Roan. Elen Jensdtr. (59), tjenestepike, Elisabeth Kindberg (53), losjerende, Josef Kindberg (18), sønn, Adolf Kindberg (10), sønn, Agusta Kindberg (21), Josefine Kindberg (14), Albertine Pedersen (1), datterdatter.

Bolig 4:

Andreas Pedersen (34), glassarbeider, gift med Johanne Kindberg (33). Barn Adolfine Andreasdtr. (11), Ludvig Andreasen (9), Fredrik Andreasen (7), Alfred Andreasen (5), Axel Andreasen (3), Gustav Andreasen (1). De kom fra Hurum.

Bolig 5:

Oluf Bakmand (49), smed, gift med Serine Bakmand (44), barn Johan Bakmand (19), Andreas Bakmand (12), Olaf Bakmand (3). Han kom fra Sverige, og hun fra Trondheim.

Arbeider Otto Pedersen (18).

Bolig 6:

Benk Arntsen (50), arbeider, gift med Katterine Johnsdtr. (35). Barn Olise Benksdtr. (11), Kasbara Benksdtr. (4), Anton Benksdtr. (2). De kom fra Sverige.

John Anfinsen (27), arbeider, husholder Peterine Anfindsdtr. (23).

Peter Karlsen (37), arbeider fra Sverige, Gurine Halstensdtr. (38), husholder. Hakon Hakonsen (14), hennes sønn, Gustav Petersen (8), hans sønn, Konrad Petersen (5), hans sønn, Karl Petersen (3), hans sønn, Olianne Hakonsdtr. (17), hennes datter.

Bolig 7:

Ole Johansen (55), arbeider, gift med Ingeborg Ingebrigtsdtr. (48). Barn John Olsen (22), Sivert Olsen (8), Anna Olsdtr. (13), Indianna Olsdtr. (4). De kom fra Orkdal.

John Hansen (69), arbeider, fra Hurdal glassverk, husholder Elenora Hansdtr. (32), Johan Jørgensen (2), hennes sønn.

Rudolf Hansen (24), arbeider.

Ole Pedersen (37), arbeider, gift med Maren Larsdtr. (41).

Bolig 8:

Ove Petersen (39), arbeider, gift med Oline Johansdtr. (39), Johan Johannesen (18), hennes sønn, Peter Ovesen (12), deres sønn, Leonard Ovesen (9), deres sønn, John Ovesen (4), deres sønn, Ole Ovesen (2), deres sønn, Anna Olsdtr. (6), deres datter. De kom fra Beitstad.

Ut fra folketellingen ser det ut som om enkelte av familiene hadde tilgang til litt jord slik at de fikk dyrket poteter. Som vi ser i folketellingen fra 1865, kom flere av arbeiderne og deres familier fra Sverige, og fra Hurdal på Romerike hvor de hadde jobbet på glassverket der. Dette glassverket var i drift fra 1755 til 1895.

høttstu_2.jpg

Arbeiderboligen Høttstu ved Overhallsvegen på 1890-tallet, etter at glassverkshytta var revet.

 

Mellom 1100 og 1400 grader

Når det gjelder produksjonen av glasset, startet det med en sammensmelting av sand og aske til en temperatur på mellom 1100 og 1400 grader. Dette krevde mye trevirke til oppvarming av ovnene. Veden ble først kappet, kløvd og lufttørket. Målet var å få den så tørr som mulig. Helst skulle fuktigheten bare være på en prosent. Før veden skulle i smelteovnen måtte den varmes opp, fordi kald ved i ovnen krevde energi før den ga fra seg varme. Glasset ble på den tiden formet ved at glassblåseren blåste gjennom et rør. Det måtte mye øvelse til for å kunne bli en god glassblåser. Temperaturen var viktig, og en seigt flytende masse på rundt 1050 grader var det mest riktige for et godt resultat. Senere ble glassproduktene formet ved hjelp av trykkluft. Eller ved utflyting på et jevnt og varmt underlag.

Ole Severin Aavatsmark skrev i boka «Namsos – Byens anlæg og utvikling» blant annet dette om glassverket ved Kjærlighetsstien ved Gressbenkan:

«Eiernes indskud var ved utgangen av 1858 noget over 67.000 kroner. Verkets bygninger var ved utgangen av 1865 assurert (forsikret) for 35.320 kroner, men kostet 60.848 kroner. Samtidig hadde selskapet en gjæld av ca. 57.000 kroner. Selskapet gjorde op sin status ved utgagngen av 1866 med et overskudd av noget over 12.000 kroner. Selskapet arbeidet tungt paa grund av for liten driftskapital. Av den grund blev driften i regelen holdt i gang 6 a 7 maaneder om aaret, mens man ogsaa i den øvrige del av aaret maatte beholde og lønne de folk som var utdannet i faget. Av mangel paa kapital kunde man heller ikke kjøpe raamaterialerne tilstrækkelig billig. I 1867 blev der gjort forsøk paa at faa dannet et aktieselskap til kjøp og drift av verket. Man mente at ha erfaring for at det kunde bli en særdeles lønnende bedrift, dersom man kun fik tilstrækkelig driftskapital. Verket kunde sælges for 20.000 kroner, saaledes at det nye selskap overtok aktiva og passiva. Aktiekapitalen blev sat til 100.000 kroner. Det lyktes imidlertid ikke at faa den nødvendige tilslutning, og noget nyt selskap kom ikke istand.»

Aavatsmark skriver også at aksjeinnbydelsen gir et innblikk i hva arbeiderne tjente ved glassverket.

«En diglemaker er opført med en løn paa 48 kroner per maaned. 2 smeltere har samme løn. For fyrbøtere er maanedslønnen 36 kroner, for en smed 40 kroner, og for almindelige dagarbeidere 32 kroner. Forretningsfører var J. R. Lied».

I 1865 var Johan Larsen (38) bestyrer av glassverket, ifølge folketellingen, Men det var altså Ole Gunerius Olsen som var ildsjelen, og hovedmannen bak bedriften ved Tiendeholmen.

Mot slutten av 1867 gikk Ole Gunerius Olsen konkurs. Da var det også slutt for glassverket, som ble solgt til Helmer Sellægs bo. Både glasssverkshytta og forretningsgården tilknyttet verket ble revet. Arbeiderboligene ble solgt til Niels Bjørum, og flyttet ned til Overhallsvegen.

For i 1873 startet Niels Bjørum et nytt glassverk ved Overhallsvegen. Arbeiderboligen, Høttstu, ble nå bolig for arbeiderne ved det nye glassverket. En ny glassverkshytte ble bygd like ved Steinsbekken. Ikke langt unna Høttstu, som vi ser på bildet fra 1880-tallet øverst i artikkelen.

Dette glassverket produserte for det meste glasskavl. I 1875 var produksjonen 53.946 garnkavl, 4717 linkavl, 534 bøler, 186 træler, 909 flasker, 156 melkefat, 65 syltekrukker og 60 jaktflasker. Driften av dette glassverket varte fram til 1886. Glassverkshytta forfalt etter hvert, og ble i noen år benyttet som stall under handelsstevner i Namsos. Bygningen ble revet i 1894.

Høttstu ble benyttet som bolig i mange år etterpå, og stod på sin plass fram til 1933. Da var forfallet kommet så langt at helserådet grep inn og la ned forbud mot at huset kunne benyttes som bolighus.

høttstu_3.jpg

Høttstu ble revet i 1933 etter at helserådet la ned forbud mot at folk kunne bo i det falleferdige huset.

Åsnes Glassverk

Det var også glassverk i Survika på Otterøya, og på Åsnesset på Sjøåsen.

Åsnes Glassverk ble grunnlagt av J. C. Vogelsang og Wilhelm Schilliås i 1813, og Vogelsang overtok hele verket i 1820. Fra høsten 1823 ble handelshuset Herman Hoë & Co i Trondheim medeiere i verket. I 1853 solgte Hoë&Co sin halvdel tilbake til Vogelsang. Vogelsang solgte i 1855 hele verket til et partisientskap fra Bergen, bestående av Ole Nicolai Løberg og brødrene Ludvig og Christian Gerhard Ameln. Løberg solgte i 1859 sin andel til Ludvig Ameln som også overtok sin brors andel og ble dermed eneeier av verket. Ludvig Ameln klarte ikke betjene sin gjeld og i 1862 ble verket solgt på auksjon tilbake til Vogelsang som eide og drev det frem til sin død i 1865. Verket ble arvet av Vogelsangs kone, Birgitte, som eide det frem til sin død i 1868. Verket gikk så i arv til Birgittes datter Marie Berg, gift med kjøpmann Johan Berg. John Berg gikk konkurs i 1879, og verket ble drevet i noen år av Marie, for boets regning. Produksjonen ble stanset i 1881 og i 1883 ble verket solgt på auksjon.

Da Aasnæs glasværk hadde sin storhetstid arbeidet det mange glassblåsere der. Disse kom blant annet fra glassverk på ØstlandetSverige og Tyskland. Folk i bygda ble indirekte sysselsatt i form av vedsanking til de store smelteovnene på verket. På 1870-tallet var det mangel på brennved i hele landet og man begynte å benytte seg av torv. Fra 1876 ble ovnene bygget om til regenerativ fyring, og man startet å fyre med torv fra omkringliggende torvmyrer. Den store, kostbare ombyggingen var en av årsakene til Johan Bergs konkurs.

Hovedhuset på glassverket ble bygd i 1840 og står fremdeles på eiendommen.

Verkets produksjon kan deles i to perioder. Den første perioden varte fra 1815 til 1849. Da ble det produsert vindusglass av typen taffel og lærgerglass og en mengde småglass i form av apotekerglass, bruksglass og prydglass. Fra 1850 ble produksjonen lagt om og bestod fra da av hovedsakelig av flasker og glasskavl til fiskegarn, i tillegg til en liten produksjon av apotekerglass.

(Kilde: Wikipedia)

Survika Glassverk

Survik Glassverk, eller Sørviken Glassverk på Otterøya, var et foretak som ble oppretta i 1808. Eiendommen var allerede i 1804 kjøpt av Haugianeren Otto Carlsen Backerud fra Hedmark med hjelp fra Hans Nilsen Hauge. Backerud benektet derimot enhver kobling til Hauge i avhør i 1807. I 1808 ble det opprettet et interesseselskap med Hans Barlien og Paul Antziøn for å bygge glassverk i Survika. I 1809 solgte Barlien og Antziøn sine eiendeler til procuratør Christian Andersen og utliggerborger Johannes Hildrum. Verket hadde store problemer med å få skaffet ildfaste materialer til ovnen og både i 1809 og 1812 søkte de kongen om lån. Begge søknadene ble avslått. I 1813 flyttet Otto Carlsen til Aasnæs Glassverk for å lede oppbyggingen av glassverket der. Alle arbeiderne forlot i samme periode Survik og driften ble stanset. Otto Carlsen og Christian Andersen solgte i 1814 sine eiendeler til Johannes Hildrum som da ble eneeier av glassverket.

I statistikken fra folketellingen i 1815 er det i feltet for "Konstnere og fabricanter" oppført "Ingen".

I 1816 forsøkte Johannes Hildrum uten hell å selge verket. I 1819 flyttet Otto Carlsen tilbake til Survik og i 1821 var det ny forsøk på drift. Dessverre brant glasshytta ned under arbeid med å kalsinere råvarer. Glasshytta ble av fogdens menn bekreftet gjenoppbygget og brannforsikring utbetalt, men det er ikke funnet dokumentasjon som tyder på at det har blitt blåst glass på verket etter 1813.

Verket ble bygget som et vindusglassverk med taffelglass som hovedprodukt, men senere ble produksjonen utvidet til den finere kvaliteten lægerglass, samt noe bruksglass. Verkets produkter ble omsatt i Trondheim og Nord-Trøndelag.

(Kilde: Wikipedia)

Kalender

Oktober 2021
M T O T F L S
1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 28 29 30 31

facebook