Namsos bys Historielag

1900 - 1940

To bilder og to historier fra gamle Namsos

Rollaugs_gate_1905.jpg

Rollaugs gate i Namsos sentrum rundt 1905.

Høsten 1971 sendte Johan Aas et brev til Felles-Avisas redaksjonen i Namsos. Der beskrev han gode opplevelser fra oppveksten i Rollaugs gate – Abel Meyers gate først på 1900-tallet.

«Huset på hjørnet av Rollaugs gate-Abel Meyers gate tilhørte først August Iversen. Hus nr. 2 var feier Aas sitt hjem, og det ble mitt barndomshjem fra 1911. Huset var da signalrødt, og utenfor synes jeg å huske det stod to poppeltrær, men på bildet ser jeg bare ett. Det var så almindelig med poppeltrær, i hvert fall der i nabolaget.

Huset ved siden av oss tilhørte en vi i daglig tale kaldte Karen. Hun hadde høns, og det var også almidelig flere plasser i byen på den tid. Så det var meget kykkeliky å høre tidlig på morgenen. Huset bortenfor der tilhørte Inga Berg, og der hadde O. B. Olsen sin barbersalong. Jeg var for øvrig såpegutt der en sommer. I samme inngang var også oppgangen til Bergsalen som det het. Den ble leid bort til forskjellige religiøse møter.

På hjørnet i samme hus startet Andreas Hovig sin forretning som nu drives i Havnegata. Rett over på andre siden av gata hadde vi A. M. Arnesens kolonial, med Kristine Fossens melkutsalg i bakhuset. På samme hjørne lå A. G. Aalbergs skoforretning. Der begynte jeg min merkantile løpebane som visergutt, og jeg har mange gode minner derfra. På samme hjørnet lå også Frelsesarmeen, og vi gutta i gata sognet helt naturlig dit når det gjaldt søndagsskole. Videre i retning øst kom blikkenslager Davidsens hus med verksted.

I vårt hus bodde skomaker Okstad med barna Odd, Sigurd, Asrun og Jorun (?). Senere en familie Ovesen også med to sønner og to døtre. Siden flyttet vognmann Johan Vindset inn i huset med to sønner, Alf og Sigurd. Rett over gata bodde Arne og Gudmund, og vi fire ble sammen i det første guttemusikkorps i namsos, startet av Frelsesarmeen.

Vi vokste opp i denne gata og gikk fram i alder og visdom, og har mange gode minner å dele.

Arne gikk i lære hos min far og onkel, og jeg var i løperrekka på Sklætbua. Vi møttes ofte i middagstida, og Arne var i besittelse av en ekte fotball. Så var det å åpne Davidsen-porten og skyte mot mål. Arne stod i mål, og jeg skjøt. Ikke alle skuddene var like vellykket. Jeg husker et av de mer mislykkede som havnet i kjøkkenvinduet til Elen Furre og som tok med seg et fløtefat og en potteplante og havnet langt inne på kjøkkengulvet. Vindusramma ble prompte hektet av, og bragt ned til Petter Furre for nytt glass. Om regninga er betalt, kan jeg ikke akkurat huske, men håper den er det etter 50 år.

Det hender meget i ei lik gate gjennom årene. I Petter Furre-huset bodde familien Romuld med Harald, Eli, og Sverre, Otto og Elen Hansen. I tillegg til Lulle Devik. Rett over Furre-huset lå Bjerves sykkelforretning og etter datiden en meget stor forretning. I samme huset lå I. S. Aunes farveri og ullvareforretning. Han flyttet senere opp i Meyersgata. Bjerve-huset var en stor eiendom, og sjøen gikk opp dit på floa. Der lå også Bjervekanalen, og det var litt av en begivenhet når Bjervepramma ble staket ut gjennom kanalen for å få nok vann under kjølen. Så gikk den hardt styrbord langs med gammelsaga (Van Severen) og opp i en kanal til rasphuset hvor den sagnomsuste pramma ble fylt med rasp. Jeg husker mitt første møte med denne kanalfarten, trolig allerede i 1911, da pramma ble fylt av Jon Skage og Jon Sæther. Deretter staket de tilbake til sin base ved Bjervekanalen.

Dette er bare litt av sagaen om min gate fra barndommen. Men Rollaugs gate strakk seg langt bortover til nysaga (Namsen Trælastforening). Med Aanonlis fotoforretning, telefonsentralen, Nora melkutsalg, Ingar Bakke, tobakksforretning, Gerhardsens losji og Aalbergs skobutikk. Da er ringen sluttet.

Det var Namsos i gamle dager, da klokka gikk til tolv, og folk hadde tid til å leve, og være mennesker. Ja, det var en lykkelig tid. Der hadde en sin første store kjærlighet, samt sin første skatteseddel, begge noe en må regne med i livet», skrev Johan Aas i 1971.

 

August Iversen forøvrig var sønn av Andreas Iversen, og var snekker. Han bygde flere hus i Namsos. Blant annet i Namsgata hvor det var fire leiligheter, og Ellingen-gården på Prærien. Han satte også opp Nilsen-huset i Gullvikvegen som ble flyttet fra Kvatningen. Det var huset til Kristian Estensen Aas fra Strinda, som var husmann på Kvatningen. I tillegg var han møbelsnekker og reiste rundt og malte kirker.

Thomebakken_1910.jpg

Thomebakken, Overhallsvegen og Skolegata midtsommers 1910.

Senere høsten 1971 hadde Felles-Avisa en interessant artikkel om husene i Thomebakken, eller øvre dele av Kirkegata først på 1900-tallet. Utgangspunktet for artikkelen var et bilde mot Skolegata avisa hadde på trykk. Toralf Andresen kom da med flere flere interessante opplysninger om hus og folk langs Thomebakken.

«Stolpen viser til venstre på bildet er for lysnettet, med tre kroker. Lysnettet førte opp forbi Losjelokalet til Olderviks hus, det fjerde i rekken i Skolegata. En lyslinje gikk til Hans Olsens hus. Så vidt jeg minnes var Oldervik hjemme en tur fra Amerika i 1907 eller 1908 og satte opp huset. I daglig tale ble det da kalt for «Amerikagården». Bolsø eide gården på et senere tidspunkt. Øverst til venstre, bak trærne på bildet, skimtes gjerdet rundt Hans Olsens hus. Olsen bodde her etter at han flyttet fra Rollaugs gate. Mellom frøknene Hansen og Olderviks gård var det en åpen plass. Ovenfor den ble det bygd et hus som lærer Erling Fjær overtok i 1923. En tid var det gjestgiveri er. På den ledige tomta mellom Oldervik og Jansen var det en bærhage, og jeg tror den var eid av fru G. M. Gjerp.

Midt på bildet, litt høyere oppe bak den unge damen, ser man en lys flekk. Det er en litt større stein. Om vinteren var den skihopp i den bakken. Mellom Thomebakken og Folkes Hus var det et yrende liv med skiaktiviteter. De mest avanserte hadde sitt hopp oppe ved Fotograf Thomes atelier. Ingen tenkte jo å tenke på biler den gangen. Det var bare en bil i Namsos. Den var eid av disponent Carl Bull. Først det kom snø ble bilen satt inn for vinteren. Øvre del av Skolegata, nærmest Folkets Hus, ble pløyd opp og her var det potetåker under 1. verdenskrig, (1914-18). Det var Van Severen som ordnet åkeren til bruk for sine arbeidere. Ellers var det hestebeite der om sommeren.

En søndags formiddag det hadde snødd ganske mye, hadde ikke brøytemannskapene vært ute. Det forarget mange av byens borgere. Da gikk folk sammen for å dra plogen. Det samlet seg en hel del, med jubel og hurrarop gikk ferden rundt i bygatene. Ankermannen for hele oppstyret var Simon Vik. Årstallet husker jeg ikke.

Første mai-taler har det vært i Namsos i alle år. Mange talere har det også vært. Den første som holdt tale for dagen skal ha vært sagbruksarbeider Skorpen. Skorpen steg opp på haugen av strøsand som lå like ved snøplogen vi ser på bildet. Dette var i 1900 eller 1901.

Hans Olsen satte opp sitt hus i 1909, så bildet er tatt etter det. I og med at det står Thome på veggen til atelieret, kan det ikke være senere enn ettersommeren 1911 da Aanonli og Jentoft leide atelieret. Lengden på gresset tyder på at det må ha vært sist i juni eller først i juli. Skyggen på hus og stolper tyder på at bildet er tatt i 11-tida. Konklusjonen må da være at bildet er tatt midtsommers i 1910», skrev altså Toralf Andresen i Felles-Avisa 61 år senere.

Kalender

Januar 2022
M T O T F L S
1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30
31

facebook