Namsos bys Historielag

Folk og hverdag

Et minne fra Abel Meyers gate

Namsos kirke med Abel Meyers gate i bakgrunnen sommeren 1936. Vi ser Folkebadet øverst til venstre. Videre Hospitset, Namsos E-verk, smed Iversen, Gjerp, og Haakon Borkmo på hjørnet mot Namsegata. Lenger nede i Abel Meyers gate har vi Sund-gården, tannlege Lennert Johansen og Batt-gården.

Tore Borkmo (født i 1930) vokste opp i Abel Meyers gate i Namsos. Der bor han fortsatt, og er aktiv kjøpmann den dag i dag. Han husker godt hvem som bodde i gata før krigen, selv om han bare var ti år gammel da de tyske soldatene invaderte Norge 9. april 1940.

Batt-gården

- Nederst i Abel Meyers gate på østsida hadde vi Batt-gården, der legen Nicolay Batt hadde bodd. Deretter på samme side av gata bodde tannlege Lennert Johansen. Der hadde han også sitt tannlegekontor. På hjørnet av Namsegata-Abel Meyers gate hadde vi Sund-gården med kolonialbutikk. På den andre siden av Namsegata bodde vi fra 1936. Far Haakon kjøpte gården av Hilda Gjerp. Ved siden bodde blikkenslager Gjerp. Deretter hadde vi smed Iversen med smia i bakgården, Namsos E-verk hvor bestyrer Ausrand også hadde sin bolig, hotell Hospitset aom ble drevet av en Lauvsnes, og til slutt Folkebadet på hjørnet mot Bråholmgata, sier Borkmo.

Der Samfunnshuset ligger i dag, var det før krigen en åpen plass. - Der lå blant annet grønnsakstorget. Der holdt også Agnes Solum til. Hun var mora til senere ordfører Gunnar Solum, og hun solgte frukt, grønnsaker og iskrem. Om sommeren kunne vi få oss et fem øres - eller ti øres kremmerhus med is hvis vi hjalp til med å veive iskremen hennes, minnes Borkmo.

Ellers lå brannvesenets pumphus på denne tomta hvor både slanger og annet utstyr ble oppbevart.

Cowboy-filmer

Lenger oppe i Abel Meyers gate lå Arbeiderforeningen og kinoen på hjørnet av Herlaugs gate. - Der gikk vi på kino hver søndag ettermiddag for å se cowboyfilmer. Billetten kostet 25 øre, forteller Borkmo.

På den vestre sida av Abel Meyers gate lå parken rett ovenfor torvet. - På hjørnet Bråholmgata-Abel Meyersgate lå Parkkafeen. Litt lenger opp var gården til Christian Olsen, men den stod for det meste tom mot slutten av 30-tallet. Deretter bodde tannlege Siewers. Jeg husker han satt utenfor huset sitt om morgenen, sier han. Videre lå Ingebrigtsen-gården hvor avisa "Namdalen" hadde sine lokaler. Buntmaker Eriksen holdt til i andre etasje, og han sydde blant annet luer.

- Videre hadde vi Landmandsbankens tidligere lokaler som faren min overtok i 1930. Der bodde vi til vi flyttet tild en andre siden av Abel Meyers gate i 1936. Der startet far sin manufakturforretning. Vi solgte nesten ikke ferdigsydde klær i den tida. Det gikk mest i stoffer. Folk sydde jo både sengetøy og skjorter selv. Jeg husker også at folk handlet mye på kreditt den gangen. I andre etasje av gården bodde skolebestyrer Nils Bleness med sin familie. På hjørnet Namsegata-Abel Meyers gate lå Walstads bakeri som Leif Skipenes overtok like før krigen. Og helt nederst i Abel Meyers gate tror jeg Namsos Dampskipsselskap hadde sine lokaler, sier Borkmo.

Namsegata

Bortover Namsegata var det blant annet det kafeer og Hans Ofstads gullsmedforretning. På kirkesida lå både Namsos Atheneum, Apoteket, og skoletannlege Sørvigs kontor. Helt på hjørnet mot Havnegata lå L. Johansen på den ene sida, og Delly Strømhyldens broderiforretning på den andre siden. Senere kom også skohandler Aagesen til denne hjørnegården (1938).

- Det gikk ei trapp ut fra andre etasje i vårt bygg og ut til bakgården. Der hadde vi et utedo, men vi fikk lagt inn vannklosett i 1936. Ellers var det bakgårder med utedo i nesten alle gårdene  i sentrum før krigen. Da byen ble bombet og huset ødelagt i 1940, ble familien vår evakuert til Inga og Iver Høknes i Mølleveien. Far fikk i gang butikken igjen i Alfred Liens gård i Vika, der Namdalens Folkeblad hadde holdt til tidligere. Senere kjøpte han ei brakke på Festplassen sammen med Adolf Dahl, og der drev vi butikken til nybygget i Abel Meyers gate stod ferdig i 1954, sier Borkmo.

 - Jeg husker jo også krigen ganske godt. Vi rev ned noen plakater, men ellers gjorde vi ikke så mye galt. Ellers mener jeg at folk storts ett levde godt under krigen. Det var arbeid og mat å få, og det var egentlig bedre tider for mange enn i 30-årene, minnes Borkmo.

Tore Borkmo gikk forøvrig gymnas i Trondheim fra 1947 til 1950, og tjenestegjorde også ett år i Tysklandsbrigaden før han slo seg ned i Namsos med sin familie. Siden 1951 har han jobbet i den samme butikken.

Kalender

September 2021
M T O T F L S
1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30

facebook