Idrettshistorie

Skihistorien i Namsos

Graanhatten i Gullvikmoen var Namsos idrettslags første skikkelige hoppbakke. Den ble mest benyttet i årene 1905-1925.

 

Skihistorien i Namsos går langt tilbake i tid. Ja, lenge før idrettslagene ble stiftet ble det arrangert skikonkurranser.

Det første skirenn som er omtalt i Namsos-avisene fant sted i Bjørumsbakken den 7. mars i 1875.

Avisa Namdals Tidende var på plass: "Præmieskirend for 20 ukonfirmerte gutter. Der var anlagt 2 baner. Første rend med stav nedad en brat Brink. Ved hvis ende var anbragt et saakaldt Hop eller Stup. Andet rend stavløft ned av en noget flatere Bane. Under løpene var der ikke saa faa der som man siger, skjøt rett store Bjørne, og som efter at Dyret var fældet stak hovedet op for at undersøge om paa hvilken Kant av Jordkloden det befandt sig. I det hele rendte de konkurrerende meget godt, enkelte endog smagfuldt, trods det dårlige føre. Efter endt Rend samledes man kl. 5 i Skolegaarden, hvor følgende erholdt Præmie:

1. Ivar Lund (13 år) - en tegnebog

2. Peder Moe (14 år) - 1 bestikk

3. Andreas Erlandsen (12 år) - 1 bog - Asbjørnsens folkeeventyr

4. Ole Hagemann (12 år) - e pennekniv

5. Otto Lahlum (12 år) - 1 pengepung

6. Fridtjov Gullichsen (12 år) - 24 skilling

7. Gustav Karlsen (15 år) - 24 skilling

8. Johan Valstad (14 år) - 24 skilling

9. Ludvig Nilsen (12 år) - 12 skilling

10. Oluf Pettersen (12 år) - 12 skilling

Ca. 200 mennesker var mødt fram for å se rendene."

I disse årene fram til Namsos skilag ble stiftet i 1904, var det Namsos skytterlag (1877) som arrangerte skirenn. Men også en skiklubb som kalte seg "Sport" eksisterte i byen rundt århundreskiftet.

I 1893 var det nytt premierenn for byens skole i Bjørumsbakken.

Avisa Nordtrønderen fulgte rennet: "Veiret var udmærket, men Føret ikke det aller bedste. 93 Gutter og Piger deltok i Rendet, og udfallet blev:

Gutter over 12 år:

1. Robert Scheistrøen - 1 sølv spiseskje

2. Rikkard Lie - et par guldknapper

3. Aksel Salater - et par guldknapper

4. Olav Pedersen - en guldslipsnål

5. Oluf Kolås - en tollekniv

6. Ludvig Rynning - en guldslipsnål

7. Karl Gundersen - en Nansen-lue

8. Sivert Thingstad - en guldhalsknapp

Herman Berg fikk ekstrapræmie for dristigst hop - 1 guldslipsnål

Piger over 12 år:

1. Valborg Wessel - et par guldknapper

2. Agnes Rynning - 1 sølvfingerbøl

3. Ida Larsen - et handskje tein

4. Hansine Taraldsen - en nøstekurv

5. Ivara Tellefsen - en nøstekurv

6. Sanna Sunde - et poesialbum

Gutter mellem 9 og 12 år:

1. Johannes Kolås - et skrivesett

2. Meier Petersen - en tollekniv

3. Anders Andersen - en pennekniv

4. Gustav Danielsen - en pengepung

5. Karl Lie - en guldslipsnål

Gutter under 9 og Piger under 12 år:

1. Hjalmar Christiansen - en guldslipsnål

2. Kristian Johansen - en tollekniv

3. Kristine Greiff - et syetui

4. Salomon Liaunet - en pengepung

5. Harald Bach - en penneholder

6. Hanna Johansen - en nålpute

7. Karl Valstad - en lommekniv

Der utdeltes præmier for et samlet beløp av kr 41,15. Der var indkommet dels ved Deltagernes indskrivningspenger, dels ved velvillige bidrag.

Om Rendet i si almindelighet kan det siges, at der blandt de større Gutter er mange flinke skiløbere, og at Smaapigerne gjorde sine saker overraskende godt, de viste både Freidighet og Dygtighed. Stav i almindelig Fosrstand brugtes slett ikke. Enkelte havde i haanden er liten kjep, men ogsaa denne kjeppen burde man kaste, thi den er slett ikke ufarlig. Vil man i Bakkerend have noget i haanden, bør det kun være en Kvist."

- Imponerende bakke

Skisporten stod sterkt i Namsos på denne tiden, og i 1904 ble idretten organisert gjennom opprettelsen av Namsos Skilag den 24. november. Men skifolket ville ha større utfordringer enn de små bakkene i Bjørumslia, Hagemannsbakken, Valabakkan, Grønnebakkan og Brattlia. Derfor ble Graanhatten tatt i bruk ute i Gullvikmoen i 1905.

Avisa Nordtrønderen refererte fra det første rennet: "Med Musik i Spidsen togede i gaar Eftermiddag skiløberne, ledsaget av en større Menneskemasse udover mot Graanhatten. Det var en frisk og strålende vionterdag, og føret var udmærket. Når man kom derut blevm man snart klar over at styret for Namsos Skilag havde gjort et godt fund ved Opdagelsen av denne Bakke, som ikke tidligere har vært benyttet ved Præmierend. Bakken i Graanhatten er ganske imponerende, og minner om Holmenkollen.

Under Prøverendet så det til en begyndelse lite lovende ut. Et par voldsomme Fald begyndte at sætte Skræk i Folk. Bakken nedenfor Hoppet er temmelig Bratt, og Sneen var desuden saa Hard, at den som Faldt, tumlede eller gled i de mest forunderlige Stillinger helt ned til Sletten. Den første som klarte Bakken, blev ogsaa hilst med kraftig haandklap. Lengste staaende Hop var 21,5 meter. Det længste Hop som blev gjort var 26,5 meter, men etter rendet hoppet Karl Valstad 30 metyer, men Faldt.

Der var 20 Deltagere - nesten alle fra Namsos, og med Musikken i Spidsen gikk det store Tog tilbake til Byen hvor det oppløstes ved Torvet. Aavatsmark udbragte et leve for skiidrætten, i det han udtalte at som Kristiania havde sin Holmenkoll, Drammen sin Konnerud og Trondhjem sin Graakall, saa havde Namsos sin Graanhatt.

Førstepræmie til Einar Kaspersen med Ingvald Jakobsen og Hans Thørring paa de næste plassene. Samtlige præmievindere blev hilset med livligt bifald. Præmieutdelingen foregik i Teateret og vinneren blev løftet op av stærke hender og båret rundt på guldstol."

Dagen etter skulle det være langrenn, og 11 løpere stilte til start. Men her gikk så mange feil i løypa at hele konkurransen ble avlyst.

I 1907 var det stiftsrend i Namsos med 51 løpere. Karl Olsen fra Namsos langrennet foran Johannes Bergin fra Grong og Jonas Engan fra Namsos. Hopprennet i Graanhatten ble vunnet av Ingvald Jakobsen som klarte å stå på 25 meter. Og nesten hvert eneste år framover ble det holdt hopprenn i Graanhatten og langrenn i forskjellige løypetraseer rundt byen.

I 1909 gikk løypa fra Hylla, over Bjørum, Gammelveien, Havikskaret, Bekken, Hammerenget, Alhusvatnet, Høknesvatnet, gamle Høknesseter, Rørdalen, Fuggelbakken, Fossbrenna og tilbake til Hylla igjen.

Ja, skilaget ga faktisk ut et eget publikumsprogram til dette amtsrendet. Programmet kostet 10 øre. Langrennet over ca. 15 kilometer ble vunnet av Jonas Engan med ei tid på 1 time 19 minutter og 50 sekunder.

"Bakken har sine svake sider"

Om Graanhatten i 1909 het det: "Bakken har sine svake sider. Den er lovlig smal, og der finnes her og der sten og stubber som helst burde vært borte. Men Roma blev jo ikke bygget på en dag..... flere løpere har godt herredømme over sin kropp, og fører den smukt. Men der såes dog også mange krokete knær og rygger, og viftende armer."

Skilaget var også med da Namsos IL ble stiftet 28. september 1910, der Olav Aavatsmark ble valgt til formann. I 1911 satte Einar Kasperesen bakkerekord i Grånhatten med 36 meter. Dette hoppet var det lengste stående hopp i Norge så langt den vinteren. Bakkerekorden stod til 1916 da Jonas Engan klarte 37,5 meter. I disse årene var Engan klubbens store navn, og i 1915 vant han kongepokalen i Steinkjer.

I 1919 var det igjen stiftsrend i Namsos. Langrennsløypa på ca 15 km, gikk fra Guldvika, over Vassabakkan, Havikskaret, Haviksetra, Bekken, Ramsvika, Lænn, Hals og til Guldvika igjen. 21 løpere stilte til start, og Fridtjof Saugestad fra Overhalla vant med tida 1,25,51. En ung Olav Kjelbotn ble nummer fire.

Så var det klart for hopprenn i Graanhatten, og avisa Nordtrønderen skrev et fyldig referat: "Allerede tidlig på formiddagen begynte enkelte at styre kursen utover mot Vika, især da av de yngste. Imidlertid gikk der snart en bred strøm udover mot Graanhatten som laa klar til start. Der var lagt meget arbeide paa bakken i aar for at faa den i presentabel stand, men den tok sig ganske godt ut. Men det tjener til intet at fortie at bakken i sig selv er for smal. Den burde gjøres bredere, men det koster penger, mange penger. Kommer tid kommer raad. Føret var ikke det aller bedste, liksom vinden var adskillig generende. Dette bidrog til at faldprocenten blev meget stor. I det hele var det ikke mange av deltagerne som greide at levere 2 staaende hop. I anden omgang maatte flere sikreste karene overende. Vi nævner ikke navne.

Festen i Athenæet var besøkt av saa mange som lokalene anstendigvis kunde rumme. En vakker samling av glad ungdom var kommet sammen for at hylde seierherrene. Kaptein Aavatsmark rettet på vegne av Namsos idrætslag en tak til alle som ved sine bidrag hadde lettet arrangementet av stevnet. Det var ved denne anledning vist en offervilje som viser at interessen for skiidrættens utvikling er levende blant byens borgere. Vinner i kombinertrendet ble Ole Skarholt fra Orkdal, mens Einar Kaspersen fra Namsos blev best i hopprennet.

Et morosomt intermesso var framvisningen av en rekke lysbilleder av fotografier tat under hoprendet. Flere av bildene var udmærket gode, og ideen var jo saa morsom at hele forestillingen fortjente den applaus den fikk. Så blev det danset lenge og væl. I en pause udbragte formanden for Namsos idrætslag, guldsmed Vallum, et leve for en av stevnets deltakere, Peder Olsen fra Namsos. Han deltok for flere aar siden i Graanhatten i yngste klasse. Han var en kjekk og uforfærdet liten kar. Reiste saa til sjøs for 8 aar siden, torpedert under de aller vanskeligste forhold, eneste mand av "ruffen" som berget sig, maate springe på sjøen i svarte natten. Nu kom han hjem for kort tid siden, har ikke hat ski på beina paa 8 aar, han faldt med ære i Graanhatten. Nu blev han hyldet, og det var fortjent. Saa fortsatte dansen og ungdommen moret sig. Der var en udmærket stemning, og stevnet sluttet like vellykkt som det var begyndt," skrev avisa.

Gjennombrudd på Skage

I 1923 fikk Olav Kjelbotn sitt store gjennombrudd da han vant fylkesrennet på Skage. Samme år vant han 30 km i Gråkallen i Trondheim.

Så i 1925 var det klart for Namsos-rennet med 75 påmeldte løpere. 34 av dem i langrennet som gikk fra Promenadecafeen om Granheim, Vassabakkan, Lennamarka, Bjørndalen, Bekkamarka, Alhusvatnet, Rørdalen, Fossbrenna, Prestegårdmarka og tilbake til Promenadecafeen.

Langrennet ble vunnet av H. Langstrand fra Namsos foran Olav Kjelbotn. Nordtrønderen skrev blant annet: "Kjelbotn sprang bakkene op i en fart med flittig hjelp av sine kraftige armer så skiene fikk ikke tid til å gjøre noen bakutgående bevegelser. Det var ingen som gikk med det samme humør, kraft og spenstighet som Kjelbotn. Kreftene formelig spruder ut av ham. Men mon han ikke ødsler vel meget av dem?"

Senere var det hopprenn som ble sett av 700 tilskuere, og det ble vunnet av Jonas Engan foran Einar Kaspersen.

 

Kort tid etter var det klart for stiftsrendet i Namsos, og for første gang ble Granåsen tatt i bruk i en større konkurranse. Egil Strand fra Namsos vant hopprennet, mens Olav Kjelbotn vant langrennet over 18 km foran Langstrand. I 1925 satte forøvrig senere stortingsmann Olav Benum bakkerekord i Granåsen med et hopp på 54 meter.

 

I 1926 var det landsrenn i Namsos. "Storhopperen Tullin Thams var dagens attraksjon. Han var dessverre så uheldig å falle på dagens lengste hopp, men man fikk jo se hans svev, krops og skiføring som var noget for sig selv"... "Billettørene slapp opp for billetter efter at de hadde solgt ca. 1900"... "Influensapatienten A.O. Hammer startet også på tross av feber kvelden forut. Straffen uteblev da heller ikke, om den heldigvis ikke får alvorlige følger. Uheldet fulgte ham gjennom hele løpet i det han brakk stavene 3 ganger - en straff som i forhold til risikoen var meget mild." 

 

Olav Kjelbotn i aksjon på 5-mila i Holmenkollen i 1926.

 

I 1926 vant Olav Kjelbotn overlegent 5-mila i Holmenkollen med tida 3,45,19. Han var nesten ett minutt foran toreren, Ole Hegge fra Bardu.

"Han er gærn"

I avisomtalen etterpå stod det blant annet: "Kjelbotn tilhører den sjeldne slags idrettsmann som alltid har et smil, selv om det er en aldri så hård konkurranse han går til, og under selve konkurransen kan det endog hende at selskapsmennesket Kjelbotn seirer over løperen."

"- Han er gærn han, sa Torleif Haug efter å ha stått på post i Lahti. - Tror du ikke han stoppa opp og begynte å diskutere stil og teknikk med mig midt i løipa!" Og under ski-VM i Lahti i Finland endte Kjelbotn på tredjeplass på 5-mila, og sjuendeplass på 3-mila.

Senere på vinteren vant han 17 km under landsrennet i Namsos. Men det var hopprennet i Granåsen som fanget den store publikumsinteressen. Nordtrønderen skrev bl.a.: "Allerede tidlig på morgenen begynte bilene og båtene å komme inn fra distriktene, og folkevandringen mot Granåsen holdt jevnt ut i flere timer. Ennu en halv time før rennet skulle begynne var billettørene sluppet opp for billetter efter at de hadde solgt ca 1900. Folkemengdens størrelse er derfor noget vanskelig å kontrollere, men gratistilskuerne medregnet skulde det vel ikke være for hardt itatt å anslå tilskuernes antall til minst 2500, hvad sikkert er rekord for hvilket som helst slags stevne i Namdalen."

Olav Kjelbotn vant kombinertkonkurransen med hopp på 41 og 37 meter, mens Egil Strand vant hopprennet med hopp på 49,5 og 46,5 meter.

I 1927 var det landsrenn i Namsos, og Didrik Lian fra Frol vant både 3-mila og 17 kilometeren foran Olav Kjelbotn. Kongepokalen gikk til Ole Hegge fra Bardu. Hopprennet i Granåsen samlet ca 1000 tilskuere.

I 1928 var det OL i St Moritz og Olav Kjelbotn ble beste nordmann på 5-mila med sin fjerdeplass etter tre svenske løpere. Nordmennene skyldte på dårlig smurning, og Kjelbotn selv måtte smøre om ti ganger underveis og brukte over fem timer på løpet. På et forferdelig føre med 12 plussgrader i skyggen, og 40 grader i sola.

Lavere interesse

Men utover 1930-tallet gikk interessen for skisporten tilbake. Kjelbotn flyttet fra byen og la opp toppsatsinga. Og i et leserinnlegg fikk styret i NILs skigruppe skylda for elendigheten: "Det gjøres for lite, eller intet for å få opp interessen blant småguttemne. Skisporten er her på stedet som den nu drives, inne på et meget feilaktig spor!"

Ja, noen særlig oppmerksomhet fikk ikke skisporten i byens aviser før Namsos idrettslag arangerte landsrenn i 1954. Endelig ble det litt liv igjen, ja faktisk stod superveteranen Olav Kjelbotn på startstreken igjen. Kongepokalen gikk til Simon Slåttvik til tross for skibrekk og fall. Start og innkomst i langrennet var fra Namsos folkeskole på Bjørum hvor rundt 700 tilskuere var samlet. Men enda flere folk tok turen til Granåsen og hopprennet. Ifølge avisene var nær 3000 mennesker til stede. Simon Slåttvik hoppet lengst med 62,5 meter.

"Premieutdelingen søndag kveld som var lagt til Bastionen, ble en stor folkefest. Over 2000 mennesker var til stede og jublet mot premievinneren, mens nordlyset flommet over byen!", skrev Nordtrønderen og Namdalen.

 

Hopprennene i Granåsen samlet mye publikum utover 1950- og 60-tallet.

 

I 1962 kom noen av landets beste hoppere til Namsos, men ikke for å hoppe i Granåsen. Nå var det hopprenn i Guldvikbråten. Og i flomlyset hoppet Toralf Engan 55,5 meter. Unge Knut Lillemoen fra Namsos ble andremann etter et hopp på 50 meter, men den enda yngre Kurt Westerberg imponerte de rundt 1500 tilskuerne med hopp på 42,5 og 45,5 meter.

1500 tilskuere

I 1966 var det internasjonalt hopprenn i Granåsen som en del av den Den nordenfjeldske skiuke. Rundt 1500 tilskuere møtte fram for å se Toralf Engan og de andre storhopperne. Engan imponerte igjen og satte bakkerekord med 69,5 meter. Han vant rennet foran Hans Olav Sørensen og Lars Grini, med Namsos-hopperen Knut Schjerve på en fin fjerdeplass.

Men selv om Namsos har hatt besøk av kjente skinavn som Bjørn Dæhlie og Vladimir Smirnov de senere år, og det er blitt arrangert to Hovedlandsrenn for de yngre løperne, er det nok ingen tvil om at storhetsperioden for skiidretten i Namsos ligger noen tiår tilbake i tid. Og den største av dem alle var Olav Kjelbotn. Han var en av landets beste skiløpere gjennom flere år.

Og la meg også avslutte med en artig liten historie fra avisa Nordtrønderen i 1926 da Kjelbotn nettopp hadde vunnet 5-mila i Holmenkollen. På et bilde ser vi Kjelbotn sammen med skiforeningens formann, major Qvale. Bildetektsen er som følger:

"Efter glimrende utført 50 kilometer rend blir Olav Kjelbotn budt en havaneser av skiforeningens formann, major Qvale, men avslår den smilende da han ikke røker".

Ja, det skulle vært i dag...