Namsos bys Historielag

1945 - 2000

Namsos-kvinner i 1948

Et bilde fra Th. Sommerschields gate i Vika stod på trykk i artikkelen fra 1948.

Fra Tore Halvorsen i Oslo har historielaget fått tilsendt en utgave av "Alle kvinners blad" fra 1948 der det står en interessant artikkel om etterkrigstidas Namsos. Artikkelen heter «Kor fin tror du han blir no, du? - sa Gamle-Ragna om Namsos da den brente for tredje gang». 

«I dag begynn, og bi ei dermed til i morgen.

Hva neste morgengry kan bringe, er forborgen

Måskje din klokke slår i dag sitt siste slag

Nu læges sjelesår, nu heter det i dag», sang menigheten i den nye lyse, pene brakkekirken på Namsos da vi overvar gudstjenesten der en søndag før jul. 

De visste hva de sang om, disse menneskene og kvinnene omkring oss. De hadde som få opplevd verdens omskiftelighet. Den ene dagen gikk de lyse og lykkelige omkring i den vårblanke, idylliske, trygge lille byen sin, den neste lå den som en eneste rykende ruinhop. Alle de koselige små hjemmene med blomster i vinduene, nystrøkne gardiner, blankskurte kobberkjeler, pyntehåndklær på veggene og alle de kjære småtingene som hadde vært en del av deres liv så langt de kunne huske tilbake, var sunket i grus, og selv virret de rådløse og hjemløse omkring på landeveiene og stirret fulle av sorg og gru på flammene og røyken som bølget mot himmelen der byen deres hadde ligget. 

Underlig nok har disse fryktelige opplevelsene tilsynelatende ikke satt noe dystert preg på namsosingene. Folk virker tvert imot usigelig blide og fornøyde der de trasker i vei i leire og søle mellom mursteinshauger og kalkbaljer, mens det graves og hakkes, hamres og bankes omkring dem til duren av betongblanderne. Men så vet de jo også at hvert hammerslag bringer dem nærmere målet: Eget hjem for alle! 

- Jeg har vært mektig stolt av mine bysbarn i disse årene, sier papirhandler Johannes Dahl, som vi treffer foran hans nybygg. Jeg glemmer aldri mitt første møte etter bombingen med Gamle-Ragna, en 80-90-årig kone som var evakuert til Vemundvik: - Nei lever du au da,  sa hun smilende da hun fikk se meg. Det e treddi brann æ e me på, du. Første va det i 72, og d vart byen mykje finar, da'n vart bygd opp. Så va det i 97, og da vart den enda finar. Kor fin tror du han blir no, du?» En annen gamling var ikke mindre oppesen: - Nei, kor fin ha e ida, du! Sjå på sola! Ho he dem itt mala hakekors på», sa han.

Interimskirka ved Namdal sykehus i 1948.

-  Når de gamle tok det på den måten, er det ikke så rart at også de yngre gjorde sitt for å holde mål. Det var særlig en som bidro til å holde humøret oppe over hele byen, en gammel skytebas som het Bjerkan, som var i besittelse av en smittende galgenhumor.

-  Har det brent hos deg da, Bjerkan? Var det en som spurte da han traff ham etter bombingen. - Ja e hadd no vel aldri kon tenkt mæ de at stormaktin skoill ha kommi og avgjort verdenskrigen på kjøkkenbenken heim hos mæ, sa basen. Bjerkans «siste» gikk alltid som en løpeild gjennom byen og var dagens salt og pepper i det grå.

Men vi må videre: Vi skal til fru Julie Johansen som er formann i Sanitetsforeningen i Namsos for å få vite litt om kvinnene og gjenreisingen. Vi treffer henne i hennes koselige stue, omringet av søte, unge Namsos-fruer ved et herlig kaffebord, dekket med skjønt Meissner-porselen og gamle vakre fat med lekre, bløte kaker.

Porselenet er det eneste hun fikk reddet fra det gamle, vakre hjemmet hun hadde før brannen, og det er alltid fest når det kommer på bordet.

Til å begynne med blir det så som så med gjenreisingsintervjuet, for tre av de unge fruene har for 3-4 måneder siden fått hver sin lille arving, og den første tannen er i anmarsj hos alle tre. - Det som forundrer mei e at dem e så snill, ja sier de, og så blir det snakket koseprat om sokker og smekker og krabbebukser etter Alle kvinners strikkebok, og vi får se bittesmå Namsos-våtter, strikket med dobbelt tråd som alle som har småbarn burde lage maken til, så gode og varme er de. Men spebarn går etter klokken på Namsos som ellers i verden, og snart sitter vi igjen med fru Johansen og gjenreisingen ved en påtår.

Namsos-kvinnen Julie Johansen på sin sykkel i 1948.

-  207 hus brente totalt og av 200 var det praktisk talt bare flishauger igjen etter bombingen, forteller fru Johansen. En lykke var det at en del av byen som heter Lavika sto igjen, så vi fikk ly. Det het så pent fra London at de krigsherjede byene skulle bli tilgodesett, men staten har ikke bygd så mye som et kott i Namsos. Den har tvert imot rykket inn i de få husene som sto igjen. Kommunen bygde da i hvert fall brakker, så vi fikk tak over hodet. Men når De hører at det til for ganske nylig bodde opptil 17 mennesker på 2 rom, så skjønner De hvor trangt vi har hatt det. Nå er det inklusive svenskehusene bygd ferdig 180 hus og 60 er under bygging, men byen vår minner om en uttørret, sammenklemt svamp. Etter hvert som det blir no ledig, svulmer svampen opp og fyller ut. Istedenfor 6 på værelset, blir det 3, men det er jo tross alt en stor forbedring. Og de som er kommet helt i orden i de nye, pene husene, hvor det er elektrisk oppvarming, bad og WC og all slags komfort, føler seg rent som i himmelen enda alt det kjære gamle er borte, det nye virker altfor nytt.

 - Mest synd er det på en del av de gamle som ble evakuert ut på landet og enda ikke har kunnet komme tilbake. Men hva skal en gjøre. Det er fremdeles 140 familier som mangler hus og som må være i byen av hensyn til arbeidet.

 En stor dag for oss var det da vi kunne innvie den pene lille trekirken vår som Menighetsrådet har satt opp. Tidligere måtte vi holde til ute i gravkapellet på kirkegården og der var så trist. Det rommet jo så mange sørgelige minner for de fleste av oss. Kvinnene på Namsos hadde fått tegnet antependium og alterduk til kirken. Den siste var det en masse arbeid på, så det var ikke tale om å få den ferdig til innvielsen, men så gikk vi på jakt hos dem det ikke hadde brent for, og hos fru Vibstad oppdaget vi en vidunderlig gimpet blonde som hadde sittet på hennes oldemors brudekjole. Den ble satt på en pen damaskduk og ble en nydelig alterduk.

Oppslutningen om Sanitetsforeningen har vært stor i etterkrigsårene, men det har jo også vært nok å ta fatt på. Vi har for tiden 375 medlemmer, men dessuten opprettet vi i oktober 1944 De unges sanitet som har vært en stor hjelp for oss. Den første kvelden meldte det seg 160, nå har avdelingen 275 medlemmer. Det første de gjorde var å overta skoletannpleien. De driver den sammen med kommunen som betaler 2 tredjeparter av utgiftene, mens de unge skaffer 1 tredjepart. Dessuten driver vi med spebarnpleie og i sommer gikk vi Inga Bjørnson i næringen og arrangerte kaffeutflukter for byens gamle. - Æ ska hels dæ å si at de får be oss te meddag neste gang, så vi kan hold på heile da'n, sa en av de gamle da han sa takk for seg, så det var vellykket.

Ellers er det mange andre sosiale tiltak her i byen. Den kommunale institusjonen «Husstellrådet» har for eksempel opprette en hjelpesystue med 5 symaskiner og en faglært lærerinne i Teatersalen i Folkets Hus. Her tinger byens kvinner time, får klippet og prøvd og syr så selv der oppe under kontroll. Denne systuen har vært til veldig nytte for de unge kvinnene her, som jo har måttet fornye hele sin garderobe. Husstellundervisning har her ikke vært på 3 år, nå skal det komme i gang et kursus. Dessuten har fylket en utmerket industriskole som holder til i en forhenværende tysk offiserskantine hvor 24 unge piker fra hele fylket undervises i søm og vevnad. Til Yrkesskolen for gutter, som hittil ikke har hatt noe hus, har nå kjøpt en tyskerbrakke oppe i bygda som elevene selv river ned og setter opp som en del av undervisningen.

Av andre sosiale tiltak har vi Barnas Hus, som administreres av Røde Kors hvis formann er fru overlege Helsingen. Her fikk under krigen omkring 100 barn sikringskost 2 ganger om dagen Nå er det visstnok 25 småbarn der. Det betyr selvfølgelig en stor hjelp for mødrene, hvorav mange enda bor sørgelig trangt. Slike sosiale tiltak føler Namsos-kvinnene på en måte som sitt bidrag til gjenreisingen, og de går inn for den med liv og sjel.

Fem Namsos-kvinner samlet til kaffeselskap i 1948. Fra venstre ser vi Else Pernille Weider, Julie Johansen, Else Johansen, Eli Aursand og Evelyn Aursand.

Fru Gudrun Gundersen er en av de 4 kvinner i bystyret i Namsos og gift med sagbruksarbeider Johan Gundersen, som var byens første ordfører etter frigjøringen. De bor med sine 4 voksne barn i et koselig hus på 5 værelser og kjøkken, som ligger fritt og vakkert med mye sol. Det er meningen at de med tiden skal ha hele huset for seg selv, men foreløpig leier de frivillig ut et par værelser til husville. Det er ikke tale om innkvartering som så ofte sørpå. I Namsos gir den heldige helt selvfølgelig den mindre heldige en håndsrekning.

- Det har særlig vært gjenreisingen som har vært på tapetet i bystyret i disse siste årene, og det har selvsagt vært mer enn nok å gjøre, forteller fru Gundersen. Vi har for eksempel gått igjennom den såkalte «Tomtekomités» bestemmelser. Grunnen i Namsos eies av 8 private grunneiere som bygsler ut tomter til en pris som varierer fra 3,5 øre til 15 øre per kvadratmeter pr. år. De fleste vil helst ha de gamle tomtene sine igjen, men takket være nyreguleringen ble det en god del forskyvninger, og så måtte bystyret treffe den endelige avgjørelse. Enkelte har jo hatt innvendinger å gjøre, men stort sett tror jeg folk har vært fornøyd.

Et tiltak som kvinnene i bystyret er gått sterkt inn for er husmorvikarsaken, som opprinnelig ble reist av Arbeiderpartiets kvinneforening. Vi har nå fått igjennom at kommunen skal ansette en fast husmorvikar. I hjem hvor det er barn og hvor moren er syk, vil hun mot å legge fram legeerklæring få hjelp av husmorvikaren fra 2-3 uker, ja lenger med, hvis det ikke er noen annen som trenger henne sterkere.

Enda en ting som vi er svært glade for, er at Namsos har fått en av de 10 amerikanske helsestasjonene som ble skjenket til de brannlidte byene. Alt utstyret er kommet, det er bare husspørsmålet som er et problem. Stasjonen skal, når den tid kommer, drives av Norsk Folkehjelp, med kommunal støtte».

Kalender

Juni 2021
M T O T F L S
1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30

facebook