Namsos bys Historielag

1945 - 2000

Ungkarsmammaen på Scheis Gjestgiveri

I 1948 trykket «Alle kvinners blad» en artikkel om Namsos-kvinnen Petra Hildrum som da drev Scheis Gjestgiveri i byen. Artikkelen het «Ungkarsmammaen i Namsos feirer jubileum». Bladet har historielagt fått tilsendt av Tore Halvorsen i Oslo. Vi gjengir her hele artikkelen. 

«Det er enkelte som har den lykkelige egenskap at det formelig lyser «Velkommen» av dem. Et slikt menneske er Petra Hildrum, vertinnen på Scheis gjestgiveri i Namsos som så å si er visemamma for alle byens ungkarer. For til henne kommer de alle sammen, både sorenskriveren og dommerfullmektigen, hjelpedommeren, dommerfullmektigen og skogforvalteren, og alle de unge ingeniørene som bor på hybel rundt omkring i byen, for å spise karbonader, spekesild med gulrotstappe om lørdagen og svinesteik med sprøstekt svor og surkål, og sviskegrøt med melk om søndagen. Og etterpå er det kaffe med kaker og koselig prat i den vesle sturen til gaten. 

Lærte av sin mormor

Jo, Petra Hildrum vet nok hvordan hun skal stelle for at folk skal trives. Hun har lært det av sin mormor, gamle fru Johanne Schei, som startet sitt gjestgiveri for 75 år siden, lenge før Petra var født. Den vesle datterdatteren svinset ut og inn der i hele oppveksten, for mormors gjestgiveri var noe av det morsomste og hyggeligste som fantes. Det lå i en rommelig, gammel Namsos-gård med gårdsplass og stall og vognskjul og koselig lukt av vognlær og hester – bondegamper og stashester. 

Der kom det karjoler og triller, kjerrer og kalesjer, bønder og skyssgutter, ja, det hendte til og med at det dukket opp landauere med to hester og fin kusk i livré. Mormor kjente de fleste av gjestene sine, for nesten alle hadde vært der før, og alle hadde et smil og et vennlig ord til den vesle lyshårete småjenten som liksom hørte til. 

Men så kom storbrannen i 1897 som la hele Namsos i aske, og mormors gjestgiveri med hus og stall gikk opp i flammer. Dermed var eventyrfølelsen ved det hele forbi, for mormor var enke og våget ikke å legge i vei med bygging og slikt. I stedet leide hun seg inn i baker Walstads gård og fortsatte der. For 25 år siden overtok Petra, som gjennom mange år hadde vært sin mormors høyre hånd, ikke bare tøylene, men også den gode, gamle tradisjonen. 

I 1940 ble Walstadgården bombet, og gjestgiveriet brente ned til grunnen for annen gang, men til alt hell for ungkarene i de forskjellige etater, fikk frøken Hildrum kjøpt huset til stortingsmann Wiik som ville flytte på landet. Det hadde riktignok en tid vært besatt av tyskerne, så det så ut som det rene grisehus, men selv et grisehus blir gullende rent når frøken Hildrum legger i vei med skurekosten.

- Det var ikke så vanskelig med utstyr den gang som senere, så jeg fikk da sammen det nødvendigste, men de gamle, pene tingene ble det jo ikke, og serviset er så enkelt som mulig, sier frøken Hildrum da hun beretter som sitt gjestgiveris tredje skapelseshistorie.

- Ble kjent med så mange

-  Men en ting var jeg nøye på, og det var sengene og sengetøyet. Jeg fikk tak i førsteklasses madrasser, puter og dyner til de 20 sengene våre, og laken og håndklær er heldigvis også førkrigsvare. Til å begynne med var en del tyskere innkvartert i huset, men ikke en av dem fikk spise ved vårt bord. Jeg sa spisestuen var reservert for de faste gjestene og serverte dem på rommene. Men ellers har det bare vært moro alt sammen, ja, selv strevet for å skaffe mat i krigsårene var det på en måte glede i, for folk var så takknemlige den gang over i det hele tatt å få noe. Når en ikke selv har barn, kan det ikke tenkes et hyggeligere levebrød enn å drive et slikt lite hotell. En blir kjent med så mange mennesker, hører mye nytt og rart og kommer inn i litt av hvert som en ellers ikke kommer borti på et mindre sted. Og så er det en tilfredsstillelse å kunne gjøre det litt hjemlig for folk som ellers ville ha det nokså stusslig. De tror ikke hvor blide de blir fra den yngste ingeniør til skriveren når de får en ekstra kakebit. 

-  Har De noen idé om hvor mange sorenskriverfullmektiger, dommerfullmektiger, politifullmektiger og andre fullmektiger De og Deres mormor har disket opp for i disse årene?

-  Å nei, det jeg ikke tall på. Jeg vet bare at de har vært hyggelige, greie mennesker alle sammen, og hver gang jeg ser i avisen at en av dem er rykket opp i gradene og fått en fin embetsstilling, gleder jeg meg som om det var en av mine egne.»

Kalender

Juni 2021
M T O T F L S
1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30

facebook