Namsos bys Historielag

Namsos bys historie

Byens fødselsdag, 7. juni 1845 en viktig dag i Namsoshistoria

 

7. juni, en sentral dag i Namsos bys historie

Byen Namsos feirer i år 168 år. 7. juni 1845 vedtok Stortinget at det skulle bygges en by på Bråholmen. Den svensk – norske kongen, Oscar 1., sanksjonerte vedtaket. Stortingsmann Ludvig Kristensen Daa (1809 – 1877) foreslo at byen skulle få navnet Namsos.

Det var lite som minte om by her 7. juni 1845. Flere holmer stakk opp i området, visstnok sju.

På den største, Bråholmen, som vi i dag kaller Kjerkhaugen, stod en vakker bjørkelund. Prokurator Christian Andersen som ei tid var grunneier her, hadde sørget for et lite parkanlegg med lysthus og benker der kirka står i dag. Ved sjøkanten lå fem – seks hus der de 23 innbyggerne bodde. Nede ved sjøen var det stabelplasser for tømmer og trelast. På havna lå det seilskip som tok inn trelast som skulle fraktes til byggeplasser i inn- og utland. Allerede da var stedet preget av trelasten som skulle bli den dominerende næringa i Namsos.

Til sammen dekket byområdet et areal som tilsvarer fire fotballbaner. Byens grunnlegger, Jørgen Johs. Havig, målte opp 15 rette kvartaler og stakk ut gater som han ga navn. De fleste av disse navnene er fortsatt i bruk. De første åra ble ei tung tid. Onde tunger kalte byen ”Sveltos”.

 Minimal feiring 7. juni 1895

På byens femtiårsdag, 7. juni 1895, samlet byens befolkning seg framfor den store hvitmalte kirka. Her var det tale av fogd Anton Elias Nergaard og sang av Namsos Sangforening. De økonomiske forholdene i byen på denne tiden innbød ikke til store festligheter. De siste femten åra hadde det nesten ikke foregått byggevirksomhet i byen. Flere hus stod uferdige, mange var dårlig vedlikeholdt. Fisket hadde slått feil i mange år.

Namsos 50 år i 1895

7. juni 1902, byens 57-års dag, stod derimot i optimismens tegn. Da var det også samlet mye folk på Kirkehaugen. Fogd Nergaard la ned grunnstein til ny kirke i Namsos, og ordfører J. O. Bach ga en oversikt over byens kirkehistorie. Den forrige kirka hadde strøket med under den store brannen i 1897. Nykirka, som ble innvigd høsten 1903, ble bygd av gråstein som blant annet var hentet fra Fredriksbergparken. Nå skulle byen få ei kirke som skulle stå til evig tid, ble det sagt. Slik gikk det ikke!

Enkel høgtidlighet 7. juni 1945

På byens 100-årsdag, 7. juni 1945, var igjen innbyggerne samlet på Kirkehaugen, som nå stod uten kirkebygg. Ennå var ikke gjenreisinga etter bombinga i 1940 startet. Om lag 3000 mennesker var møtt fram. Kjøpmann Johannes Dahl, som holdt hovedtalen, minte byens borgere om at det nå bodde færre mennesker på Bråholmen enn da byen ble grunnlagt i 1845. Allerede i 1937 ble de første pengene med tanke på en storstilt feiring av byens 100-årsjubileum satt av. Feiringen av 100-årsjubileet ble ikke slik kommunestyret i 1937 hadde sett for seg.  Men fredsfeiringen fortsatte utover sommeren med fredsmarsj og andre arrangementer. Mange ungdommer gikk denne halvmila i bare strømpelestene. Sko var mangelvare i disse åra.    

Stor feiring av 150-års jubileet i 1995

Det var på høg tid at Namsos kunne få feire et verdig byjubileum. Det skjedde i hele jubelåret 1995, med høydepunkt 7. juni. Da kom kongen og dronninga med kongeskipet ”Norge” til en festpyntet by. Skulpturer ble avduket, en ny bymusikal ble framført og skolene mønstret et fantasirikt byhistorisk opptog. I Havnegata myldret folk. Tidenes lengste Namsos-bløtkake var satt fram. Alle forsynte seg av godsakene, de kongelige også. Lokale kulturgrupper hadde tatt oppstilling langs gata og bød på sang, musikk og dans. Dette var bare noen få av høydepunktene den dagen. 150-årsjubileet markerte en kulturell opptur for byen.

Ved festmiddagen i Namsos Athenæum 7. juni 1995 var dronning Sonja hovedtaler. Her ble også sangen ”Vår heimplass på jorda” sunget unisont. Gunnar Tinglum akkompagnerte på piano.

Nå er det bare to år igjen til 170-års jubileet!

Vår heimplass på jorda

Melodi: Walzing Matilda. Eller melodi av Per Solbakk eller Jon Hildrum.

Vår heimplass på jorda
favner i fra fjell til fjord.
Fra Reilan i sør
og til Botnan i nord.
Fra Bangdal'n i øst

og Otterøya lengst i vest.

Her jobbe og trivs vi

i sol, regn og blest.

 

Refreng

Namsos med elgen,

hjorten og laksen

ruver så flott

midt i Norge, vårt land.

Trelast og handel

kulturby og bygders by

raus er naturen

med fjell skog og vann.

Midt i kommunen,

der hvor Namsen blir til fjord,

her kneiser byen på

Bråholmens jord.

Med kirka i sentrum,

gammelbryggan i mot fjord

og rette kvartaler

med Klompen i nord.

Refreng

 

Bonde og fisker

trengte til en markedsplass.

Namsos bie grunnlagt

på Bråholmens strand.

Tre ganger herjet,

lagt i grus av bomber, brann.

Byen ble gjenreist

i vakrere stand.

Refreng

 

Skogen og jorda.

fisk som går i elv og fjord.

Det har gitt grunnlag

for liv her i nord.

Sagbruk skar tømmer

om til props og plank og bord.

Trelasteksporten

ble lønnsom og stor.

Refreng

 

Byen som feirer

hundrede-og-femti år.

har vokset seg stor

under skiftende kår.

Må framgang og trivsel

vare ved i mange år

i Namsos kommune,

på heimplassen vår.

Refreng

 

Sangen er fra syngespillet ”Byen vår 150 år” som elever fra Høknes ungdomsskole viste på friluftscenen ved Namdalsmuseet 7. juni 1995.

Trønderradioen har spilt inn sangen med Per Solbakk som sanger.

 

                                                                                                                         Jon Hildrum

Kilder

O. S. Aavatsmark: Namsos, byens anlæg og utvikling

Sigurd Krekling:    Namsos 1914 – 1954

Diverse avisartikler 

 

 

Kalender

Juni 2021
M T O T F L S
1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30

facebook