Namsos bys Historielag

1945 - 2000

Rundt omkring i Namsos i 1950 (2)

stbyen_mars_1953.jpg

Deler av Østbyen og Bjørum fotografert fra den ene radiomasta på Kringkastingstomta av Niels Fredrik Jørgensen våren 1953. Bildet er utlånt av Stein Jørgensen.

 

I en serie artikler i avisa Nordtrønderen og Namdalen beskrev redaktør Anders Opsahl-Kaas nybyggerlivet i Namsos våren 1950. Dette er den andre av artiklene som er hentet fra avisa, og redaktøren beskriver her nybyggingen på Østbyen.

 

"Vi er ikke så godt kjent med bydelsgrensene, men hvis vi ikke tar mye feil skulle vi nå være ferdige med det som skal kalles Østbyen. Bak Samvirkelaget kommer vi til et blågrønt bygg. Det er Vilhelm Ovesen og de tre neste husene er bygge- og boliglagets hus alle sammen. Familiene Magnussen og Ytterdahl bor i det første, Wågø og Skorstad i det andre, Frits Adde og los Larsen i det tredje.

Så er det et hus til i denne rekka, og et er Arne Hojems nybygg.Vi tar en titt innom Samvirkelaget for å se på hva som foregår. Her ekspederes det melk, brød og andre husholdningsvarer på løpende bånd. E grønnkledte damer er travelt opptatt med å tilfredsstille kundenes mange krav. Det er ikke noe rart at det er nok å gjøre her. Det er jo her oppe folk bor, og ikke nede i byen som folk tror.Neste husrekke innleder Samvirkelagets filial, en tidsmessig og velassosiert kolonial-, melke- og brødvareforretning.

Elektrisk bakeri

Her er det montert moderne elektrisk bakeri i kjelleren, dessuten er det en leilighet i 2nen etasje.1ste gate kommer til å bli en stilig gate. Vi merker oss i farten at de private huseierne alle ligger foran bygge og boliglaget når det gjelder å få husene inngjerdet. Dette med vakre gjerder er en ting som har mye å si for inntrykket utenfra. Men det kommer vel på plass en dag det som mangler.Så var det trekkehusene da. Også her har leierne måttet skyte inn et engangsbeløp i husene, visstnok kr 2700, men så har de også fått en sentral og grei boplass.

 

De 3 rekkehusene er beregnet på 2 familier hver, og vi skal nå se hvem det er som bor der. I det første familiene Hjalmar Rønning og Andreas Bråteng, i det midterste Harald Nilsen og T. Hundseth, og i det borteste Sigfred Elnan og ekteparet Olsbø. Dermed er vi snart ved Overhallsveien igjen. De to privathusene som vi ikke har omtalt er først Anders Haukøs med kjøpmann Olav Sandnes som leieboer, og så er det familien Sjølstads hus ved veien.

Dernest skal vi ta for oss bebyggelsen langs 1ste gate i Østbyen. Eller 1ste aveny, eller hva de innfødte måtte kalle den. Det er altså den øverste gaten mot kringkastingsanlegget. Det første huset vi her dumper borti er Marius Jansens. Utenfor gjerdet holder vi på å fly like på Sven Svensens lille varebil. Svensen har forretningen nede i byen, men bor her oppe i Østbyen. De neste 4 husene er bygge- og boliglagets hus. Det første står litt for seg selv. Vi spaserer rundt og finner hoveddøra på baksida.

 

Det er visst ingen hjemme i dette huset, men vi får orientert oss på annen måte. Vi finner navnet Per Windseth på ei metallplate ved døra, og foruten han leier også Reidar Jakobsen i samme huset. Jo, det er blitt en fin tilvekst til byen i og med Østbyen og Svenskbyen. Før vi går videre vil vi anbefale folk som fortsatt ønsker å leve et stillferdig liv, tydelig å skille mellom betegnelsene Østbyen og Svenskbyen.

 

Folk i Østbyen liker ikke at husene deres regnes med til Svenskbyen. Dette er ganske rart. I andre store byer som f.eks. London og Oslo er det slett ikke så fint å bo øst. Men Namsos har altså greidd å snu opp ned på denne eiendommelighet, og bra er det. Men vi er ikke ferdig med Østbyen. Vi har City igjen. På venstre side av samme gate er det også kommet opp en del bolighus. Øverst ved Kjærlighetsstien står de to husene som tilhører Namsos kommune. I det første bor tekniker Odd Knutsen og Moksnes fra byingeniørkontoret. Ingeniør Bergsås bodde her før. I det andre skolestyrer Ødegård og familien Solberg. Det neste er privat, huseierne heter Dahle, og et godt stykke nedenfor disse husene, er Almar Sandberg i ferd med å reise sitt.

Kjærlighetsstien

Hoveddøra er ennå ikke kommet på plass, og innredningsarbeidet er heller ikke ferdig, så det blir ikke innflytting før til høsten, forteller Sandberg jr. For tiden bor familien i ei brakke på samme tomta. Dermed er vi ferdig med dette området. Vi fortsetter bortover Kjærlighetsstien på høyre side og det første huset på hjørnet er Alf Skilhagens. I den andre leiligheten bor Arve Molden. På samme side, litt lenger nede, kommer Kåre Kristiansens nybygg av omtrent samme størrelse, med nydelig gjerde rundt. Her er det sakfører Wennevik som bor i den andre leiligheten.

 

Videre kommer vi til statstjenestemannshuset. Stort, gult og pent inngjerdet. Dette huset er beregnet på 4 familier, og de som bor der er Stein Broen og Hovaldsen fra jernbanen, Helge Grydeland fra politiet og Andreassen fra tollkontoret. Det siste huset på denne side er Johan Hansens. Foruten han bor Wiggo Wullum her.Vi er plutselig kommet inn i de navnløse gaters territorium. Det sies at det er over 40 gater i Namsos som ikke har fått noe navn. Men etter hva det forlyder arbeides det nå med å komme til enighet om navneforslagene.

 

Langs Kjærlighetsstien kommer vi først til to hus som ser ut til å vokst inn i hverandre. Det er familiene Mentsen som har bygd her oppe, og litt bortenfor ligger Kristian Falchs nybygg, høyt og fritt oppe på bakkekammen. Herr Falch har sine kontorer i ny brygge i Verftsgata. Det er fint nok å bo i Kjærlighetsstien, det er bare et aber med det hele. Etter hvert som husene reiser seg, vil Kjærlighetsstien måtte søke seg nye retninger. I en viss forstand kan nemlig hus og kjærlighet vanskelig forenes.Vis a vis reiser de to kringkastingsmastene seg med det bittelille huset midt i mellom. Her inne har Norsk Rikskringkasting plassert en rekke kostbare apparater, hvor gjennom kringkastingsbestyrer Wien blir satt i stand til blant annet å sende lokale meldinger til Namdalens befolkning.

Husflidsskolen

Herfra går det i upåklagelig tempo. Som nabo har museet fått seg tildelt Nord-Trøndelag kvinnelige husflidsskole som holde til i oppusset, tidligere tysk offiserskaserne fra den ariske epoke. Vi har ikke hørt noen klage over naboskapet. Husflidskvinnene har valgt dyprøde vegger og det gir oss igjen et bevis på at alt som ikke er gult kan være pent. Namdalsmuseet ruver bak oss i forhistorisk ro. Alt er i skjønneste orden, stabburet fra det 17. århundre, kornlåven, torvtakene, rundtømmeret, finnegammen og fuglereiret. Skjønt vi kjemper imot det, er det ikke til å unngå at vi føler historiens puls hamre ui våre bryst. Vi har ingen myndighet til å beskrive Namdalsmuseet. det står for det det er, en milepel i vår kulturhistoriske utvikling. Det er nye hus vi er interessert i. Denne gangen retter vi blikket mot Østbyen og Kjærlighetsstien. Mørke skyer trekker opp bak Hemnafjellet, og vi skjønner så smått at heller ikke denne dagen har store sjanser til å unnfly sin meteorologiske skjebne.

 

Det får oss imidlertid til å øke skrittlengden. For øyeblikket tar vi en pause mens vi er på klassisk grunn. Vi velger å gå tilbake mot Gressbenkan. Nå kan vi velge blant flere muligheter hva angår vår videre ferd. Fortsette nedover Overhallsveien, ta av fra Brinchmanns hus og følge den nye gata mot Bjørum, eller snu og begynne på nytt igjen. Det neste vil kommer til er nok en allé, og nedenfor er der igjen er det kommet opp 4 2-etasjers bolighus. Ingen av disse husene er like, og her kan en merke at litt variasjon i stilen er det som ikke savnes minst i tidens husbygging.

 

Vi synes at særlig postekspeditør Dahl har grunn til å være fornøyd med sin arkitekt. Dahls hus er det som ligger nærmestalleen og nærmest Overhallsveien. Det er lektor Skånes som bor i den andre leiligheten her. Bak Dahls hus skimter man Hagbart Brinchmanns stilige bolig, og huset ved siden av, som er bygd av cementblokker, er Karl Hammers. Dette huset er vel på det nærmeste ferdig; det samme kan en si om Magnus Ingebrigtsens hus som er det fjerde i dette "kvartalet". Altanene mangler ennå maling, men ellers ser alt ut til å være fullbrakt. Her bor også Rolf Adde med familie. Dette huset ligger forresten like ovenfor den svære underjordiske bunkersen.

32 leiligheter

Hvordan skal en få nyttiggjort seg den slik som den ligger? Byens klokere hoder bør komme sammen om en slik oppgave. Som en slags reservefyllearrest til bruk ved jul og påske vil den bli for fuktig, men det er jo også de menneskene som havner på slike steder. Byggearbeid fører utrolig mye rot med seg, men når bygginga en gang blir ferdig vil det nok vise seg hvor fint strøk det kommer til å bli. Bulldozeren vil sikkert sørge for at det blir jevnt mellom jordhaugene.

 

Disse husene betyr en tilvekst på 32 leiligheter, og de familiene som skal bo her eller allerede bor her er følgende: Carl Hustad, Sidney Finseth, Karle Moen, Kurt Aune, Arvid Skårn, Kåre Prestvik, Anna Aakervik, Arvid Walla, W. P. Pedersen, Sigurd Krekling, Helge Bergsaune, Petter Karlsen, Roald Fredriksen, Paul Kløvvik, Håkon Kvalstad, Ole Hegle, Reidar Johansen, K. Pedersen, Per Johansen, Johan Wiik, Karen Pettersen, N. F. Jørgensen, Odd Sæther, Adolf Dahl, Henry Grande, Johan Riesto, fru Kraft Pettersen og Martin Gyrud.

 

I tillegg til disse disponerer Namsos kommune 4 leiligheter. Nedenfor Havigalleen reiser det seg 6 nye store og helt like bolighus. Disse husene får en førsteklasses beliggenhet. Det er Østbyen Borettslag AL under Namsos bygge- og boliglag som står for dette byggeområdet. Et par av husene er allerede ferdige innvendig og er tatt i bruk. Nå venter de bare på å få litt farge utvendig. De familiene som skal ha leilighet i disse husene, må skyte inn et engangsbeløp på 2600 kroner."

 

Kalender

Juni 2021
M T O T F L S
1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30

facebook