Namsos bys Historielag

Politikk

Byens eldste parti har rundet 130 år

Marius_Hægstad.JPG

Marius Hægstad var mannen som stod bak dannelsen av Namsos Venstre i 1884.

Venstre er byens eldste parti, og historien starter egentlig lenge før selve stiftelsen av partiet 7. januar 1884.

Det første fylkeslaget i Venstre ble etablert i Akershus allerede i 1880, og etter hvert kom det mange venstre-foreninger landet rundt. Både i Fosnes og i Overhalla var det Venstre-lag før det kom i Namsos. Alle disse foreningene ble så forent under dannelsen av Norges aller første parti 28. januar 1884 under ledelse av den samlende Johan Sverdrup.

De radikale kreftene som første fram til partiet kom fra alle lag av folket. Kravet om endringer i det konservativt styrte Norge kom fra hele landet. Man ville ut av unionen med Sverige, og man ville ha allmenn stemmerett og økt lokalt selvstyre.

Sverdrup startet den såkalte reformforeningen på Stortinget allerede rundt 1860, og kom som en reaksjon på de høyere embedsmenns styring av Norge. Dannelsen av Venstre henger sammen med innføringen av parlamentarismen i Norge der de folkevalgte danner grunnlaget for styringen av landet gjennom en regjering.

I Namsos var det særlig skolemannen Marius Hægstad som stod i spissen for partidannelsen. Hægstad kom fra Sunnmøre til Namsos i 1874, der han var skolestyrer fram til 1884. Da startet han Namdals folkehøgskole på Hylla. Han bodde i byen fram til 1892 da han flyttet til Steinkjer. Han ble innvalgt på Stortinget både i 1892 og i 1898.

Skarpe angrep

Hægstad var en aktiv debattant i lokalavisene i Namsos, og var med da Venstre-avisa Nordtrønderen ble etablert i 1883. Her kom han etter hvert med flere skarpe angrep på det konservativt styrte Namsos, og senere Høyres politikk. Det ble voldsomme debatter i media, med en ordlyd som aldri ville ha fått passere sensuren i dag. Harde personangrep mot navngitte politiske motstandere var dessverre en del av hverdagen i de harde og motsetningsfylte 1880-årene i Namsos.

Det hører også med til historien at Hægstad senere ble professor og stod bak reformasjonen av Ivar Aasens landsmål i 1901.

Men for å komme tilbake til dannelsen av Venstre, stod følgende å lese i avisa Nordtrønderen i januar 1884:

«Venstreforening for Namsos prestegjeld ble stiftet mandag 7. januar 1884 på Aunesalen i Namsos sentrum. Ifølge avisa møtte det fram omkring 150 mann. Styret ble slik: Marius Hegstad (formann), Albert Ganes (nestformann), Nils Brenne (kasserer), B. Johnsen, Johan Hals, Halvdan Romstad og Johan Barstad. Suppleanter: Johan Munkeby, Albert Hals og Elias Spillum

"Paragraf 1:

Foreningens formaal er paa vor frie forfatnings grundlag at arbeide politisk og anden folkelig oplysnings fremme ved afholdelse af foredrag, ved samtalemøder og ved udbredelse af oplysende skrifter. Ligeledes er det foreningens formaal at virke for at Venstre optræder samlet og enigt ved valgene, og naar det ellers maatte findes ønskeligt eller nødvendigt.

Paragraf 2:

Foreningen erkjender stortingsbeslutningen af 17de marts 1880 kundgjort ved beslutninger af 9de juni samme aar som gjeldende grunnlov.

Paragraf 3:

Medlem av foreningen kan enhver selvstendig være. Aarsbetalingen er 20 øre for de mandlige medlemmer.

Paragraf 4:

Foreningens bestyrelse bestaar af 7 medlemmer samt 3 suppleanter, der vælges hvert aar. Bestyrelsen vælger formand, næstformand og en kasserer.

Paragraf 5:

Bestyrelsen bestemmer naar møder afholdes. En gang aarlig skal møde holdes til valg af bestyrelse, fremlæggelse af aarsberetning og regnskaber m.m. Alle møder tillyses betimeligt i det blad, som bestyrelsen bestemmer.

Paragraf 6:

Beslutninger fattes med simpel stemmeflertall. I tilfælde af lige stemmer gjør den sittende formands stemme udslaget.

Paragraf 7:

Foreningen slutter sig til nordre Throndhjems amts venstreforening."

"Foreningen teller nær 200 medlemmer. Vi ønsker den held i sit arbeide, men der blir visselig ikke det letteste på disse kanter hvor Høire saa lenge har havt en fast rod, og hvor den politiske oplysning hos almenheten først i de seneste aar har begyndt at faa fremgang.

Men paa den anden side har ogsaa Høire paa disse kanter ved flere anledninger vist sig fra en saadan side at det ikke er noget under, at der nu er en stor mængde folk som har faaet øinene op for dette partiets herskesyke. Det er heller underligt at ikke alle har vaagnet. Men den dag vil forhaabentlig ogsaa komme, og da vil Høire ogsaa her have tilendebragt sit uindskrenkede herredømme.

Alt beror paa valgene. Valgdagen er regnskapsdag, og vi vil haabe at den nu stiftede venstreforening vil bidrage til at holde alle krefter sammen under de viktige valg, og da maa Venstre seire ogsaa i Namsos», skrev Nordtrønderen i forbindelse med opprettelsen av Venstre-foreningen i Namsos.

Høyre vant

Ved valget i 1884 vant Høyre nok en seier i Namsos.

"Venstre opgiver dog ikke modet. Det har tabt saa mange gange før i Namsos at det ikke er noget nytt. Det ved, det vokser. Det kjemper bare for at blive saa sterkt, at det maa vinde. Høire kjemper mod den politiske død. Derfor bærer det sig ad som det gjør. Men denne gang har det anvendt midler som i nær fremtid forhaabentlig vil vise er uanvendelig selv i Namsos", skrev Nordtrønderen.

Høyre seiret også i 1888:

"Der blev avgivet 260 stemmer, hvoraf en venstreseddel forkastedes. Valget blev: handelsmand Elias Hildrum (V) 135 st, handelsmand Johan Munkeby (V) 134 st, sparebankkasserer Henrik Width (H) 134, kommunebetjent S. B. Steen (H) 131, boghandler J. J. Gjerp (H) 129, sagfører Hagemann (H) 129, telegrafstationsbetjent Schønning (H) 129, lods Olaus Langaarden (V) 128, hotelleier A. Jensen (H) 127, bolagsbestyrer Svend Solum (V) 126, havnefoged Hj. Juul (H) 125, skolebestyrer Marius Hægstad (V) 125, distriktslæge Albert Roll (V) 124 og skomager Johs. Sklætt (V) 124".

I 1890 ble Høyres Karl Greiff (Høyre) valgt til ordfører med 16 stemmer. Venstres Otto Christian Dahl fikk i likhet med sorenskriver Nils Hilsen en stemme i bystyret da ordføreren skulle velges blant de tre kandidatene.

I 1892 ble Venstres Johan Munkeby valgt inn i formannskapet, sammen med tre høyremenn. Andre Venstre-kandidater var Ole Severin Pedersen (senere Aavatsmark), Albert Roll og Svend Solum.

"Den som kjender stillingen ved at Venstre stod fuldstændig jevnhøit med Høire for ikke at sige mere, til dette valg. Nogle dage før valget truede Venstre Høires seir. Men tanken paa et fuldstændigt nederlag greb partiet med forfærdelse. "Støtterne" havde konfernce, nye angrebsplaner utrugdes, og saa gik der løs en agitation hvis sidestykke vi hidtil neppe har havt selv i Namsos, og resultatet var forbausende. Men derfor skal det ogsaa være sagt at naar Høire lørdag fik et flertall, som valget da viste, da er det skeet ved kunster, ved midler, som ikke i længden vil holde partiet oppe. Flere venstremend har benyttet Høires stemmeseddel, af grunde som det er en skam for byen at bringe for lyset", skrev Nordtrønderen.

I 1894 ble Konrad Hustad Venstres representant i formannskapet. Han var også partiets fremste mann i 1896.

I 1899 ble Karl Greiff (H) igjen valgt til ordfører, mens Venstres Svend Solum ble viseordfører.

Ved valget i 1904 hadde både Arbeiderpartiet og Avholdspartiet kommet til. Dermed var det fire partier å stemme på i Namsos. Høyre ble største parti, foran Arbeiderpartiet, Avholdspartiet og Venstre.

Dahl ble ordfører

Mange tidligere Venstre-folk var nå med i Avholdspartiet, og i denne perioden var Venstre det minste partiet ved valgene i Namsos. I 1907 ble en tidligere Venstre-mann, Otto Christian Dahl fra Avholdspartiet, valgt til ordfører.

Før valget i 1910 innkalte Venstre til møte for å sette opp liste på Arbeidersamfundets sal den 11. november klokka 20.30.

Denne gangen var Nordtrønderen-redaktør Ole Severin Aavatsmark partiets toppkandidat, men ved valget fikk partiet færrest stemmer.

"Alle representanter som er valgt av Avholdspartiet er venstremænd, og politisk set er saaledes partistillingen: 8 Venstre, 7 sosialister og 5 Høire og frisinnede", skrev Nordtrønderen etter 1910-valget.

I 1913 var Ap største parti foran Avholdspartiet, Høyre og Venstre. Det samme skjedde i 1916 og i 1919. Da var Einar Hustad toppkandidat, og partiet fikk tre representanter i bystyret.

Kjøpmannen Einar Hustad var Venstre-ordfører først på 1920-tallet, men måtte gi fra seg vervet etter valget senhøsten 1922. Da ble Hermann Thornes valgt til byens aller første sosialistiske ordfører. Ved dette valget stilte Arbiderpartiet (kommunistene), Sosialdemokratene, Avholdspartiet, Det radikale folkeparti, Venstre og Det liberal-konservative parti. Venstre fikk Einar Hustad, Johannes Reiersen og Oluf Hammer inn i bystyret.

I 1925 skrev avisa Nordtrønderen en artikkel om en konflikt med Namdalens Socialdemokrat (NA) der de beskyldte tidligere ordfører Einar Hustad for å ha beriket seg selv da han solgte ei tomt til Namsos kommune.

"Hr. Hustad har vært byens ordfører uten magistrathjelp som den nuværende ordføreren har, og i en tid da f. eks. jernbanespørsmålene la sterkt beslag på en ordførers dyktighet og representative evne. Det uegennyttige, ja, personlig opofrende arbeid som hr. Hustad udførte i kommunen i disse år kan vel neppe vurderes for høit. Nu har han foreløbig trukket sig tilbake fra det kommunale liv. Hans innsikt, råd og vink er man i de kommende år avskåret fra å høste nytte av", skrev venstre-avisa Nordtrønderen.

 

Ved valget i 1925 fikk Venstre inn tre representanter i bystyret; Johannes Reiersen, Olav Aavatsmark og Harald Havik.

 

I 1928 gjorde Venstre et godt valg og fikk inn åtte representanter og ble med det nest største parti etter Arbeiderpartiet. I 1931 fikk partiet sju representanter i bystyret med Olav Aavatsmark som partiets toppkandidat. Avholdspartiets Johannes Dahl som var Venstre-mann, ble valgt til ordfører. Dahl var for øvrig den siste borgerlige ordføreren i Namsos.

 

I 1934 vant Arbeiderpartiet igjen valget, og Thornes ble på ny Namsos-ordfører. Noe han var helt fram til 1941. Ved 34-valget fikk venstre ni representanter i bystyret. Det var Ole Mørkved, Birger Dahl, Harald Havik, Ingulv Barstad, Helga Dahl, Gustav Sjåstad, A. M. Arnesen, Karoline Amdal og Daniel Danielsen.

 

I 1937 fikk Venstre på ny ni representanter i Namsos bystyre. Nå med Olav Fenne som listetopp. De øvrige som kom inn i bystyret fra Venstre var Mathias Mørkved, Johannes Dahl, Sigurd Røthe, Gustav Jakobsen, Ivar Aursnes, Alfred Lien, Kaare Ranum og Karoline Amdal.

 

I 1947 var det på nytt kommunevalg og i Namsos fikk Venstre 319 stemmer. Totalt var det 2600 stemmeberettigede i kommunen, og 2051 benyttet seg av denne muligheten. Venstre fikk fire representanter i bystyret. Det var Olav Schiefloe, Knut Knutsen, Håkon Wibstad og Sigurd Røthe.

Arbeiderpartiet ble igjen største parti og Erling Thun ble byens ordfører.

Nest største parti

I 1951 hadde Venstre økt sin oppslutning, og fikk nå seks representanter. Det var Kaare Ranum, Ingulv Barstad, Sigurd Røthe, Nils Helsingen, Frank Schwartz og Erling Beisvåg. Venstre ble med det nest største parti bak Arbeiderpartiet som fikk 13 representanter i bystyret. Andre partier som satt i bystyret var Høyre, Kristelig Folkeparti og Kommunistpartiet. Erling Thun fortsatte som ordfører for Arbeiderpartiet.

Ved valget i 1955 fikk Venstre fem representanter. Det var Odd Sæther, Ingulf Barstad, Else Vogt Thingstad, Finn Kyllingstad og Ragnar Randklev. Fire år gjorde Venstre et godt valg med mange gode kandidater, og partiet fikk seks representanter i Namsos bystyre. Erling Beisvåg, Kaare Ranum, Birger Røthe, Ragnar Randklev, Ingulf Barstad og Knut Knutsen.

 

Valget i 1963 ble spesielt fordi det var valg for den nye storkommunen med Namsos, Otterøy, Klinga og Vemundvik. Venstre ble faktisk nest største parti i det nye store kommunestyret. Bare Ap var større med 23 representanter. Det var Olav Benum, Kirsti Lunde Stene, Ingvar Alstad, Gunnar Romuld, Alf Beistad, Bernhard Seland og Odd Sæther som fikk plasser i kommunestyret.

 

I 1967 falt oppslutningen, og Olav Benum, Kirsti Lunde Stene, Gunnar Romuld, Ingvald Alstad, Berit Fabritius og Odd Sæher ble innvalgt.

I 1971 ble Berit Fabritius, Ingvar Alstad, Niels Fredrik Jørgensen og Jon Hildrum valgt inn.

I 1972 opplevde som kjent Venstre den store splittelsen under landsmøtet på Røros, og utbrytere dannet Det liberale Folkeparti. Det fikk også konsekvenser i Namsos. I 1975 fikk partiet bare tre representanter i kommunestyret. Det var Gjert Kvaløy, Reidar Tessem og Gudrun Amundsen.

Fire år senere kom Reidar Tessem, Gjert Kvaløy, Roar Moltu og Magnhild Sitter innvalgt.

 

I disse årene var Reidar Tessem partiets fremste tillitsvalgte, og i 1983 ble han valgt inn i kommunestyret sammen med Alvhild Skogmo, Øivind Stenvik og Randi Norum Rasmussen.

I 1987 fikk partiet fem representanter i kommunestyret. Det var Reidar Tessem, Anne Cecilie Holm, Øivind Stenvik, Håkon Arntsen og Morten Olav Finnanger.

I 1991 gikk det dårligere og bare Håkon Arntsen, Anne Cecilie Holm, Trond Prytz og Øystein Løfsnes kom inn i kommunestyret.

Fire år etter var Trond Prytz, Øystein Løfsnes, Inger Therese Ranum, og Georg Bondø Venstres representanter.

 

I 1999 gikk det dårligere, og bare Prytz og Ranum fikk plass. Fire år etter var det Nils Jørgensen og Odd Ivar Løvhaugen som ble innvalgt. I 2007 gikk det mye bedre og Nils Jørgensen ble varaordfører, og fikk med seg Lill Solvi, Oddbjørn Aar og Inger Therese Ranum i kommunestyret.

Og ved siste valg var det Lill Solvi, Arnt Ivar Jakobsen og Eivor Hagerup som ble Venstres representanter i Namsos kommunestyre.

KILDER: Avisene Nordtrønderen, Nordtrønderen og Namdalen, Felles-Avisa, Namdal Arbeiderblad og Namdalsavisa.

Kalender

September 2021
M T O T F L S
1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30

facebook