Namsos bys Historielag

1940 - 1945

Svenskbyen runder 75 år

Svenskbyen_3_1960.jpg

Mange av husene på Svenskbyen fotografert av Widerøe i 1960.

 

Byggingen av svenskehusene på Bjørumsjordet i 1940-41 var starten på slutten for jordbruket på Bjørum. Og det var starten på byggingen av nye boligfelt i byen.

 

Etter den tyske bombingen av Namsos 20. april 1940 stod flere hundre namsosinger uten tak over hodet. I løpet av noen hektiske vår- og sommermåneder ble det besluttet å bygge nye hus på Bjørumsjordet, der Jarle Hildrum hadde sin potetåker. Den svenske stat hjalp Norge med å skaffe befolkningen hus i de byene som hadde blitt rammet av krigføringen våren 1940.

Det ble derfor bare småpoteter på Bjørum den sommeren. For potetene måtte tas opp av jorda allerede i august. Da begynte grunnarbeidet for det nye boligfeltet.

 

Kom med tog

 

Høsten 1940 kom de første lemhusene fra Sverige med tog til Namsos. Fra jernbanestasjonen ble de fraktet med hest og vogn opp til Bjørumsjordet. Her ble lemmene satt opp manuelt av arbeiderne, uten noen som helst hjelp av maskiner. Med lange stokker ble tak og vegger manøvrert på plass oppe på grunnmurene.

 

svenskbyen1.jpg

En oversikt over svenskhusene på Bjørumsjordet, slik området ble planlagt i 1940.

 

Den første krigshøsten var 140 arbeidere i sving i området. Det manglet ikke arbeid for den som ville jobbe i Namsos etter den tyske bombingen og invasjonen. Det var Nasjonalhjelpen som organiserte hjelpearbeidet, og advokat Ivar Aursnes var den lokale lederen for dette arbeidet i Namsos.

 

- Meningen med gaven var å skaffe nødlidende hva enten det gjelder leieboere eller huseiere, hus, men ikke billige hus, svarte Aurnes på spørsmål fra lokalavisa etter klager på dyr husleie.
Det kostet 55 kroner å leie første etasje og 45 kroner for andre etasje. Men da måtte de dele bad og toalett. I de største svenskhusene var leien fem kroner rimeligere i måneden.

 

- En skal huske på at det er tvers gjennom solide og varme hus med en hypermoderne innredning. Grunnmuren og alt er i en førsteklasses utførelse. At det tross alt er blitt dyrere enn først beregnet kommer av de økede byggeomkostninger, sa Ivar Aursnes til avisa.

Svenskbyen_3_1940-41.jpg

Fra byggingen av husene vinteren 1940-41. Foto: Birger Dahl

 

Hard vinter

 

I løpet av 14 dager ble det bygd 200 meter med gate i området, og de første husene var klare til innflytting etter få måneder. Likevel ble hele utbyggingen forsinket med noen måneder på grunn av en hard vinter med mys snø og kulde i 1940-41.

 

Til jul i 1941 flyttet de siste beboerne inn på Bjørumsjordet som nå gikk under navnet Svenskebyen. Men mange klaget på fordelingen av husene. Til det svarte Aursnes: - Noen blir det jo alltid som føler seg tilsidesatt. Men skulle vi ta hensyn til alle disse måtte vi vente med innflyttingen til alt var ferdig bygd, sa han.

 

Namsos fikk til sammen 50 av de 514 svenskehusene som ble sendt til Norge i 1940-41. På Svenskebyen ble det bygd 26 enkelthus (med to familier), og ti dobbelthus (med fire familier) langs Torgny Segerstedts veg, Ture Nermanns veg og Sven Oftedals veg. Her ble det husrom til rundt 200 mennesker. De andre svenskehusene i Namsos ble satt opp i Vika.

 

Bjørum_-_Svenskbyen_ca_1946.jpg

Et bilde av Svenskbyen og nedover Overhallsvegen mot Namsos sentrum tatt fra den ene radiomasta rett etter krigen. Bildet ble utgitt som postkort av forlaget Mittet.

 

Svenskbyen_9_1940-41.jpg

Svenskbyen vinteren 1941. Foto: Birger Dahl

 

Svenskbyen_7_1940-41.jpg

Fra byggingen av lemhusene på Svenskbyen 1940-41. Foto: Birger Dahl

 

Kalender

September 2021
M T O T F L S
1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30

facebook