Namsos bys Historielag

1900 - 1940

Teglverket på Spillum

ovnen_2020.jpg

Restene av forbrenningsovnen til teglverket på Spillum.

 

Rundt omkring i Norge har det i flere år vært teglverk som har produsert stein til bygninger av forskjellig slag. I 1886 ble det også startet slik produksjon på Spillum, mellom Mettebekken og sagbruket.

Teglverket produserte både byggestein, takstein og dreneringsrør. Leira som ble brukt som råmateriale for produksjonen, ble hentet fra nærområdet. Teglverket gikk blant annet under navnet Schultz & Thomes teglverk på Spillum. Det skal ha vært i drift i nærmere 20 år, ifølge opplysninger fra Per Andreassen.

I dag står restene av forbrenningsovnen fortsatt der inne i et lite skogholt. Inne i restene av ovnen ligger det fortsatt mange takpanner/takstein under jord og annen vegetasjon, og utenfor ligger det store mengder murstein gjemt under vegetasjonen. 

takstein.jpg

Slike takpanner finnes det mange av inne i restene av forbrenningsovnen.

 

sagbruk_-_teglverk.jpg

Sagbruket og bygningene til teglverket i bakgrunnen en gang først på 1900-tallet, fotografert av Wilhelm Thome.

 

I 1924 ga Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) ut en rapport om leirforekomster og teglverk rundt omkring i Norge. Der står det at teglverket på Spillum ikke hadde vært i drift «paa mange aar». Ovnen som steinene ble brent i, var en kasseovn på ca. 7x5 meter.I virkeligheten er ovnen ca 8x6 meter stor.

I rapporten står det blant annet; «Rundt århundreskiftet ble det utført brendinger på åpen mark av hollendere, som var innkalt for å drive forsøk med denne driftsmåten». Kanskje det er opphavet til at området i ettertid ble kalt for Holland? Spillum teglverk produserte blant annet teglrør med eget bumerke.

teglevrket_-___.jpg

Schultz & Thomes teglverk på Spillum med Namsos by i bakgrunnen. Foto: Wilhelm Thome.

 

I rapporten fra Norges Geologiske Undersøkelser ble området ved det da nedlagte teglverket beskrevet på følgende måte i 1924:

«Det gamle lertak var temmelig tilgrodd; leren var finsandholdig, og ogsaa dækket av grus og sand, hvilket efter opgivende var grunden til at teglverket blev nedlagt.

Nogen hundrede meter søndenfor det gamle lertak ca. 810 m. o. h., hvor den nye hovedvei er under anlæg, fandtes fet, fin lere blottet i bækkeskjæringen. (Mettebekken) Denne lere var tilsynelatende godt egnet til teglverksbruk. Haandboret støtte i bunden av bækken mot et fast lag antagelig gruslag i ca. 1 m. dybde.

Da bækken paa dette sted har skaaret sig ca. 5 m. ned under lerterrængets gjennemsnitlige overflate, vilde høiden av et eventuelt lertak bli ca. 6m. I denne lere fandtes smaa eksemplarer av en portlandiaart, som viser lerens senglaciale alder. Av denne lere blev prøve nr. 80 tat.

Noget vestenfor Spillum, ved Sævik, findes ogsaa lerforekomster, som i 19151916 undersøktes ved prøvebrændinger, med et teglverksanlæg for øiet. Disse prøvebrændinger gav godt resultat; men planerne er ikke nærmere sin realisation.»

tyeglstein.jpg

Arbeidere ved teglverket med murstein de produserte på Spillum. Foto: Wilhelm Thome.

 

I boka om Klinga kommunes historie fra 1965 kommer det fram at det var en viss interesse for å etablere et teglverk ved Sæviksjøen, men det ble aldri til noe mer. I den samme boka skriver forfatter Sigurd Krekling:

«Brenning av teglstein var tidligere drevet på flere steder innen kommunen. Hollendere hadde hatt teglverk på Spillum. Minne om det har man i Hollandsbakken, hvor den gamle vegen gikk. De brente ute og skal ha måttet slutte på grunn av dårlig kvalitet etter et uhell med tørkingen. Et stykke i retning av Spillumbruket, kom et nytt verk. Teglverk var det også på Bangsund en tid. De var alle sammen for lengst nedlagt i 1913.»

Men det har til nå ikke vært mulig å finne noe skriftlig materiale om et eventuelt tidligere teglverk på Spillum.

Kilder:

Per Andreassen

NGU-rapport om Norske leireforekomster fra 1924 - https://www.ngu.no/filearchive/NGUPublikasjoner/NGUnr_120_Dietrichson.pdf

«Klinga kommune 1891-1963» av Sigurd Krekling

 

tajstein.jpg

Noen eksempler på takpannene som ble produsert ved teglverket på Spillum for rundt 120 år siden.

 

ovnen.jpg

Restene av forbrenningsovnen til Schultz og Thomes teglverk på Spillum. Kanskje dette kulturminnet burde blitt tatt bedre vare på? Ved å fjerne vegetasjonen, og sette opp et informasjonsskilt om virksomheten her rundt forrige århundreskifte.

 

Men før anlegget nede ved fjorden startet, var det også produksjon av teglstein litt lenger oppe i bakken i det samme området. Nærmere bestemt på Holland, like ved den gamle Spillumsvegen. Ikke langt unna Tor Morten Jansens bolighus. Der ute på åkeren er det et 20x13 meter stort område hvor det ble produsert teglstein til bruk i bygging av hus. Nede i bakken ligger det fortsatt veldig mange røde, fine mursteiner. Dette teglverket var sannsynligvis i drift i siste halvdel av 1800-tallet, og før produksjonen nede ved fjorden startet.

Det var folk fra Nederland, hollendere, som drev denne produksjonen av teglstein. Derav stedsnavnet Holland. Man kan lett tenke seg at teglverket ble startet da byggingen av den nye byen Namsos kom i gang for fullt etter 1845. Da var behovet for byggestein stort.

holland1.jpg

Teglstein på Holland på Spillum.

 

holland2.jpg

Steinene er fortsatt røde og fine etter over 100 år nede i bakken.

 

holland3.jpg

Her ute på denne åkeren lå det første teglverket på Holland på Spillum.

 

Kalender

Oktober 2021
M T O T F L S
1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 28 29 30 31

facebook