Namsos bys Historielag

2000 - dd

Ønsker å bygge ny praktgård på Høknes

bakke.jpg

Slik så Bakke Gård i Trondheim ut først på 1800-tallet. Et lignende men noe mindre hus stod også på Høknes. Nå ønsker Ivar Andreas Asbøll å bygge en kopi av dette i en noe mindre målestokk.

Ivar Andreas Asbøll har nå fått tillatelse til å rive et 170 år gammelt våningshus på Høknes. På sikt er målet å bygge opp en ny gård, akkurat som Bakke gård i Trondheim.

Høknes ligger et par kilometer øst for Namsos sentrum, og er trolig en av de eldste gårdene i Namdalen. Det er funnet rester av hus fra eldre jernalder, og arkeologer mener det kan ha vært drevet jordbruk her helt siden bronsealderen for minst 2500 år siden.

– Det huset som står der i dag ble tatt i bruk i 1850, og er sterkt preget av forfall. Jeg ser ingen mulighet til å restaurere det, sier dagens eier av gården, Ivar Andreas Asbøll. Nå har både Namsos kommune og Trøndelag fylkeskommune gitt han lov til å rive bygget. Deretter planlegger han å pusse opp låven og stabburet på gården, opplyser Ivar Andreas Asbøll. På sikt er målet å bygge en ny pratgård på eiendommen.

Det er lenge siden det ble drevet jordbruk på gården, og de siste årene er nesten alt av jordbruksland blitt til boligområder. Og flere boliger er under planlegging rundt gården. For Asbøll vil fortsatt satse på Høknes.

– Før det huset som står der i dag ble bygd, stod det en bygning der som skal ha vært en kopi av Bakke gård i Trondheim. Det var fogd Svend Nordahl som bygde dette huset rundt 1770. Huset skal ha vært stort, med tre etasjer og inneholdt mer enn 100 dører, sier Asbøll.

Nå vil han altså rive trønderlåna fra 1850 og bygge en ny praktgård på tomta. Foreløpig vet han ikke hvor mye dette prosjektet vil koste.

– Jeg ser i alle fall ingen mulighet til å sette i stand dagens hus. Det vil bli dyrere enn å bygge nytt. Men låven og stabburet som er mye eldre enn trønderlåna, har jeg planer om å restaurere, sier Asbøll.

høknes_1.jpg

Trønderlåna som står på Høknes i dag er i forfall, og Asbøll vil nå rive huset.

Begikk selvmord

Fra begynnelsen av 1500-tallet beskrives Høknes gård i skriftlige kilder, og den har også i perioder vært fogdegård og administrativt sentrum i Namdalen. Det har derfor stått flere bygninger på gården gjennom århundrene.

Det mest spesielle må likevel ha vært Svend Nordahl flotte kopi av Bakke gård som altså skal ha stått der på slutten av 1700-tallet.

– Men det var en bestemt grunn til at de rev denne kopien av Bakke gård som stod her på Høknes. Det skal nemlig ha vært en same som «gannet» på gården og de som bodde der, før han tok sitt eget liv i et av rommene. Dermed rev de hele bygningen og brente det meste av materialene. Det sier litt om tradisjonen rundt samene i Namdalen i eldre tider, sier Asbøll.

En foregangsmann

Svend Nordahl som var fogd på Høknes og som fikk satt opp praktgården, var født i Trondheim 15. oktober 1717. Han kom til Namdalen som såkalt holzfører, eller skogforvalter/oppsynsmann for Kongens skog i distriktet vårt.

Nordahl var en foregangsmann både innen skogbruk og landbruk midt på 1700-tallet, og kom til Namdalens fogderi i 1743, ifølge Arnt Opsals biografi om Nordahl fra 1957. I februar 1745 forteller han om en befaring i Kongens skoger i Furudal og Finnvoll i Namsskogan. Her fant han ut at bøndene hadde hogd ulovlig 130 tylfter sagtømmer, 8-9 fot langt og 12-13 tommer tykk, samt 39 tylfter undermåls tømmer. I mai samme år rapporterer han om lignede ulovlig hogst på Namdalseid i Kongens skoger. Våren 1746 skriver han om de enorme skogene i Bangdalen som da stod ganske urørte, men på slutten av det samme året måtte Nordahl gi seg som som holzfører, da hele denne ordningen ble opphevet av Kongen.

Svend Nordhal fortsatte å bo her i distriktet etter at han måtte slutte som oppsynsmann for Kongen. Han ble gårdsbestyrer på Høknes gård, som da var eid av Johan Vilhelm Klüver. Klüver bodde selv på Skomsvold på Otterøya, men hadde kjøpt Høknes i 1728 på en auksjon over Kongens krongods.

1960.jpg

Høknes gård i 1960.

«På Høknes fikk Nordahl ikke alene fortsatt befatning med skog- og sagbruksdrift, men han fikk også høve til å utvikle seg til å bli en foregangsmann i praktisk jordbruk, likesom hans kontakt med den Klüverske familie kom til å få stor betydning for hans fortsatte liv der, derved at han ble gift med Klüvers datter», som Arnt Opsal skriver i biografien om Nordahl.

I 1749 ble det bygd en sag på Høknes under ledelse av Nordahl. I 1752 kjøpte han gården av sin svigerfar, Johan Vilhelm Klüver. Han eide Høknes gård fram til 1775. På denne tida brant det meste av skogen til Høknes gård, og dermed forfalt også saga som ble bygd noen år tidligere.

Da Svend Nordahl kom til Høknes var husene på gården i en elendig forfatning. Han gikk derfor i gang med å bygge nye hus. Våningshuset ble satt opp i tre etasjer, og altså bygd i samme stil som Bakke gård i Trondheim. Men som nevnt ble den revet, angivelig på grunn av at en same hengte seg i en av gangene i det prektige våningshuset på Høknes.

Dermed ble huset revet og en del av treverket ble solgt og fraktet til Nord-Norge, hvor det ble bygd en kirke av det, ifølge Arnt Opsals biografi.

høknes__11.jpg

Høknes gård på 1920-tallet.

Utnevnt til fogd

I 1764 ble Svend Nordahl utnevnt til fogd i Namdalen, og Høknes ble dermed fogdgården i distriktet vårt i en periode. Han etterfulgte Seth Bogardt i dette embetet. I denne perioden flyttet han også til Hammarsøya i Vemundvik, hvor han eide halvparten av gården. Som fogd i Namdalen fikk Nordahl også fortsette som oppsynsmann og forvalter av Kongens skog i distriktet. I 1774 fikk Svend Nordahl besøk av Gerhard Schønning under hans reise gjennom Namdalen. Schønning skrev senere en lang og meget interessant beretning om denne reisen. Også om Nordahl og han nybrottsarbeid som foregangs mann innenfor landbruket.

«Med Jordbrugets Forbedring have en deel af de fornemmere, her i Giældet boende, gjort en god Begyndelse og Fremgang, saasom Hr. Foges Nordahl, Hr. Capit. Steenersen, Hr. Wil Fordt, Residerede Capellan Svend Falk, Anders Lind og 2-de Oppsiddere paa Gaarden Løfsnæs især. Efter deres Exempel have Bønderne begyndt at drive Agerbruget bedre end tilfora, de i Flatanger undtagne.», skrev Schønning i sin beretning etter rundreisen i Namdalen.

«Nedenfor Naums Vand afskjæres ligesom bemeldte Land Støkke ved en liden Fjeldryg av en halv mils Bredde. Bemeldte Land Støkke er omtrent af 2-de Miles Strækning, var til forn ogsaa øde, men nu har Fogden Nordahl med megen Møie formaaet 6 Familier til der at nedsætte sig et Støkke fra hverandre. Den ene Plads iblandt dem kaldes Buskmoen (senere Lindsetmoen), den er den fornemste og har nu 4 Mæling Agerland, kan føde 6 Klaverbundne», skrev Schønning om neon av de første bosetningene i Namsskogan.

Gravhauger

Schønning skriver også i sin beretning at Svend Nordahl etter besøket sendte han flere gjenstander som var funnet i gravhauger på Høylandet. Et sverd som ble funnet på Buvarp på Namdalseid ble også sendt til Schønning fra Nordahl. Han hadde nok også en viss interesse for arkeologi.

Svend Nordahl var altså blant de første som la til rette for jordbruket i de øvre deler av Namdalen. Han så muligheter, der andre bare så en masse skog. Der det bodde seks familier mot slutten av 1700-tallet, bodde det over 80 familier der på 1930-tallet, skriver Arnt Opsal.

Martin Bjerken skriver i Grongs bygdebok at Overhalla i 1769 fikk et ordnet fattigstell etter initiativ av fogden Svend Nordahl, i samarbeid med sognepresten Jørgen Darre.

Men Svend Nordahl slet med dårlig økonomi, selv om han eide gårder både på Høknes og Hammarsøya, i tillegg til sagbruk og saltverk. Sommeren 1775 solgte han Høknes med husmannsplassene Saltkilen, Trætvigen, Kleppen og Engan til kaptein ved det fosneske kompani, Bartolumæns Diderich Segelcke for 2250 riksdaler.

Men salget av Høknes gård ga ikke noen økonomisk bedring for Nordahl, og tre år senere var han på konkursens rand. 3. november giftet sønnen Svend Busch Nordahl seg med datteren på Bjørum gård, Margrethe Hass. Året etter døde Svend Nordahl, 63 år gammel. Etter hans død, ble sønnen konstituert som fogd for Namdalen, men den stillingen beholdt han bare fram til 9. april 1781.

Økonomiske problemer

Svend Nordahl etterlater seg mange avtrykk i offentlige dokumenter fra sin tid som fogd i Namdalen. I boka "Namdalens historie 1600-1837", skriver forfatter Per Christiansen blant annet dette om fogden på Høknes gård: "Fra sommeren 1765 var Svend Nordahl igjen i et fastlønna embete. Snart kunne han spe på den med ei ekstra inntekt. I 1766 ble det nemlig bestemt at hver oppsitter på en fullgård, det vil si med en skyld på ett spann eller mer, skulle betale 1 ort og 8 skilling i året til fogden for innskriving i manntallet. Øvrige gårdbrukere skulle betale 1 ort. Likevel strevde Nordahl med pengeproblemer. I 1770 lånte han for eksempel 500 riksdaler av sorenskriveren Lars Holte Juul.

I embetstjenesten havnet Sven Nordahl oppe i den problematiske ekstraskatten. Her mente han at han hadde gjort en god jobb med inndrivinga, men beklaget i 1773 at han var seint ute med papirene. Haardt veir hadde hindret han å komme hjem i tide, slik at han håpet at feilen i naade ansees. For folk flest betydde nok ikke skiftet av fogd noe vesentlig. Riktignok befant han seg nå i et av fjordbygdene i Fosnes prestegjeld, men han var å få tak i når de trengte ham - og han i dem. Noen sterke motsetninger ser ikke ut til å ha oppstått, tvert i mot stilte fogden seg ofte på bøndenes side. I 1774 skrøt han av skattemoralen i fogderiet og skrev i forbindelse med frivilligskatten at endskjønt Dyre aar og Fiskeriets aftagelse, ja Sild-Prisens Ringhed, setter enhver af sin Ville.

Sjøl kunne han ikke bidra med stort, om enn viljen var aldri så stor. I ekstraskattmanntallet for 1767 står han oppført som en gjeldbunden mann. Saltverket som Nordahl anla i 1774, var et nytt forsøk på å komme seg ovenpå økonomisk. Han fikk i 1778, etter en lovende prøveproduksjon, dispensasjon fra forbudet mot saltbrenning og bevilling på produksjon av 300 tønner i året, under forutsetning av han bare brukte vindfall og tørrgadd til ved. Men verket hadde ikke oppnådd noen lønnsom drift da Svend Nordahl døde i 1780. Boet ble da vurdert til 5000 riksdaler i verdi, men gjelda og utgiftene i dette fallitte skifte, beløp seg til over 7000."

høknes1.jpg

Arbeid på Høknes gård i 1975.

 

Gårdshistorien for Høknes

For å supplere historien om Høknes gård, tar vi med denne artikkelen som Mimi Havig har skrevet ned. Den opprinnelige versjonen var det Aslaug Havig som skrev for avisa Namdalen i 1930.

Utskrift for Namdalen 27.10 - 21.11-1930. Skrevet av Aslaug Havig.

 

Gården Høknes i Vemundvik

Litt av gårdens historie i gammel tid

Første ledd i gårdsnavnet er antagelig det oldnorske ord høykjast, d.e. huke sig sammen, krumme sig, og da det ikke her passer på strandlinjen, er det temmelig sikkert den lille elven som på oldnorsk hette Høykja som har gitt gården sitt navn. Så sier de sakkyndige.

Hvad tid gården blev ryddet og bygget kan nok ingen gi svar på. At den hører til den eldste gruppe i dalen tyder ikke navnet på, men at den var bebodd i Vikingetiden – for ca. 1200 år siden – er vel temmelig sikkert.

I 1521 sees det av Tiendepenge-skatten for Bergenhus len at der er 3 opsittere på gården, nemlig:

            Abram på Høgenes vij lod sølff

            Karin ibidem j lod sølff

            Alff ibidem J ½ lod sølff

            Karl Knutsons gods i 1520 i Syffue Sogn: Av Spillhompn 3 pund smør, av Biørhompn 2 pund smør, av Høgenes ½ pund smør.

            Altså er der allerede i 1521 3 opsittere på Høknes, senere er der som regel 3, men til dels bare 2 opsittere. I 1549 gir Tørris på Høkenes 1 spand smør i landskyld. I 1559 er det Elling som betaler skipsskatt av Høkenes. I 1590 var Høkenes’s landskyld 2 spand smør og ledingen 18 mark smør og 1 våg mel. I 1628 er det Nils som betaler skatten av Høkenes. I 1645 (kopskatten) er der 2 opsittere, nemlig enken Siri med Nils og Elling og hans kone. I 1657 (qvægskatten) er der:

            Elling som har 2 hester, 7 kjør, 1 gjet, 4 får, 1 svin, han bruker 4 øre.

            Enken Siri har 1 ku, 1 gjet, 1 svin, hun bruker 2 øre.

Gudal har 3 kjør, 2 får, enkens part.

I 1660 er der Elling som betaler 6 rd. 1 ort i landskyld for 4 øre og Paul Eriksen som betaler 4 rd. i landskyld for 2 øre.

I 1664 Elling som da er 48 år bruker 1 ½ spd. og Paul Eriksen som da er 36 år bruker ½ spd. Til sammen 2 spd.

            I 1669 (den første matriculering) er der:

            Peder Johnsen hvis part da skyldsettes for 1 ½ spd. 4 mkl., Paul Eriksen hvis part da skyldsettes for 2 øre, 8 mkl. Til sammen 2 spd. 1 ø.

Gårdens matrikkelskyld førhøies i 1669.

            Altså blev gårdens matr.skyld forhøiet fra 2 spd. til 2 spd. 1 øre. De betaler til sammen i skatt: 1 rd. i leding, 3 tønder tiendekorn, 3 ort i småtiende d.v.s. 4 sk. av hver melkeko, og 1 sk. pr. får, 6 sk. av et qvernsted og 1 rd. i 3dje års tage. I 1680 fortsetter enda Peder Johnsen med sine 2/3 av gården, men Paul blir avløst av Henning Pedersen Jamt (svenske) som nevnte år bøxler 2øre 8 mkl. av gården Høchnes og gav i første bøxel 10 rd. efter loven. Han er formodentlig Pauls svigersøn, ellers fikk neppe noen svenske bøxle noen av kongens gårder. Mellem årene 1680 og 1691 har Peder overlatt halvdelen av sin store part til Oluff, antagelig enten sønn eller svigersønn, så i 1691 er der 3 like store bruk på Høknes:

  1. Peder, gården var på 2 øre 8 mkl.
  2. Oluf, gården var på 2 øre 8 mkl.
  3. Henning, gården var på 2 øre 8 mkl.

Tils. 2 spd. 1 øre.

Straks efter 1691 er Peder død og hans part er overtatt av en Christopher, så der fra 1697 til 1704 er Christopher, Oluf og Henning, alle 3 like store. Hver av disse brukere betalte i årlig avgift, foruten bøxelpengene en gang for alle; Leding (d.e. krigsskatt) 7 mark smør og 14 mark mel. Ledingen var eneste statsskatt den gang.

            Landskyld (den årlige avgift for gården) 4 bismerpund og 16 mark fisk. Dessuten betalte brukeren av bruk nr. 1 6 skilling i skatt for et kvernsted. Christopher har 1. bruk til 1728. Oluf har 2. bruk til 1710, han blir da avløst av Ingebrigt, som henger i til Klyver overtar alle 3 bruk i 1728. På 3. bruk er Henning til 1705, fra 1705 til 1710 Bendik, fra 1710 til 1712 er det enken (Bendik er død). I 1713 er det Hans, fra 1714 til 1728 er det Tarald.

Den nye matrikulering av 1723.

            I 1723 foretokes en ny matrikulering av alle landets gårder og i den finnes følgende beskrivelse av gården:

  1. Christopher 2 øre 8 mkl.
  2. Ingebrigt 2øre 8 mkl.

Kongen eier og bøxler. Gården har en husmannsplass. Gården har skoug til brændeved og husbygning og litt til saugtømmer, ingen sæter. Den har en liten bekkeqværn, et laksegarnstøe under hele gården. Qværnen tilhører nr. 1 (Christopher). Nr. 2 har intet fiskeri og ingen qværn. Begge ligger i sollie, tungvundne og kornvisse. Utsæd: ½ våg rug, 1 tønde byg og 4 tønder havre, avler 8 mark liinfrøe og 3 pund homble. Dette gjelder for begge parter.

liten bekkqværn, intet fiskeri, ligger i sollie, tungvunden og kornviss. Utsæd som de forrige. Inden og udengjerds 50 sommerlæs hø. 1 hest , 8 kiør, 3 ungnød, 20 småfæ, foreslåes forhøiet med 4 mkl. Laksegarnstøe lægges for 9 mkl. så lenge den er i brug. På gårdens grund er en ringe saltkiedel som lægges 3 mkl. så længe den er i brug.

Høknes blir frasolgt kronen i 1728.

            Fra 1728 blir Høknes selveier gods. Statskassen var nu tom og en mengde krongods blev solgt. Den store nordiske krig hadde bunnskrapt statskassen. På auksjon over krongods i Trondhjem i tiden 20/1 til 6/3 1728 kjøpte kaptein ved Fosnesske kompani Johan Wilhelm Klyver gården Høknes 2 spd. 1 øre av kongen for 207 rd. 48 sk. d.e. kr. 663,00. Men han flyttet ikke dit. Han kjøpte samtidig Edshaug og et par andre gårder i Nærø, men bodde på kapteinsgården Skomsvold i Fosnes.

            Fra 1736 til 1745 er det Ole, Jens og Tarald som er opsittere på Høknes, hver med 2 øre 8 mkl. Men fra 1746 til 1750 er det Ole, Jens og forrige holstførster Svend Nordal. I 1749 skriver S. Nordal om Høknes saug at den blev opbygget i dette år av eieren Svend Brun i Trondhjem, fornemmelig til gårdens opbyggelse som nu er fast ubeboelig, at benytte sig av den nu ved insekter i disse egne grasserende landeplage der aldeles fortørrer og bederver den tilbagestående skoug, og tømmer fra nogen anden gård kan ei på denne saug skjæres, hvilken saug er opbygget under min opsigt, og at der endnu ei er skåret noget på den det vedgåes under min hånd såvudt Gud hilpe mig og Hans Hellige Ord.

Høgnes den 27/11 1749

                                    S. Nordahl

            I 1750 er her skåret 41 bord til gulv og damluke, skjønt vi kjenner forbudet mot å skjære noget på denne saug (som på alle øvrige kunde han ha tilføiet) før skougbesiktigelse hadde funnet sted.

            I 1752 selger kaptein Klüver gården til Svend Nordahl. Om denne handel heter det:

            Underskrevne Johan Wilhelm Clüver bestalter capitaine over det 1. Trondhjemske Regimente kjendes og herved vitterliggjøre at have med min kjære hustrus og kjære sønners samtøkke ved kontrakt av gårs dato overdraget min kjære svigersønn Kongl. Maj. forrige Holstførster edle Svein Nordahl min eiende gård Høgnes kaldet, skylder 2 spand 1 øre med bøxel og herlighet, og da kjøpesummen er fornøiet, så selger, skjøter og avhender jeg herved fra mig og mine arvinger til bestandig odel og eie førbemeldte gård Høgnes således som den mig med alle sine lotter og lunder til fjelds og fjære av Hans Kongl. Maj. allernådigst er tilskjødet   hvilket skjøde herved extraderes. At dette er med mine kjære sønners sammtøkke ombedes dennem med mig til vitterlighed at underskrive.

            Schomsvolden den 30 juni 1752.

                        J. Wilhelm Klüver L. S.

Underskriver U. Klüver. P. Kluver

Underskrevne Sven Nordahl kongl. Maj. forrige holtzførster, kjender og hermed vitterliggjør at være min kjære svigerfader velbårne hr. capitain Johan Wilhelm Klüver skyldig for gården Høgnes 400 rd. courant hvilke 400 rd. jeg lover at betale ham når nøden det utfordrer, men der som sin kjære broder (svigerbror) velbemeldte hr. løitnant Ulrich Ferdinand Klüver og nes. Christian Klüver begge bliver hjulpen ved kjære faders capitulation, den ene til captain og den anden til leutnant, skal denne obligation efter min faders og kjære svigerbrødres samtykke mig tilbagegives uden videre betaling og være et eqvivelant for mine kjære svigerbrødres befordring imod at jeg min kjære svigerfader årlig med 16 rd. pensionerer, og skulde som meldt mine kjære brødre ikke reussere, da bør jeg for hovedkapitalen 400 rd. være ansvarlig og til for pantning pantsetter jeg min eiende gård Høgnes. At dette således er rigtig og efter min kjære svigerfaders og kjære svigerbrødres villie beder ufortrøden med mig til vitterlighed og stadfeste at underskrive.

            Schomsvold den 30. juni 1752

                                               S. Nordahl

            Til vitterlighed og stadfestelse underskriver

                                               J. W. Klüver. W. F. Klüver. C. W. Klüver.

            I 1755 har Sven Nordahl som nu var eier av hele gården overtatt 2/3 (2 parter) av den og formodentlig bygget nye hus, og den 3. part 2 øre 8 mkl. bruker nu Jens og Christopher sammen. Men i 1760 bruker senior S. Nordahl bare 2 øre 8 mkl. og løitn. Friis og Nils bruker 1 øre 3 mkl. Den annen halvpart av gården brukes da av Bendiks, Peder og Zacarias 1 spd. 12 mkl.

            I 1763 er det S. Nordahl, løitn. Christian Klüver 1 spd. 4 øre og løitn. Friis 1 spd. 18 øre samt Jens og Christopher som fremdeles bruker 1 spd. 12 mkl. I 1764 blev Nordahl fogd og da overtok han hele gården litt efter, så han i 1770 er ene bruker (og eier) av hele gården 2 spd. 1 øre. Men i 1775 er han flyttet til Hammersøen. Han selger da gården til kaptein Segelcke.

Skjøte

            Sven Nordahl kongl. maj. fogd over Nummedalen giør herved vitterlig at have med velberåd hu solgt likesom jeg og herved selger, skjøder og avhender til velbårne hr. Bartolomæus Diderich Segelcke, capitaine ved det Fosneske companie min eiende odelsgård Høgnes skylende 2 spd. 1 øre med landskyld og bøxel, således som den nu er tilsået, med underliggende husmandsplatzer, nemlig Saltkielen hvorav en stue og et stabur tilhører mig, Trætvigen hvor husene tilhører opsidderne, Klæppen ligeså og platzen Engen likeså. Ligeledes følger og med 1 kværnhus med 2 de qværner udi og nøstet ved Saltkielen, samt de gamle nøster og en bod ved Høgneselven. Så skal og følge med under dette kjøb alle de på gården stående huser, undtagen det nøst udi Brevigen, et stabur min søn tilhørende. Endelig overdrages også under samme kiøb den kongelige bevilling på 500 bords skjørsel og alt nagelfast som finnes i gårdens huser, undtagen det malede skab i dagligstuen stående. Endvidere følger alt det løsøre som under specification af 16. juni 1775 er anført Beløpende sig til en summa 389 rd. 12 sk. alt det førbenævnte skal følge og tilhøre nok velbemeldte hr. captaine v. Segelcke for den accorderede summa 2250 rd. og da nu som meldt den omforenede kiøbesum mig er bleven betalt og fornøiet ved erholdende panteobligation av dags dato, så er det at jeg herved som meldt skjøder og avhender fra mig og arvinger til velbemeldte hr. capitaine v. Segelcke og hans arvinger førbemeldte gård Høgnes med alt tilhørende som oven anført specificter, intet i nogen måde undtagen, for vanhiemmels brøst holdende hannem skadesløs, om alt til stadfestelse dette skiøde av mig udstedes under hånd og segl, da jeg og til vitterlighed har formået mons. Erik Lange og Bartolomæus Wulff med mig at underskrive.

            Datum Høgnes den 1. juli 1775

                        S. Nordahl

            Til vitterlighed efter begiær underskriver:

            E. J. Lange.         B. Wulff.

Kiøbe-kontrakt.

            Bartolomæus Diderich von Segelcke, capitaine ved det Fosneske compagni kjendes og hermed vitterliggjør retmessig gjeldsskyldig at være til velædle hr. fogd Sven Nordahl den summa 2250 rd. der er dependerend af gårdkiøbet, og på det nu velbemeldte hr. fogd Nordahl for dette penlelån(?) kand være og blive betrygget er det jeg med 1 prioritets rett pantsætter så vel min eiende gård Høgnes skyldende 2 spand 1 øre med landskyld og bøxel og videre herligheder som nævnt er i skjødet av dags dato, samt de ved kjøbet følgende eiendele, der herved av mig specificeres således: 1 indmuret gryde på 1 ½ tønde 8 rd. 3 sk. 1 bilæggerkakkelovn, 1 lisusteen kaldet 6 rd. 2 skiringer, 8 sk-, 2 gryder 1rd. 2 ort, et bagstejern 1 rd. 3 plouger 4 rd. 1 harv 1 rd. 1 jernstør 1 rd. 8 gref 1 ort 8 sk. 4 vinterslæder 1 rd. 2 ort, 4 støttinger, 12 høslæder, 4 møgeslæder og 8 river, 12 vandkar, 6 trau; 1 smørkiærne 16 sk. 3 daller 12 sk. 3 kar 1 rd., 1 færingsbåt 3 rd. 1 gammel sekringsbåd med gammelt segel 1 rd. 1000 kornstør og 60 hesjepåler 2 rd., en del nyt snedkerverk 12 rd., nøst 20 rd., 1 qvernhus med qverner 20 rd., 14 melkekiør a 6 rd. 4 qviger 12 rd. 1 oxe 4 år gammel 5 rd. 1 do. 3 år gl. 3 rd. 3 kalver 2 rd. 2 ort, 22 sauver og vædre med 3 lam 12 rd. 7 gjeder og 2 kied 4 rd. 2 ort 16 sk. 1 5 år gammel bokk 10 rd. 3 resbitbokker 3 rd. 2 fiorgamle svin, 4 rd. 4 hester 23 rd. den fjerde a 10 rd. 25 ½ tønde sædehavre a 6 ort er 38 rd. 3 tynder byg 6 rd. 1 tynde rug 2 rd. 2 ort, 1 gammel fembøring eller nodtbåt 5 rd. ¼ stavel utskatbord 8 rd. (1 stavel er 1200 bord) ¼ stavel bak 4 rd. 2 tylfter saugtømmer 2 rd., hvilket alt så vel som min eiendomsgård Høgnes skal vorde og forblive hr. fogd Nordahl og hans arvinger til et fast og første prioritets pant indtil så vel capitalen som årlige renter 4 pct. fornøielig og skadesløs af mig bliver betalt, og når det ei længere måtte behage min velbemeldte creditor hr. fogd Nordahl at lade pengene hos mig blive beroende eller jeg dem ei længere måtte behøve, da reserveres 1 års lovlig opsigelse fra hvilken af siderne det måtte skje. Om alt til stadfestelse denne specificerede panteobligation ei alene af mig udgives under min hånd og signete, men tillige har jeg og formået monsør Erik Lange og Bartolomæus Wulff med mig til vitterlighed at undeskrive.

            Datum Høgnes den 1. juli 1775.

                                    B. v. Segelcke.

                                               L.S.

            Til vitterlighed efter begiær underskriver

                                    E. J. Lange.   B. Wulff

*)I 1783 selger kaptein v. Segelcke gården til Peder Olsen Weyum.  

Skjøde.

           Bartolomæus Diderich von Segelcke, kongl. maj. bestalted capitein af det 1. Trondhjemske Nationale Infanteriregimente gjør herved vitterlig at have solgt ligesom jeg herved sælger, skjøder og afhænder til Peder Olsen Weyum min eiendomsgård Høgnes, skyldende 2 spand 1 øre, med landskyld og bøxel, med underliggende husmandsplatser, nemlig Saltkielen hvorav stue og stabur tilhører mig, Trætvigen hvor ? af husene tilhører opsidderen, Klæppen ligeså, og Engen ligeledes. Ligeså følger og med et qværnhus med indlagt qværnsteen udi og nøstet ved Saltkielen, item de gamle nøster og en bryn ved Høgneselven. Så skal og følge under dette kjøb alle de på gården stående huser, undtagen den store stuebygning som jeg selv forbeholder mig at bortsælge til hvem jeg for godt befinder. Endelig overdrages også under samme kiøb den kongelige bevilling på 500 bords skjørsel. Alt dette benevnte skal følge og tilhøre Peder Olsen Weyum og hans arvinger for den omforenede kjøbesum 1600 rd. Og som bemeldte kjøbesumma mig allerede er tiltellet og betalt med tusind og seks hundrede rigsdaler dansk courant , så skal som sagt bemeldte gård Høgnes tillige med alt videre her benefnet følge og tilhøre Peder Olsen Weyum og hans arvinger som hans sande tilkjøbte eiendom ugjenkaldet af mig og arvinger for vanhjemmels brøst holdende hannem skadesløs hvorom alt til stadfestelse dette skjøde af mig udstedes under hånd og signete.  

            Hals den 5. juli 1783.

                        B. D. Segelcke. L. S.

            At ingen kiøbekontrakt, skriftlige conditioner eller noget andet documente om dette kiøb som skjødet indeholder enten af os selv eller andre på vores vegne er oprettet, det bevidner

                                    som sælger:

                                    B. D. Segelcke.

                                    som kiøber:

                                    Peder Olsen Weyum.

            Den 3/7 1811 publ. på Fosnes ting Peder Olsen Høgnes’s bøxelseddel til kjøbm. Hans Wingård Finne i Trondhjem på et støkke plats under hans eiende gård 19/10 1810 (oplagsplass for Wingårds trælast fra Homo tvende sager antagelig).

*) Med P. O. Weyums kjøp av gården kommer denne inn i den nuværende etts eie. Peder Olsen var fra Weyum i Grong, sønn av Ole Andersen W.

  

            Peder Evensen Bjørums skjøde til Johan Hågensen Høgnes på halvdelen af Høgnes priviligerede bordsag, dat. 7/2 1812.

Peder Olsen Høgness skjøde til handelsmand Johannes Hildrum (på Svenning) på rettighed til at opføre en bordsag i Høgneselv, samt benøtte av gårdens skov for ¼ av det som findes tjenlig til saugtømmerhugst, ligeså benøttelsen av plassen Vollabakken m. v. alt for en kjøbesum av 200 rd.n. v. Dateret 6/12 1814.

I 1828 utsteder Beret Jørgensdtr. enke efter Peder Olsens Høgnes kårseddel til Andreas Ingebrigtsen Ekker, men Andreas kjøper gården først i 1835.

Kårseddel.

Jeg underskrevne Beret Jørgensdatter, enke efter afdøde Peder Olsen Høgnes, som ved kongelig confirmeret testamente af 16/10 1811 er enerådig over vores samtlige efterladenskaber gjør vitterlig at af ovennævnte min eiende gård Høgnes svares velaktede Andreas Ingebrigtsen Ekker for sin og kone Johanna Ellingsdtr.’s levetidet årlig kår eller føderåd, der først tiltrædes efter min død og svares af den eller de efterfølgende eiere eller brukere af gården:

England af hvert slags så at det bliver hø og halm til 3 kiør og 10 småfæ. Ager så der kan avles 1 ½ td. rug, 4 td. byg, 12 td.samre ?(havre?) samt en tolvfenning ager til potatos. Driver kåret self, men skal have hestehjelp. Fornødne kårhuse, nemlig den østre af kårtageren byggede stue med kammer og loft, det østre stabur og det i næste år opførendes småfæfjøs samt fornøden del i kornladen eller træskemaskinen efter nærmere forening, samt et af de på gården stående 2 svinehuse. Fornøden skov til brænde og husreparationer kjøres hjem med gårdens hester. Ret til at male det fornødne på gårdens kværn. Fri gjætning af kreaturene i sæteren.

Skjøte.

Underskrevne Beret Jørgensdatter Hønes, enke efter afdøde Peder Olsen Høgnes gjør herved vitterlig at have solgt, likesom jeg herved sælger og skjøder og overdrager til Andreas Ingebrigtsen Ekker min efter skjøde af 5 juli 1783 og under 16/10 1811 confirmeret testamente mellem mig og bemeldte min afdøde mand af 28/7 1794 eiende gård Høgnes i Sævig sogn, Overhalvens prestegjeld, Foosnes tinglaug af skyld 2 spd. 1 øre, ny skyld 12 skylddaler 2 ort 14 skilling med påstående huse og bygninger samt til- og underliggende herligheter og husmandspladser, nemlig Høgnesengen, Trætvigen, Høgnesneset, Høgneshylden, Vallebakken og Kleppen og forøvrigt med same ret og rettighed jeg og min mand haver eiet godset for den mellem os, nemlig kjøberen og jeg Beret Jørgernsdatter med min laugverge Andreas Sellæg, omforenede kjøbesum 1200 rdl. som rigtigen er erlagt dels ved kontanter og del ved to panteobligationer under dags dato, en til Overhavens fattigkasse på 500 spdl. Og en til Peder Olsens arvinger på 600 spdl. Thi skal bemeldte eiendom med alle dens tilligelser, ingensomhelst undtagen herefter dags følge og tilhøre kjøberen Andreas Ingebrigtsen Ekker hans hustru og arvinger som en retmæssig tilkjøbt eiendom. Hvorfor jeg med min laugverge som i alle henseender heri haver været enig, skal være hjemmel. Til bekræftelse under min og laugverges hånd og segel.

Gården Høgnæs den 22. april 1835.

Beret Jørgensdatter Høgnes

m.p.p.     L. S.

som laugverge Andreas Sellæg.

Til vitterlighet:

Jørgen Johannes Havig

Anders (skal være Andreas) Havig

P. O. Høgnes’s enke Berith Høgnes’s Gavebrev til Overhalvens prestegjelds Fattigkasse.

            22. april 1835 Høgnes.

            Jeg Berith Jørgensdatter Høgnes, enke efter forlængst afdøde Peder Olsen Høgnes af Sævigs sogn, Overhalvens prestegjæld efter hvilken jeg ved confirmeret testamente af 28. juli 1794 er eneeier af vores fælles bo, erklærer med min laugverge Andreas Sellægs samtykke samt efter fattet beslutning der ikke skulde kunne forandres at mit tilgodehavende hos Andreas Ingebrigtsen Ekker på kjøbesummen for min oprindelige eiende halvdel i gården Høgnes, 500 spdl. skal tilhøre Overhalvens prestegjelds Fattigkasse til hvilken ende Andreas Ekker under dags dato har utstedt sin første prioritets panteobligation til Cassen for ovennævnte beløb, og mot pant i bemeldte halvdel af gården Høgnes i Sævig sogn, nemlig 1 spand 12 nekl. (mkl?) og noteres under følgende betingelser:

  1. At capitalen forbliver uopsigelig fra Fattigkassens eller Fattigvæsenets vedkommende autoriteters side medens Andreas Ekker eller hans kone eller nogen af hans børn eie eller bruge gården Høgnes eller den her vedkommende halvdel når de inden lovlig tid erlegge de lovbestemte renter 4 pct. pro anno, hvorimod capitalen på en gang kan indbetales til Fattigkassens kasserer efter foregående 3 md. opsigelse når Andreas Ekker eller hans kone eller børn måtte ønske det. Erlegges ei renterne i lovlig tid, må dog ei gården umiddelbart sættes til auktion, capitalen efter at være opsagt inddrives som lovene i almindelighet foreskriver.
  2. At Andreas Ekker, hans kone eller børn for så vidt de eier gården ikke bebyrdes med nogensomhelst udgift af pantets taxtation endog i det tilfelde at man måtte antage det at være forringet.
  3. At renterne årlig indbetales med Fattigkassens øvrige indtægter uden at noget særskilt regnskab er fornødent, og at capitalen når den er indbetalt i alle henseender frit disponeres af Fattigbestyrelsen under det i loverne i almindelighed bestemte ansvar. Denne donation stiftes med den ved Landslovens 5-4-16 givne myndighed, da jeg ikke har eller efter naturens orden kan få livsarvinger hvorfor den bestemte erkl. tilføies at Andreas Ekker eller om han før mig ved døden afgår, hans kone eller børn ikke skal svare renter af obligationscapitalen før fra min dødsdag, fra hvilken de først falde Fattigkassen til indtægt.

Nærværende document som jeg med velberåd hu og med fir vilje har oprettet, bekræftes hermed under min og Lovverges hender og segl i overvær af tvende lovfaste vidner Jørgen Johannes Havig og Andreas Havig.

            Gården Høgnes den 22. april 1835.

            Berith Jørgensdatter Høgnes m.p.p.

Som Lovverge A. Sellæg.

            At Berith Høgnes som vi personlig kjender, har ladet oplæse forest. document for os og ved fuld sans har erklært samme at være sin uforanderlige og sidste vilje, det kunne vi når forlanges med Ed bekræfte.

            Datum ut supra.

                        Jørgen Johannes Havig.

                        Andreas Havig

(Efter N. Nicolaisens Norske Stiftelser, utgitt 1858)

 

høknes3.jpg

Utsikt fra Høknes gård på slutten av 1980-tallet. I dag er det boligfelt i dette området.

 

Langhus fra jernalderen

                                                                                                      

Men historien om folket som har bodd på Høknes går mye lenger tilbake i tid. Det slo arkeologene fra NTNU fast da de gjorde sine undersøkelser i området i 2013, i forbindelse med at det ble bygd boliger rundt den gamle gården.

Der ble det avdekket flere ildsteder og 39 stolpehull. Dette viser at det har stått et langhus som kan ha vært minst 20 meter langt, og mellom fem og sju meter bredt. Huset ble kanskje bygd for 1500 år siden, men det kan også være eldre. Sannsynligvis fra yngre romertid, eller tidlig folkevandringstid, ifølge arkeologene fra NTNU. 

Under utgravingene ble det også avdekket ei røys, og under der ble et lag med kull datert til eldre bronsealder (ca. 1750 – 1100 f. Kr.). Altså for rundt 3000 år siden. Da vannet stod 10-12 meter høyere enn i dag. Det er sjelden at arkeologene gjør slike funn i Nord-Trøndelag. Det ble også funnet en slipestein, ei spenne og et vektlodd på Høknes under utgravingene.

Litt lenger oppe i bakken ble det funnet et lag med matjord som er hele 1,2 meter tykt. Arkeolog Linda Åsheim opplyste til Trønder-Avisa i 2013 at de fant spor etter jernalderplog og flere dyrkningslag i dette området. Derfor tror de også at hustuftene stammer fra den eldste delen av jernalderen. 

I tillegg ble det avdekket tre ildsteder i området, og det har trolig stått ett eller to hus ved siden av langhuset. Langhuset kan ha vært et samlingssted, og hatt en sosial funksjon i datidens samfunn, mener arkeologene. Langhuset på Høknes kan derfor ha vært et høvdingesete i jernalderen.

Og slik beskriver arkeologene langhusene fra jernalderen:

https://www.norgeshistorie.no/forromersk-jernalder/0403-det-lille-langhuset.html?fbclid=IwAR0ByhX0QKUmHbxIl3gEQX5hE2iDyabOVEKQc6vCPzmkxL3945y1VU4QHSM

Fra de arkeologiske utgravingene på Høknes i 2013.

Handelsplass eller kultsted

De tror det kan ha vært en handelsplass, eller et kultsted på Høknes i jernalderen. Kanskje fordi stedet lå sentralt til ved fjorden, like ved innseilingen til elva Namsen. 

- Det kan tyde på at de dypeste lagene går helt tilbake til bronsealderen, og i så fall er dette blant de eldste spor vi har av jordbruk fra Nord-Trøndelag og det definitivt eldste fra Namdalen, fortalte arkeolog Linda Åsheim i intervjuet med Trønder-Avisa. 

I 1973 ble det også funnet en ganske stor bautastein nedenfor gården på Høknes. Fra før er det kjent at det ligger to mindre gravhauger i området. I tillegg er det funnet en båtgrav fra 700-800-tallet på gården, ifølge Jørn Sandnes sin bok "Namdalens historie fram til år 1600". 

 

Bauta

Bautasteinen som ble funnet på Høknes i 1973.

Kalender

Juni 2021
M T O T F L S
1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30

facebook