Namsos bys Historielag

2000 - dd

Namsos Samfunnshus og fremtiden

samfunnshuset.jpg

Namsos Samfunnshus først på 1960-tallet. Vi ser byens jernbanestasjon til høyre.

 

Namsos Samfunnshus og fremtiden

 

- Etter et langt liv kjenner jeg av og til en betydelig maktesløshet overfor det uføret vi setter oss selv og våre samfunn i. Dette gjelder ikke minst for diskusjonen omkring Samfunnshuset i Namsos og fremtiden for dette bygget. Det har vært en lang og utmattende føljetong med ymse kvalitet i argumenter og meninger. Etter hvert fremstår mye av dette i et lite flatterende lys, skriver Gunnar Hojem i dette innlegget.

 

 

Det som er helt klart er at bygget ble påbegynt i 1957 og sto ferdig i 1961. Bygget var etter den tids standard et meget skikkelig bygg med gode kvaliteter. Arkitektonisk sett et bygg som var tilpasset både tiden det ble bygget og de krav som ble reist til gjenreisingsbyen Namsos. Det ble umiddelbart byens storstue og ble benyttet som dette i en mannsalder og vel så det. For oss som vaks opp på denne tiden var ferdigstillelsen av dette bygget den endelige fullføringen av gjenreisinga etter krig og bombing. En milepæl var passert.

 

Bygget ble selvsagt bygd med de standarder som var gjeldende på denne tid, både hva angår isolasjon, betongkvaliteter og andre materialvalg som ble gjort. Bygget ble høyt verdsatt av hele byens befolkning. Alle oppfattet dette bygget som både elegant og vakkert. Noe det fortsatt er.

 

Når noen i dag kan hevde at bygget har overlevd sin beregnede levetid og derfor bør rives og gi plass for ett nytt bygg, fremstår det for meg som den absolutte meningsløshet. Ett bygg som er 60 år gammelt er selvsagt ikke i ferd med å falle sammen. Bygninger av denne klasse er beregnet til å leve i flere slektsledd. Det gjelder absolutt for Samfunnshuset vårt.

 

I sin tid kostet det 4 millioner kroner (1961-kroner) å bygge dette bygget. Nå har vi gjennom de siste 20 åra brukt mange ganger dette beløpet til mere eller mindre tvilsomme utredninger og beregninger. Utredningene ser ut til mest å ønske å fremme rivingsalternativet.

 

Jeg kan innledningsvis peke på en direkte feil i Rapporten omkring levetidsvurderingen, hvor det fremgår i pkt. 2.1 følgende påstand: «Bygget ligger på gamle fyllmasser ut i elva/fjorden». Det er ganske langt unna det virkelige forholdet. Da bygget ble oppført sørget man selvsagt for å fjerne alle organiske masser ned til blåleira/sjøbotnet. Det gjøres alltid når det føres opp bygninger av ymse art.

 

Så kan man ta for seg vurderingen av pelene under bygget. I forbindelse med sjekkingen av tilstanden ble 3 peler tatt opp. I rapportens pkt. 2.2.1 viser resultatet at pelene som er undersøkt har en rimelig god kvalitet. Det kan ikke fastslåes på noen måte at disse er i ferd med å ha nådd sitt utløpstidspunkt. Etter min oppfatning tvert i mot.

 

Vil også bemerke at bl.a. Grand Hotell i sentrum, som er 10 år eldre, står på samme type peler. Ved rehabiliteringen av dette bygget midt på 1980-tallet ble pelene også sjekket og funnet i god stand. Deretter belastet man dette bygget med flere 10-talls tonn med teglsten på 3 vegger uten at dette har ført til noen setninger av betydning.

 

Det er svært usannsynlig at pælene under Samfunnshuset har korrodert i vesentlig grad. De har vært tilnærmet innpakket hermetisk i blåleire fra de ble satt ned. I blåleira finnes svært lite surstoff. Noe som er nødvendig for at korrosjonen skal få noe vesentlig omfang

 

Man sier også at bygget vil bli mye tyngre etter en eventuell rehabilitering/oppussing. Det kan vel heller ikke være helt riktig. Noen av oss husker faktisk et svømmebasseng fylt med vann som hang oppe i 2. etasje. Det måtte antagelig veie ganske mye mere enn hva en rehabilitering vil tilføre av ny vekt. Dette bassenget var 12,5 meter x 8 m x gjennomsnittlig dybde på 1,5 m. Hvilket gir en vekt på ca. 150 tonn på dette vatnet. M.a.o. vi har 150 tonn som kan tilføres rehabiliteringa uten at vekten på bygget øker.

 

I samme rapport fremkommer det et kostnadsnivå på kr. 285 millioner ved rehabilitering av bygget som det er. Dette ivaretar 5200 m2 som er dagens areal. Denne kostnaden ser ut til å være ganske realistisk.

 

Deretter er det beregnet riving av kontorfløy og rehabilitering av fløya mot Festplassen. Dette til en kostnad på kr. 190 millioner. Her kan jeg ikke se at kostnadene til riving er inkludert. Med de erfaringskostnadene vi har fra rivinga av brannstasjonen (ca. 9 mill.) for kort tid siden, er det grunn til å beregne i hvert fall det dobbelte. Derfor vil jeg anslå dette til å dreie seg om ca. kr. 20 millioner. Det bør tillegges dette beløpet, som da raskt blir 210 mill. Etter dette sitter man da igjen med et redusert bygg med et areal på 3 115 m2. Med andre ord 2.085 m2 er gått tapt.

 

Går man til alternativ C – Helt nytt bygg på 3000 m2, fremkommer en kostnad på 177 millioner. Her er det ikke medtatt kostnader for riving av hele bygget. Ser vi nok en gang til kostnadene med å rive brannstasjonen, kan vi her forvente en riving/saneringskostnad på 40-50 millioner. Da står vi igjen med stort hull i bakken. Legger vi sammen beløpet på kr. 177 og 40 er vi på et samlet beløp på kr. 217 millioner. Da har vi mistet 2200 m2.

 

Jeg er fullstendig klar over at bygget har vært gjenstand for ett totalt fravær av vedlikehold gjennom 60 år. Det er ille nok, men behøver ikke å være noe stort problem i denne forbindelse. Heller en mulighet.

 

Det som imidlertid blir vanskelig er å sammenligne disse kostnadene med hverandre og hva vi sitter igjen med etterpå. For min del synes det svært tvilsomt å rive dette bygget for å erstatte dette med et som er vesentlig mindre. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at vi kan rehabilitere bygget og tilføre dette den nødvendige oppgraderingen. Ikke minst gjelder dette tilgang til heiser og en forbedret ventilasjon. Alt dette kan løses uten for store vanskeligheter.

 

En forutsetning for å løse opp i utfordringene er at fokuset flyttes over til å ta vare på bygget.

 

Konsulentene anfører at rehabiliteringsprosjektene vil påføre kommunen ekstra ansvar for skjulte feil og mangler. Javel, det vil alltid være kommunens ansvar. Det bør i alle fall ikke være unnskyldningen for å rive hele greia. Jeg vil påstå at et rivningsvedtak er nærmere å springe fra ansvaret. Ansvarlighet er å ta vare på dette bygget.

 

Da er det store spørsmålet om hva vi skal benytte dette bygget til. Det kan være flere ting. Jeg kan starte med å nevne kulturskolen og opplæringssenter for innvandrere. Kanskje kan vi flytte biblioteket dit. Det vil etter en rehabilitering, på nytt igjen kunne bli svært gode kontorarbeidsplasser her. I det hele tatt, kommunen har så mange leieforhold rundt omkring, som vi må vurdere å flytte til Samfunnshuset, for å utnytte våre ressurser på best mulig måte.

 

Til slutt vil jeg litt spøkefullt anføre at Nidarosdomen egentlig burde vært revet. Da rehabiliteringa tok til der for over 150 år siden var den en ruinhaug. I dag fremstår den som vårt lands fremste kulturbygg. Her er det brukt milliarder av kroner for å ta vare på historien. Hadde de som tok avgjørelsen i den saken for over 150 år siden hatt samme fokus på riving som vår sak viser, ville Nidarosdomen vært borte. Det hadde i ettertid antagelig ikke blitt oppfattet som særlig ansvarlig handling.

 

Som leder i Namsos Bys Historielag vil jeg på historielagets vegne appellere til alle som skal være med på denne vurderingen: Ta vare på Samfunnshuset vårt – riving vil være meningsløst. Vi synes også at det i et rehabilitert bygg bør finnes plass for historisk dokumentasjon. Vi har en mengde materiell fra byens historie som med fordel kan stilles ut der – i stedet for å ligge i vårt arkiv. Vi stiller gjerne opp for å ta vare på vår felles arv.

 

NAMSOS BYS HISTORIELAG                                                    Namsos 19.1.2021

 

Gunnar Hojem, leder

 

 

 

PS. Etter at NA og Historielaget la ut dette innlegget på nettet har jeg blitt oppmerksom på en noe svak regneferdighet fra min side. Vekta på vannet i bassenget skal være 150 tonn og ikke 50 tonn. Du vet, disse nullene og kommaene er av og til litt vanskelig å holde styr på. For øvrig takk for alle tilbakemeldingene, de overbeviser meg om at dette er veien å gå.  Gunnar

 

Kalender

Juni 2021
M T O T F L S
1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30

facebook