Namsos bys Historielag

1940 - 1945

Flyet i Uppurskaret og Livet på Hoddøya under krigen

Livet på Hoddøya under krigen og opplysninger om de savnede tyske flygerne omtalt i en tidligere artikkel i Namdal Historielags årbok for 2006

 

(Artikkelen er skrevet av Jarle Hatland i Namsos, 28.08.2007).

 

 

Har skrevet litt om krigen og tyskeren slik jeg husker det. Jeg var 7 år da krigen sluttet 8. mai 1945.

 

Til Hoddøya og Hoddøysand kom tyskerne i 1942 hvor de startet arbeidet med å bygge en kystforsvarsstilling lik de som ble bygd på Utvorda, Merraneset og andre steder i Namsenfjorden. På Ledangsholmen ble det også bygd ett torpedobatteri som den dag i dag kan ses fra fjorden.

 

Hoddøysand ligger på vestsiden av Hoddøya og ble valgt som et velegnet sted for kanonstillinger. Området ligger med god utsyn over fjorden og var dekket av granskog så stillingen var godt skjult fra sjøsiden.

 

Like utenfor Hoddøysand ligger det et skjær som heter Levra. Omtrent  200 m øst for dette ble det bygd et jernbanespor på 200 m som gikk fra sjøen og opp til  brakkeleiren. Der ble alt utstyr til anlegget fraktet og trekk-krafta på denne jernbanelinja var en vinsj som ble drevet av ett dieselaggregat. Store mengder støpsand og singel ble også fraktet denne vegen opp fra fjæra.

 

Jeg vet ikke hvor mange nordmenn som jobbet der i anleggstarten, men mange av disse var langveisfarende. På øya var det på den tiden 6 hester. Hesteeierne med doning ble kommandert til forskjellige jobber, noe som var lite populært. Tror det var ca. 120 – 150 tyske soldater og ca. 90 russiske fanger på øya i krigsårene. Jeg antar at de russiske fangene stod for det meste  av gravingen på kanonstillingene. Slik som jeg husker det var det 4 – 5 kanonstillinger og en av disse var ikke klargjort da krigen tok slutt. Som skjold mot sjøsiden ble det satt opp ett kraftig brystvern av stein og betong. Det var også to  ammunisjonsbunkere på hver kanonstilling.

Kanonene var 15,5 cm med betegnelse K416(franske) med rekkevidde  17 000 m. Disse ble overført fra Glomfjord  i august  44. Tyskerne hadde fått disse som krigsbytte.  Det var også 2 luftvernskyts. Ett var plassert på Sørsand der det fortsatt står en lavett tilbake. Den andre stod ved Håkjerringholet og ble senere fjernet  av en bromhandler fra Namsos. I Håkjerringholet ble det også bygd ei kai som ble revet på 50-tallet.

Opp til Vattafjellet, hvor tyskerne hadde ei vakthytte , ble det bygd ei tretrapp. Fra vakthytte hadde tyskerne god utsikt og kontroll med området helt til Finnsneset.

For å få drikkevannforsyninger ble det overfor leiren bygd en stor brønn av betong hvor det ble samlet regnvann. Brønnen var lagt slik i terrenget at det var med godt fall ned mot leiren.

Boforholdene til russerne var dårlige. Brakkene var meget primitive og stedet blir på folkemunne  fortsatt kaldt for russerleiren. Mat til fangene var det lite av og jeg husker at Arne Lona engang gikk rundt blant husstandene på Hoddøya og samlet mat til fangene. Tror at det måtte være i slutten av krigen og kanskje var en del av tyskerne mer human, ellers hadde det vel ikke vært mulig å dele ut mat til fangene.

Noen av de russiske fangene var dyktige folk. De laget flotte malerier malt på porøse plater. Sigarettmunnstykker laget de av blikkbokser og av noe som lignet på plastikk. De laget også pyntegjenstander som besto av et lite tynt kors. På dette satt det fire små fugler. Det var små hull i korset og fra fuglene gikk det hestetagl som var festet til ett lodd. Ved å bevege korset satt fuglene og nikket og spiste.

To ganger rømte det fanger fra Hoddøysand. Første gang var høsten 1944. Da var det to russere som tok ei pram til en tysk soldat som hette Bellmann. De rodde med to sementspader som årer innover til Straumen ved Buvika. Der tok de kontakt med Ågot og Ole Ledang. De var på setra ved  gravhaugen som ligger mellom Alteskaret og Buvika. Der fikk de mat og klær og ble holdt godt skjult. Senere ble det loset inn til Ågårdselva der motstandsfolk hjalp dem med å komme seg over grensa til Sverige. Denne hendelsen er beskrevet av Ågot Ledang i en tidligere utgave av ”Årbok for Namdalen”.

Andre gang tror jeg var da to andre russerne rømte tidlig på vinteren i 1945. De kom springende til Håkilan tidlige i grålysninga. Der tok de en båt og rodde inn over sundet og gikk i land i nærheten av et sted vi kaller for Trinsholet. Johannes og Ivar Bekkavik greide akkurat å ro innover og hente båten, som russerne lånte, før tyskerne kom dit. Det gikk rykter om at tyskerne mistenkte Johannes og Ivar for at de hjalp russerne å rømme. Disse to fangene ble senere funnet i setra Mefossan som ligger mellom Oksdølavatna og Beingårdvatne. Det ble fortalt at de to stod og sagde ved da tyskerne kom. De hadde sydd klær av skinnfellene de fant i setra. Hvilken skjebne de to fikk har jeg ikke hørt noe om, men vi kan vel frykte det verste.

Det ble nærmest unntakstilstand på Hoddøya da de to siste fangene rømte. Alle båtene ble hentet og slept til Hoddøysand. Hvor lenge de ble beslaglagt husker jeg ikke, muligens litt over en uke.

I øvre Hoddøya hvor jeg bodde, var det en vaktstyrke som bodde på Signemoen. De holdt patruljerende vakt natt og dag. Alle som hadde hus og eiendom måtte gå sammen med 8 – 10 tyske soldater rundt i skogen og i uthus på leting etter russerne. Jeg husker at de etter vakta kom inn sammen med pappa og satte seg i stua og spiste. Pappa fikk det inntrykk at de ikke tok oppgaven så høytidlig, de visste vel at krigen snart var tapt.

Mens de var inne og spiste, hadde de fra seg mauserne ute i gangen. Henry bror min og jeg, tok hver vår mauser og drev sikteøvelser ute på gårdsplassen. Om det var skudd i magasinet vet jeg ikke, men heldigvis gikk det bra.

Tyskerne hadde også tre ”gledespiker” der ute på Hoddøysand. Den ene husker jeg. Hun var nordfra og hette Augusta. Kan vel påstå at hun ikke hadde utseende med seg, men ”understellet” fungert sikkert kjempegreit……

Sent på kvelden den 29. mars 1945 hørtes det kraftig flydur over Hoddøya. Det var en JU 188 som antagelig hadde vansker med navigeringen og radioforbindelsen. Av besetningen på fire, landet en i fallskjerm på stranda innerst i Ytre Hoddøyvågen. Han skjøt med signalpistol og vekket beboerne i området. Han kom i kontakt med Simon Hoddø som tegnet et kart over øya og markert at det var tyske stillinger der. Det var telefonforbindelse på samme linje til Hoddøysand, så det ble ringt til vakta oppe på Sandafjellet og Simon fulgte flygeren dit.

 Den andre, som kom ned i fallskjerm, landa mellom hovedbygningen og eldhuset på Pettermoen i øvre Hoddøya. Han hamret på døra og ville inn. Petter Sund hadde en buhund som ikke var særlig begeistret for tyskere og  den ”så rødt” når de kom  i nærheten. Petter kunne lite tysk så han valgte å følge flygeren de ca. 300 m bort til skolehuset. Lærer Steinar Berg kunne en del tysk. Flygeren lå på gulvet i klasserommet til neste morgen da Steinar fulgte flygeren til vakta på Sandafjellet.

Flygeren som landet på Pettermoen ble sett av noen naboer. De trodde det var engelske fly som slapp ned mat. Syns å huske at det var måneskinn den kvelden og natta. Sannsynligvis landet en av de andre flygeren i fallskjerm  i sjøen mellom Langneset og Skjerpøya. Folket på Langneset hørte rop utpå fjorden sent på kvelden. Den fjerde flygeren fra Junkeren landet i fallskjerm et sted på Spillum. Henviser til ”Årbok for Namdalen 2006,  en artikkel skrevet av Helge Aasen. Etter å ha lest artikkelen, tror jeg besetningen på flyet hadde fått panikk. De trodde vel at de hadde for lite drivstoff  igjen og valgte å forlate flyet. Flyet fløy helt til Sunndalsøra for egen maskin .

Sterkeste  ”minne” i dag fra krigen på Hoddøysand  1940 – 1945 er fengselet. Det ble bygget i teglstein og hadde 4 celler. Det ble vel benyttet som kakebu for tyske soldater. Restene etter tilfluktsrommet med de tykke veggen står fortsatt .

 

Tilføyd av Helge Aasen

ARTILLERIEGRUPPE NAMSOS

HKB 8/ 975 Hoddöen (9/ 974)
Equipped with 5 x 15,5 cm K416(f) guns, range 17 000 m. Transferred from Glomfjord in Aug 44.

Art.Gr.Namsos (HKAA 489 )
Formed in Mannheim in March 41. CO: Hauptmann Benzel, HQ: Namsos

HKB 2/ 975 Utvorden-süd (3/ 441 )
Equipped with 6 x 15,5 cm K416(f) guns, range 16 000 m. Formed in Stuttgart in march 42, ready in June 42, In Oct 44 two guns exploded during exercise shooting, 1 dead and 6 wounded.

HKB 3/ 975 Statland ( 567 )
Equipped with 4 x 10,5 cm K331(f) guns, range 11 000 m. Ready in June 41.

HKB 4/ 975 Bökken ( 941 )
Equipped with 4 x 10,5 cm K331(f) guns, range 11 000 m. Originally divided in two platoons (1941) at Ramsvik and Aakervik. Ready in Sept 44, sub-ordinated: Landeabwehrzug Ramsvik w/ 4 x 12 cm L/20 howitzers.

HKB 5/ 975 Maerranes (3/ 367 )
Equipped with 4 x 10,5 cm K331(f) guns, range 11 000 m.  Originally designed ”Batterie Bock” in May 40. Ready in July 41.

HKB 6/ 975 Klinga ( 587 )
Equipped with 3 x 21 cm Mrs 18, range 16 000 m. Originally armed with 3 x 22 cm Polish mortars, re-armed in May 42. Sub-ordinated: ”Landeabwehrzug Selnes” w/ 2 x 10,5 cm K337(n) guns.

HKB 8/ 975 Hoddöen (9/ 974)
Equipped with 5 x 15,5 cm K416(f) guns, range 17 000 m. Transferred from Glomfjord in Aug 44.

HKB 7/ 975 Utvorden-Nord (10/ 974)
Equipped with 5 x 10,5 cm K331 (f) guns, range 12 000 m. Transferred from Glomfjord Oct 44. Because of wrong building construction, these guns couldn’t be used against moving targets.

Torpedobatterie Ledgangsholm (MAA 506)
Equipped with 4 x 53 torpedo tubes(h). Ready in Sept 44. 

 

Kalender

Oktober 2021
M T O T F L S
1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 28 29 30 31

facebook