Namsos bys Historielag

1940 - 1945

Hals Kjell Øystein og MTB 345

 

 17. mai hvert år legges det ned blomster over falne fra Namsos under krigen. En av disse, var Namsosgutten Kjell Øystein Hals, som i meget ung alder dro ut i krigen. I Namsos finnes det et gatenavn oppkalt etter Kjell Øystein. Historien om MTB 071 og mannskapet er også gitt ut i bokform og finnes på biblioteket i Namsos. For noen år siden ble det også avduket en minneplate på det stedet de ble tatt av de tyske stridskrefter. Etterfølgende artikkel er skrevet av Gutorm Alvsaker

 

 

  

 

 

1938 ble det, fra norsk side, besluttet å bevilge 750000,- til en MTB som skulle skaffes fra utlandet .Dette ble fulgt opp med en bevilgning på kr 5.500.000,- til ytterligere 7 MTB’er i 1939 . Alle disse MTB’ene ble bestilt hos VOSPER Ltd, Portsmouth, England, men ingen var levert da krigen i Norge startet 9 april 1940, men allerede i midten av mai 1940 ble flagget heist på de 2 MTB’ene vi takket ja til, MTB 5 og MTB 6.

Av de øvrig MTB’ene, ble bl.a MTB 71 bemannet med engelsk mannskap da flagget ble heist 2 juni 1940 med sjef Lt. Christian Peter Evensen , RNVR som sjef . Han gjorde seg senere fortjent til DSC m/bar . I perioden juli 1940 – august 1941 , gjorde MTB 071 tjeneste i 11th MTB Flotilla ( samme som MTB 5 og MTB 6 ) med base i Dover . Flotiljesjef var Lieutnant King Church .

 

11. september 1940 ble båten skadet av tyske flybomber og ble liggende til reparasjon i Whitstable fra 18 september 1940 til 9 januar 1941. Natten mellom 21 og 22 juni 1941 , utenfor Etaples , ble båten skadet av kanonild og fyrbøter/underoffiser J.H.Marchant ble drept. Vel en måned senere ble båten gjennomhullet av kanonild midtskips i kamp med 3 armerte trålere som eskorterte en tanker utenfor Berck Buoy. Resultatet ble  som tidligere , reparasjoner, denne gangen på Thames og de varte fra 31 juli til seint i september 1941 . Etter dette overført til 1st MTB Flotilla i Felixstowe, hvor den tjenestegjorde frem til september 1942 .

10. November 1941 påbegynte MTB 071 sin tjeneste i Den Kongelige Norske Marine, den  varte kun i 87 dager. Båten ble overtatt av sjef løytnant Alv Haldor Andresen ( bedre kjent som ”Ola”) fra Sandefjord, NK var fenrik Knut Bøgeberg fra Gamvik . Første tokt gikk av stabelen om ettermiddagen 1 desember , da MTB.071 gikk ut fra Dover, på patrulje sammen med de engelske MTB’ene 18 og 100.

 

MTB 345

På ettersommeren 1942 overtok Den Kongelige Norske Marine  8 Fairmile D-klasse MTB’er , som skulle komme til å utgjøre 30 (N) MTB-Flotilla ( Shetlandsavdelingen ) .
Løytnant Alv Haldor Andresen ble sjef på MTB 618 og gjorde flere tokt på norskekysten :

26 november – 29 november 1942  Frøysjøen
19 januar – 22 januar 1943   Frøysjøen
23 januar – 24 januar 1943   Stord – gruvene  (avledningsstyrke )

Med tanke på operasjoner på norskekysten om sommeren overtok flotiljen MTB 345 16 mars 1943. MTB 345 var en heller liten MTB, kun 55 fot , bygget hos John I. Thornycroft & Co Ltd i Southhampton, England , de to RY 12 Thornycroft bensinmotorene utviklet til sammen 1320Hk, som gav båten en toppfart på 50 knop. Båten hadde en besetning på 7 og bevæpning var kun 2 - 45 cm torpedoer. Sitt første tokt med MTB 345, på norskekysten, hadde løytnant Andresen i perioden 9–23 juni og viste at det var mulig å oppholde seg i lengre tid på norskekysten på sommertid

 

Ved middagstid 24 juli la MTB 345 ut på det toktet som skulle ende i en stor tragedie. Etter å ha blitt observert av tyske fly ikke mindre enn 3 forskjellige ganger under inntrengningen til norskekysten, den siste gangen mens de holdt på med å overføre bensinkanner fra følgefartøyet MTB 620. Løytnant Andresen, som var øverste sjef, beordret løytnant Prebensen (sjef MTB 620 ) til å gå tilbake til Shetland med 23 bensinkanner som MTB 345 sårt hadde trengt. MTB 345 satt kursen for Olderøy, der viste de at det var lagret 420 liter bensin, men selv med dette tilskudd på brennstoff, ville løytnant Andresen sikre seg mer . Han viste at det også ved Aspøy var et lager av drivstoff og satt kursen dit, stor var skuffelsen da det viste seg at bensinen hadde feil oktan tall og var således ubrukelig for motorene på MTB 345. Nå var gode råd dyre; De hadde nok drivstoff til å gå til Shetland, men de hadde jo ikke fått utrettet noe!


Det ble til at sjefen bestemte seg for at de fikk returnere og avgjørelsen var tatt om at de neste natt skulle sette kurs mot Lerwick på Shetland. Uheldigvis var den tyske marine ved sin sjef i Bergen, Admiral der Norwegische Westküste Otto von Schrader, blitt klar over at ett fiendtlig marinefartøy befant seg langs norskekysten og hadde på bakgrunn av meldinger fra overvåkningsflyene beordret alarmtilstand II. Det eneste man nå trengte var en direkte observasjon for å iverksette alarmtilstand III, som betydde at tilstrekkelig sjø- og luftstyrker ble dirigert mot posisjonen hvor fienden var observert.

Admiral von Schrader la selv ut fra Bergen i en S-båt ( E-båt ) og satt kurs for Utvær, mens VP 5005 ”Seeteufel” kom nordfra og gikk for sakte fart for sørgående. Kl 1100 slakket ”Seeteufel” av ved Dypsund og sjefen , Oberleutnant Nierle, ba Oberfähnrich Bollm ta lettbåten tvers gjennom Dypsund for å sjekke hvorvidt fientlige fartøy kunne være gjemt her, området egnet seg utmerket for slike formål . Noe senere ble lettbåten låret og etter ca 1200 m nedover sundet skar en liten bukt seg nordover og inn i Aspøy. I bukten oppunder fjellveggen lå MTB 345  under nettet . MTB 345 ble oppdaget av lettbåten og litt før kl 1200 den 28 juli 1943 meldte Oberfähnrich Bollm fra om oppdagelsen. I løpet av kort tid ble det sendt meldinger til alle 9 tyske marinefartøyer i området og Admiral von Schrader iverksatte alarm III.

En halvtime etter at MTB 345 var oppdaget ble det sendt opp fly fra Herdla flyplass og den tyske marinestyrken gikk i posisjon for å avskjære fienden. Det var vesentlig for tyskerene å ta MTB’en i intakt tilstand og det ble bestemt å landsette 2 avdelinger på nordsiden av Aspøy . Disse kom til å bruke ca 2 timer på å komme i stilling og dette klaffet godt med når flyene var fremme, samtidig skulle ”Seeteufel” gå inn sundet .

Ombord på MTB 345 forsto alle at de var oppdaget da  3 Arado fly + 3 jagerfly fløy over dem, snudde og kom tilbake, for så å sirkle rundt Aspøy. Sjefen antok at de var avskåret fra å komme seg ut da flyene ikke gikk til angrep og han gav ordre til å sette fyr på MTB 345. Mannskapet kom seg i land og ble helt uforvarende tatt under ild av troppene som tidligere var landsatt, i tillegg ble de tatt under ild fra sjøsiden . Etter å ha kjempet etter beste evne og da flere av mannskapet var såret, tok sjefen avgjørelsen om at de måtte overgi seg.

Etter å ha blitt tatt til fange ble mannskapet på MTB 345 tatt ombord på en  S-båt og kursen ble satt mot Bergen. Ved ankomst Bergen samme kveld ble fangene satt i enkeltceller på Bergenhus , hovedkvarteret for Marinekommandantur Bergen og senere samme natt avhørt av leutnant Paul Fanger fra den sjømilitære etterretnings-tjenesten, avd III M. I rapporten han skrev til sin sjef Korvettenkapitän Egon Drascher fremgår det at ”det er ordinære marinefolk vi har med å gjøre, de har de vanlige uniformene, battledressene, hvite gensere og strømper og sorte sjøstøvler ” og ”alle hadde de reglementerte kontrabøkene på seg”. Allikevel var det sendt ut ordre om at fangene skulle overføres til SD ved dets sjef i Bergen, Obersturmbannführer Hans Wilhelm Blomberg, grunnen til dette var følgende rapportutveksling :

1) Rapport fra Admiral von Schrader til Generaloberst von Falkenhorst :
”Syv commandosoldater tatt til fange etter å ha vært landsatt fra fiendtlig MTB”

 2) Melding sendt fra Reichkommissar Terboven til der Führers hovedkvarter :
”Sikkerhetstjenesten i Bergen rapporterer at syv britiske commandoes er tatt til fange etter å ha blitt landsatt fra en MTB. Jeg foreslår at medlemmene av denne commando ikke blir behandlet som vanlige krigsfanger, men som sabotører og at saken overtas av SD. Jeg ber om videre instrukser ”

3) Tilbakemelding fra der Führers hovedkvarter, signert Keitel, til Terboven :
”Føreren er enig i Deres forslag. Instrukser i overensstemmelse med dette er blitt sendt det militære hovedkvarteret i Norge”.

Bakgrunnen for dette var Hitlers forordning av oktober 1942 :

1) I den senere tid har våre motstandere benyttet seg av en form for krigføring som er i strid med Geneve-overenkomsten. Oppførselen til de såkalte Commandos, som er rekruttert blant frigitte forbrytere, er spesielt brutal . Av beslaglagte dokumenter fremgår at de bl.a har instruks om å binde fanger og drepe dem uten betenkning, hvis de blir til byrde eller hindring for utførelse av et oppdrag. Enn videre har vi beslaglagt instrukser som forsvarer å drepe fanger rent prinsipielt.
*
2) Av denne grunn bekjentgjøres som tillegg til forordningen fra Wehrmacht av 7 Oktober 1942, at for fremtiden vil Tyskland bruke de samme fremgangsmåter mot disse britiske sabotører og deres medskyldige, dvs at tyske tropper vil utslette dem uten nåde hvor som helst de blir funnet.”
*
3) Derfor bestemmer jeg at heretter skal alle fiendtlige soldater som kommer i kamp med tyske tropper under de såkalte Commandooperasjoner i Europa eller Afrika, uansett om de gir inntrykk av å være soldater i uniform eller ødeleggelsestropper, bevæpnet eller ikke, bli utslettet til siste mann, enten under kamp eller ved forfølgelse. Det gjør ingen forskjell om de er blitt landsatt fra skip eller fly, eller sluppet ut i fallskjerm. Hvis slike menn gir tegn til overgivelse, gis prinsipielt ingen nåde. En detaljert rapport vedrørende dette avsnitt må i hvert enkelt tilfelle bli sendt til O.K.W.

*
4) Skulle personer som tilhører slike Commandoavdelinger , under tjeneste som agenter , sabotører e.l., falle i Wehrmachts hender, skal de uoppholdelig overleveres til sikkerhetspolitiet. Det er forbudt å beholde dem, endog midlertidig, under militært oppsyn

(som f.eks krigsfangeleir e.l.)

5) Disse bestemmelser gjelder ikke for fiendtlige soldater som overgir seg eller blir tatt til fange under regulær kamp (offensiv, fly eller fallskjermslipp). De kommer heller ikke til anvendelse overfor fiendtlige tropper som blir tatt til fange under sjøslag, heller ikke overfor flygere som hopper ut i fallskjerm for å redde livet under luftkamp.
*
6) Alle sjefer og offiserer som unnlater å følge disse bestemmelser enten ved forsømmelse av å instruere sine menn eller ulydighet mot denne instruks under kamp, vil bli stilt for krigsrett.

Neste morgen (29.juli) i 0730 tiden ble sjefen og mannskapet hans hentet av SD, de ble plassert i hver sin bil med ikke mindre en 2 vakter hver, dvs ved en feil var det bare bestilt 6 biler, så Thorvald og Rennie ble plassert i samme bil. Transporten ble ledet av 2 motorsyklister og transporten gikk til Ulven leir, i nærheten av Os, hvor de ankom kl 0930. Der hadde leirkommandant, Untersturmführer Otmar Holenia, allerede fått sin ordrer, disse gitt bl.a ut på at alle fanger skulle holdes innendørs og dører låses, vinduslemmene skulle på. I løpet av denne dagen ble samtlige fanger forhørt på nytt, uten at det kom noe mer ut av det .

I løpet av ettermiddagen løp følgende ordre inn på teleprinteren :
”Henrettelsen av menn overført fra admiral von Schrader til Sipo skal utføres øyeblikkelig. Bekreft øyeblikkelig når henrettelsen har funnet sted .”

 

Rediess , Keller

30 juli 1943 kl 0530 ble de hentet. Bakbundet ble de henrettet en for en, Hals først , sjefen til sist.

 

De henrettede var ;

Løytnant Alv Haldor Andresen Sandefjord   31.05.15 – 30.07.43
Maskinist Agnar Bigset Hareid 10.04.15 – 30.07.43
Kvartermester Hans Thorvald B. Hansen Bergen   25.08.20 – 30.07.43
Maskinmann Kjell Øistein Hals Namsos  16.10.20 – 30.07.43
Kvartermester Bernhard Kleppe Bergen  12.03.20 – 30.07.43
Matros Jens Klipper Horten  13.05.19 – 30.07.43
LeadingTelegraphist Rennie Hull , RN  Blackpool     – 30.07.43

Samtlige ble Post Mortem tildelt St Olavsmedaljen m/ekegren , som tildeles for personlig innsats for Norge under krigen.

 

St Olavsmedaljen m/ekegren

Rett etter henrettelsene ble de henrettede lagt i kister og satt på lasteplanet på en tildekket tysk lastebil for senere å bli kjørt til Kalmerhuset hvor Gestapo hadde garasje. Blomberg hadde mottatt ordre om at de henrettede ikke skulle begraves, da en ikke ønsket demonstrasjoner ved gravene. Derfor skulle de senkes i sjøen og det ble bestemt at dette skulle gjøres samme kveld, hvorpå turen gikk til Gravdal hvor kistene ble overført til båt.
Turen gikk mot Korsfjorden og litt nord for øya Skorpo ble kistene sprengt på dypt vann.

 

Denne minnebautaen ble reist til minne om de henrettede i MTB 071 (Ulven leir) 
Fotograf: Magne Åhjem

 

 

 

Kalender

Januar 2022
M T O T F L S
1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30
31

facebook